Duellen
Vi utfordret to politisk aktive MFO-medlemmer til å svare på hvorfor de engasjerer seg på blå og rød side av den kulturelle valgkampen.
Den røde velgeren:
Mari Giske, MFO-medlem som velger rødgrønn regjering:
– Hvordan vil du berolige blågrønne kulturarbeidere som frykter en sosialistisk kulturpolitikk?
– Hvis de med «en sosialistisk kulturpolitikk» er redd for manglende
kunstnerisk frihet og en for sterk politisk styring av det kunstneriske,
må jeg bare si at de rødgrønne har ført en veldig bevisst politikk når
det gjelder å gi kunstnere og kulturarbeidere frie tøyler. Det som i
større grad vil begrense vår kunstneriske frihet og integritet er mangel
på penger, og siden vi med en blåblå, blågrønn eller blågulgrønn
regjering ikke lenger vil ha en forpliktende kulturpolitikk, vil vi med
stor sannsynlighet ende opp med et magrere og mindre fritt kulturliv.
– Hvilken kulturpolitisk sak er viktigst fra ditt ståsted?
– Nettopp det at politikerne forstår at kultur ikke bare er dekor og ren
underholdning i livet vårt, men selve innholdet – og at de dermed
skjønner hvor viktig det er å gi kulturen det spillerommet den trenger
for både å kunne favne bredt og også skape den største kunsten. Å
bevilge penger til kultur er litt som å bevilge penger til forskning.
Man må ha kvalifiserte instanser som kan vurdere potensialet hos de
ulike aktørene, men så må man la kunstnerne få jobbe, forske og prøve ut i fred. Noe vil ikke lykkes så godt, mens andre prosjekt vil utvikle seg til god, spennende kunst. Uten en forståelse for dette, blir vi nødt til å gå tilbake til de tidene markedskreftene styrte kulturlivet og kunstnerne enten måtte sikre seg at det de gjorde ble en bred publikumssuksess eller noe en privat aktør ville være villig til å investere i – eller så måtte man som kunstner være villig til å leve i ren fattigdom for å søke det optimale.
Den blå velgeren
Bjørgulv Borgundvaag, MFO-medlem som velger blå regjering:
– Hvordan vil du berolige rødgrønne kulturarbeidere som frykter en borgerlig kulturpolitikk?
– Et stort Høyre vil sikre et godt kulturbudsjett, men Høyre er også
opptatt av hvordan pengene styres og når ut, ikke bare hvor stort
budsjettet er. Kulturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå avdekker at
nesten all kulturbruk har gått ned de siste fire årene, til tross for
rekordstor økning i pengebruken (eneste unntak er opera og ballett som
har gått opp med én prosent).
Regjeringens kulturutredning har påpekt at målet om bedre levekår for
kunstnere ikke er oppfylt, og at mer av kulturmidlene må komme publikum
til gode. De har også avdekket at kostnadsveksten ved
kulturinstitusjonene er en strukturutfordring, og at institusjonene
trenger mer fleksibel drift og bedre samarbeid med det frie feltet.
Høyre har i flere år påpekt at den forholdsmessige fordelingen mellom
institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret selv om det
har vært store økninger i bevilgningene. Kulturmeldingen fra forrige
borgerlige regjering varslet et betydelig løft for kulturområdet, og
Høyre har støttet økningene i kulturbudsjettet, men har prioritert
frilansere og det frie feltet mer enn regjeringen. Høyre mener også at
det frie feltet må få utvikle seg fritt uten sjangerføringer, og at
nyskapingskriteriet for tildelingene fra Kulturrådet er problematisk og
bør fjernes.
– Hvilken kulturpolitisk sak er viktigst fra ditt ståsted?
– Å styrke det frie feltet slik at det blir enklere å være frilanser.