Tredje desember i år kom resultatene av den siste PISA-undersøkelsen. Igjen er det OECD som legger føringene for den norske utdanningsdebatten. Men skal en organisasjon som har økonomisk utvikling som hovedmål være den foretrukne rådgiveren for norske politikere? Må vi alltid legge ensidig vekt på ferdigheter som gir høy score i denne undersøkelsen, eller finnes det også andre verdier å se på? Det finnes andre undersøkelser, med like stort omfang, med til dels større dybde og bredde, som gir helt andre konklusjoner på hva som gir en god og effektiv skole. Lytt til fagfolk er mitt beste råd til skolepolitikerne.

Allerede i 2004 ble det i en UNSECO-undersøkelse gjort av professor Anne Bamford, ettertrykkelig slått fast at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen, og i dagens skole er det heldigvis mange lærere med solid kunstfaglig kompetanse. Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær, og mye bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag. Og de gir våre barn og unge en uvurderlig kulturell ballast, en ballast som etter min oppfatning er grunnleggende for å kunne bli et helt menneske og en god samfunnsborger.

Dessverre har bare rundt halvparten av de som underviser i estetiske fag i ungdomskolen kompetanse i de fagene de underviser. Dette er meget beklagelig, spesielt når undersøkelser slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit. Ikke bare er det sløsing med tid og penger å sette ufaglærte lærere til å undervise i kulturfag, det er også ødeleggende for barna. Barn og unge som får en negativ opplevelse med kulturundervisningen får ødelagt sin kreativitet og selvtillit, og trivselen i skolen blir mindre. Jeg arbeider derfor aktivt for at det skal settes et minstekrav til kompetanse for å få lov til å undervise i estetiske fag, på alle nivå i opplæringen.

I dagens allmennlærerutdanning er ingen estetiske fag obligatoriske. Det er veldig synd. For at skolen skal være i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper innenfor estetikk, kunst og kultur. Det må derfor skapes et mye større rom for estetikk i allmennlærerutdanningen. Undervisning i estetiske fag må styrkes, men det må også fokuseres mye sterkere på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen i alle fag i grunnopplæringen.

Så håper jeg at våre politikere vil ta med seg også det positive i årets PISA-resultater, for alt er ikke entydig negativ. Det har blitt mindre uro i klasserommet, og samhandlingen mellom elev og lærer er blitt bedre. Dessuten er ikke alt som ble fremstilt av kunnskapsministeren som store problemer og tilbakegang korrekt fremstilt. For de av oss som har litt matematikkbakgrunn var det rimelig enkelt å se at endringene var små, og tidvis også innenfor feilmarginene. Nå skal vi kanskje ikke være fornøyde med å stå på stedet hvil, men i forhold til de andre nordiske landene ligger vi godt an. For eksempel så presterer vi i Norge omtrent på samme nivå som før i matematikk, mens det spesielt i Sverige har vært en meget kraftig tilbakegang.

Det viktigste er uansett at våre politikere lytter til fagfolkene på området, at våre lærere gis tillit og får bruke tiden sin på forberedelser og på kontakt med elevene, at KS slutter å angripe lærernes arbeidstidsordninger og at vi bevarer den offentlige fellesskolen.

Hans Ole Rian, forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon