I Oscarsborgoperaen er det bare frilansmusikere i orkesteret. Ingen av musikerne i det nystartede Oslofjord Kammerfilharmoni har fast jobb som utøvere. De er enten i undervisningsstillinger eller livnærer seg som frilansere. Orkesteret er en reaksjon på at prosjektorkestre ofte fylles av musikere som har full jobb i statlig støttede symfoniorkestre.

– Vi er lei av at kulturrådsstøttede prosjektjobber går til dem som har hundre prosent utøverstilling fra før. Jeg reagerer sterkt på at musikere med fast jobb også tar jobber på frilansmarkedet, sier Bård Bosrup.

Han er cellist og administrator av Oslofjord Kammerfilharmoni. Orkesteret er blitt det faste ensemblet ved Oscarsborg-operaen i august hvert år – og er forbeholdt frilansere.

– Når jeg setter sammen ensemblet, er det frilansere som er førstevalget. Det er et viktig kriterium at musikerne jeg ringer ikke har fast jobb som utøvere, sier Bosrup.

Smart nyvinning

Publikum strømmer inn i borggården på Oscarsborg. Dirigent Terje Boye Hansen står ved scenen, klar til å gå inn i graven. Han er svært fornøyd med at det er et rent frilansorkester han skal dirigere gjennom Rigoletto.

– Oslofjord Kammerfilharmoni er en smart nyvinning! Jeg trenger ikke ta hensyn til prøvetider verken i KORK, Operaorkesteret eller i Oslo-filharmonien. Og hva ville jeg fått? Utslitte musikere, som har vært på jobb hele uka! utbryter Boye Hansen.

Han mener mange frilansere holder høy kvalitet.

– Jeg synes vi må få til ordninger så også disse får mulighet til å praktisere sin kunst. Institusjonsorkestre finansieres av staten og fylles opp av utenlandske musikere med høy musikerlønn. Da kan vi vel gå motsatt vei med prosjektorkestre og gi norske frilansere jobb! Det er bare rett og rimelig at staten setter noen regler for hvem som spiller i prosjektorkestre. Det er et rettferdighetsprinsipp, sier han.

Ber landsmøtet ta saken

Frilansere i regionlaget MFO Oslo, Akershus og Østfold har forslag til hvordan arbeidsmarkedet kan reguleres. De vil ha et krav om at halvparten av musikerne i et ensemble må være frilansere for å få offentlig støtte. Kravet skal gjelde for ensembler på mer enn ti musikere. Forslaget er nå levert som sak til landsmøtet i MFO, med ønske om at MFO tar standpunkt i spørsmålet.

– Tiden er kommet for å begrense institusjonsmusikere fra oppdrag, sier frilansbratsjist Einy Langmoen, som tidvis vikarierer i blant annet Oslo-filharmonien.

Hun har engasjert seg i problematikken og deltatt i diskusjoner i regionlaget.

– Støtteordningene er til for musikere utenfor institusjonene. Men flere av ensemblene som støttes av Kulturrådet, består av folk med hundre prosent utøverstilling. Det er urimelig at de som har utøverstillinger, og som allerede er kraftig subsidiert av staten, skal ta ytterligere med jobber, sier Einy Langmoen.

Denne kvelden tar hun plass i orkestergraven på Oscarsborg med førti andre musikere.

De beste musikerne

Et par pensjonerte musikere har fått plass i Oslofjord Kammerfilharmoni. Geir Tore Larsen, cellist og filharmoniker gjennom 41 år er en av dem.

– Prinsippet om at vi må gi frilansere jobb er jeg enig i, men jeg er likevel ikke så sikker på at det er riktig å regulere arbeidsmarkedet slik noen foreslår, sier han og kremter.

Da han var ansatt i Oslo-filharmonien, var han blant dem som tok ekstra spilleoppdrag.

– Enhver bør være fri til å gjøre det, sier han.

Men, kollegaene i Oslofjord Kammerfilharmoni med Einy Langmoen i spissen, er lei av at oratorier i kirkene og kulturrådsstøttede konserter spilles av folk som har jobb fra før.

– Hva er viktigst – at flest musikere får jobb eller at publikum hører de beste musikerne?

– Å gi publikum de beste musikerne, helt klart. Men det er ikke sikkert at musikerne som har en slitsom orkesteruke bak seg, leverer det beste oratoriet søndag kveld! sier hun.

– Hvem er de beste musikerne? Det er ikke nødvendigvis de som vinner prøvespill i et orkester, skyter Bård Bosrup inn.

– Musikere i undervisningsstillinger som engasjeres til et prosjekt, vil også ta jobb og penger fra en frilanser?

– Samlet sett er det likevel bedre for det norske musikklivet. Jeg er også sikker på at det i flere distrikter finnes lokale musikere og lærere som kan engasjeres, framfor at det hentes inn utøvende musikere fra hovedstaden, sier Langmoen.

– Ta vare på frilanserne

Einy Langmoen jobber for å få på beina et profesjonelt orkester i innlandet og har av den grunn vært nysgjerrig på hvilke ensembler som mottar støtte fra Kulturrådet.

– Frustrasjonen kom da jeg begynte å sjekke hvilke ensembler som får støtte, sier hun.

– Hvilke ensembler gjelder det?

– Jeg vil helst slippe å gi eksempler. Poenget er at det er fullt mulig å stable på beina ensembler som består av dyktige frilansere. Jeg mener det er et svært moderat krav at bare halvparten skal være frilansere, sier hun.

– Er det ensemblestøtten i Kulturrådet du reagerer på eller alle prosjekter som får støtte?

– Begge deler. Vi er særlig lei av at mange kirkejobber går til musikere med jobb i symfoniorkestre. Mange institusjonsmusikere engasjeres fordi det er praktisk for en som ikke organiserer konserter så ofte. Da er det lett å ringe en musiker i Oslo-filharmonien eller i KORK og be vedkommende samle noen, så er det fort gjort. Men hvis man anstrenger seg litt, kan man finne frilansere som gjør en like god jobb!

– Det kan bli tidkrevende hvis oppdragsgiver skal ta hensyn til hvor folk er ansatt?

– Det tar kanskje et par timer å samle et orkester, men dette har med innstilling å gjøre. Vi må få opp bevisstheten rundt frilansernes situasjon! Hvis du tilfeldigvis er vikar i et orkester når en forespørsel til prosjektjobb kommer, så blir du spurt, ellers er det ingen som husker på deg, mener Langmoen.

– Flere vil nok mene at det er drøyt å regulere arbeidsmarkedet slik regionlaget foreslår?

– Jeg har fått motbør på at dette er et «tulle-forslag». Hovedsaken nå er å lufte forslaget som en idé som landsmøtet kan diskutere, sier hun.

Einy Langmoen understreker at symfoniorkestrene trenger frilansere for å opprettholde virksomheten sin, og at det bør være en gjensidig interesse i å ta vare på frilanserne.

– Ingen opprettholder god standard som orkestermusiker ved å bli oppringt til to produksjoner i året. Og hva med alle de nye musikerne som utdannes? Vi trenger å tenke nytt, sier hun.