Orkestermusikere har en relativt høy alder når de får sin første faste jobb (se ramme). Kan framtiden bli slik at de ikke får jobbet lenge nok til å tjene opp full pensjon? I dag praktiserer fire orkestre særaldersgrense: Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), Oslo-Filharmonien (OFO) og Kringkastingsorkesteret (Kork) har 65-årsgrense. Trondheim Symfoniorkester (TSO) har 67-årsgrense. I de andre orkestrene kan musikerne stå til de er 70 år.

Å opprettholde særaldersgrenser for orkestermusikere blir en problemstilling i framtiden, hvis det viser seg at musikerne ikke har jobbet lenge nok til å tjene opp full pensjon når de må gå av. Det påpeker flere tillitsvalgte. Temaet kan komme opp på MFOs landsmøte i oktober.

Mellom 27 og 35 år

Vi har hentet inn tall på hva som er gjennomsnittsalderen for musikere som har fått fast orkesterjobb de siste fem årene. Musikere som har fått jobb i Kork holder høyest alder – 35 år. I BFO er gjennomsnittlig alder for nye ansatte 32 år, i SSO 29,5 år. Selv om ikke orkestrene har aldersstatistikk tilbake i tid, understreker flere at alderen på nyansatte ser ut til å være høyere enn før.

Dagfinn Rohde, tillitsvalgt i BFO, er likevel sterk tilhenger av å beholde særaldersgrensen på 65 år.

– Jeg ser på særaldersgrensen som et gode. Det er en form for seniorpolitikk, godt begrunnet i et krevende yrke. Det eneste argumentet for å oppheve aldersgrensen måtte være i solidaritet med orkestermusikere som har høyere aldersgrense, sier Rohde.

Uheldig med ulike regler

Flere påpeker at det er uheldig med ulike aldersgrenser i orkestrene i det samme landet. Erik Waldejer, oboist og en av to tillitsvalgte i SSO, ønsker ikke at MFO skal engasjere seg for særalder i orkestrene.

– Jeg synes ikke det skal være aldersgrense. At man skal diskvalifiseres på grunn av alder, det skjønner jeg ikke engang er lov!

Han var 33 år da han ble ansatt i SSO, og kan beholde jobben i tre år til. At han ikke får jobbet mange nok år til å opptjene full tjenestepensjon, er én ting. Enda mer dyptgripende er selve ønsket om å få spille i orkesteret.

– Særaldersgrense er utrolig trist for dem som ønsker å jobbe lenger. Etterpå ser vi at de som er gått av blir engasjert som vikar, fordi man ikke finner nye ansatte som er gode nok! Til dem som ikke holder koken, må vi tørre å være ærlige og si «nå er det ikke bra nok».

Rett og plikt

På MFOs nettverkskonferanse i fjor oppfordret Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet, tillitsvalgte til å sette i gang en debatt om særaldersgrenser i arbeidslivet. Særaldersgrenser er dyre, og alle de fire borgerlige partiene har tatt til orde for å gjøre noe med aldersgrensene i norsk arbeidsliv.

– Musikere må belage seg på at aldersgrenser kan bli endret, og det er lurt å være skodd for diskusjonen som vil komme, sier Fuglevaag.

Han synes det er vanskelig å gi råd, men mener et første skritt kan være å modernisere tolkningen av hva som er rett og plikt til å fratre en stilling.

– Å tenke nytt rundt dette vil være svært viktig for dem som ikke har jobbet lenge nok til å få full opptjening, sier han.

Ikke for å spare penger

– Aldersgrensene er fornuftige, og det synes jeg MFO også bør mene, sier Jan Koop, hovedtillitsvalgt i Operaen.

Aldersgrensene i Operaen er 41 år for dansere, 52 år for solister og 56 år for korsangere. I Operaorkestret er det ingen særaldersgrense.

– Ser du for deg at man kan heve aldersgrensene for å spare pensjonsutgifter?

– Hvis aldersgrensene skal heves må det være godt begrunnet, og ikke primært for å spare penger. Det kan være gode grunner for det, men det er alt for komplekst å si noe generelt om det. Det er store forskjeller på yrkesgruppene i Operaen som er berørt av aldersgrensene, det er sikkert forskjell på politi og brannmenn også, sier Koop.

Motsatte seg særalder i 1992

Mens særaldersgrensene i Operaen og i Forsvaret er bestemt av Stortinget, er aldersgrensene i orkestrene regulert av tariffavtaler. Da det ble etablert en ordning med tjenestepensjon for alle orkestermusikere i 1992, ble aldersgrensen på 65 år opprettholdt i orkestrene som tidligere hadde hatt tjenestepensjon i Statens pensjonskasse. I de øvrige orkestrene motsatte Musikerforbundet seg særalder på grunn av manglende opptjening. Forbundet ønsket ikke å tvinge noen til å gå ved 65 års alder.

– Aldersgrensene burde være de samme i alle orkestrene, men hva grensen skal være er jeg ikke sikker på, sier Einar Heier, tillitsvalgt i Trondheim symfoniorkester.

Etter en intern pensjonsreform for noen år siden, ble aldersgrensen i TSO satt til 67 år.

– Å sikre full opptjening er selvfølgelig ett argument for å oppheve aldersgrensen. Samtidig er det kunstneriske og faglige argumenter for å opprettholde særalder. Jeg synes dette er et vanskelig tema, sier Heier.

Må jobbe i 30 år

For å få full opptjening av tjenestepensjon må man være i jobb i 30 år. Musikerne som fikk tjenestepensjonsordning i 1992, vil først ha full opptjening i 2022. Nå er alle orkestrene under press om å endre pensjonsordningen, og gå over til innskuddspensjon.

– Dersom orkestrene innfører innskuddspensjon er vi nødt til å tenke annerledes om særaldersgrenser. Vi må sikre at musikerne får mulighet til å tjene opp nok pensjon, sier Marius Flatby, tillitsvalgt i Kork.

Han understreker at han synes særaldersgrenser og pensjonsordninger er komplekst.

– Ideelt sett bør det være en felles aldersgrense i alle orkestrene, og den bør være 65 år. Musikere jobber intenst og slitasjen er stor. Men dette er vanskelig materie. Det handler om økonomisk grunnlag i orkestrene. Operaens 450 millioner kroner i underskudd sier noe om hvor vanskelig det kan bli å opprettholde særaldersgrenser, sier han.