– Det vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å velge frilansere til spillejobber, sier hun.

Musikkultur skrev i forrige papirutgave om frilansere som ønsker å være førstevalget når spillejobber settes ut. Les også saken her. Frilansere i MFO har dessuten levert et forslag til landsmøtet som handler om å regulere arbeidsmarkedet, slik at institusjonsmusikere ikke tar jobber fra dem. Klarinettist Ingvill Hafskjold foreslår i stedet at det opprettes et frilansregister.

– Ofte er det slik at en musiker i et fast orkester får en sum penger for å booke folk til et orkesterprosjekt. Et frilansregister vil kunne gi en god pekepinn om hvem som er tilgjengelig i markedet og kan mane til en helhetstenkning rundt musikerskap, sier hun.

Hun mener dét er en bedre løsning enn å begrense arbeidsmarkedet med regelverk.

Forslag til landsmøtet

MFOs regionlag i Oslo, Akershus og Østfold mener det bør være et krav om at halvparten av musikerne i et ensemble må være frilansere for å få offentlig støtte. Kravet skal gjelde for ensembler på mer enn ti musikere. Forslaget er levert som sak til landsmøtet, med ønske om at MFO tar standpunkt til det.

– Forslagsstillerne definerer musikere i undervisningsstillinger som frilansere. Jeg synes heller ikke pedagoger bør favoriseres til spilleoppdrag. Mange utøvende frilansere har bevisst valgt bort undervisningsstilling, fordi det gjør det vanskeligere å holde seg faglig på høyden. De som har sikra seg, bør ikke prioriteres til oppdragene. Jeg oppfordrer alle oppdragsgivere til å satse på frilansere når prosjektjobber settes ut, sier Hafskjold.

Små marginer

Hafskjold har vært utøvende frilanser i tjue år og reiser mye for å fylle opp tiden med spillejobber. Hun vikarierer også en del i Kork.

– Vi ser jo hvem som får spillejobbene. Det går gjennom bekjentskaper. Det er ingen som bestrider det. Hovedsaken nå er å diskutere en best mulig løsning, slik at profesjonelle frilansere får nok spilleoppdrag, sier Hafskjold.

Hun synes det er prisverdig at dirigent Terje Boye Hansen tør å snakke om kvalitet på fast ansatte musikere og frilansere, slik han gjorde i artikkelen i Musikkultur.

– Mange frilansere ser på seg selv som annenrangs musikere og behandles noen ganger deretter. Men alle vet at det kan være marginer som avgjør om man får ansettelse i et orkester eller ikke, sier Hafskjold.

– Vil et register kunne si nok om kvaliteten på musikerne?

– Ja, hvis det inneholder nok informasjon, mener Hafskjold.

Kjempegod idé

Sanger og dirigent Kristin Groven Holmboe synes det er en kjempegod ide å opprette et frilansregister. Hun er selvstendig næringsdrivende og har vært frilanser gjennom tretti år. Som dirigent for blant annet Frogner kammerkor i Oslo er hun blant oppdragsgiverne som jevnlig hyrer musikere til prosjektjobber.

– Da jeg leste artikkelen i Musikkultur om frilansere som vil prioriteres til spillejobber, slo det meg at jeg selv ikke har hatt en bevisst strategi på hvem jeg har hyret. Jeg har nå bestemt meg for å se nøyere etter frilansere i markedet og bruke dem. Da ville det vært aktuelt å bruke et slikt register over frilansere. Det vil gjøre det mye lettere å se hvem som finnes i markedet og å få gode ideer til hvem som kan spørres, sier Holmboe.

Lar konsertmesteren velge

Høstens konsert gjennomføres uten orkester. Men da koret sang Mozarts requiem i fjor, ga Groven Holmboe bort oppdraget med å samle musikere. Hun bekrefter at det er en vanlig fremgangsmåte.

– Når jeg skal samle et orkester, går det alltid gjennom bekjentskap. Jeg begynner med å ringe én musiker som jeg vet vil være en god konsertmester og som jeg kan stole på. Vedkommende får i oppgave å hyre et ensemble for meg, og får en ekstra slant for det. Ofte blir det en god miks av fast ansatte orkestermusikere og frilansere, sier hun.

– Holder frilansere like høy kvalitet som fast ansatte?

– I aller høyeste grad! Det er veldig høyt nivå på frilansere, og det synes jeg det er en glede å kunne si, sier Kristin Groven Holmboe.

Bruker studenter

Terje Winge, kantor i Grorud menighet i Oslo, påpeker at det er mange ting som spiller inn når han plukker ut musikere til å medvirke på kirkemusikalske verk.

– Vanligvis er ensemblet en blanding av frilansere og musikere med fast jobb et eller annet sted. Flertallet er oftest musikere som ikke er frilansere, sier han.

Han pleier å plukke ut noen få musikere, gjerne gruppeledere, og overlater til dem å finne folk eller anbefale andre.

– Musikere har jo en viss tendens til å like å spille med folk de er vant til å spille med, så det er små og store spor i en diskusjon om hvem som engasjeres til jobb, sier han.

Winge synes det kan være vanskelig å bedømme hva slags musikalsk nivå den enkelte holder, når man ikke kjenner folk personlig. Derfor mener han det er en fordel å bruke bekjentskaper til å sette sammen et profesjonelt ensemble.

– Kontaktflaten jeg har er ikke så stor, dermed blir fast ansettelse i et symfoniorkester en kvalitetssikring. Det betyr ikke at frilansere ikke holder høyt nivå, men da er man mer overlatt til personlig kjennskap for å få det vurdert, sier Winge.

Han er flere ganger blitt minnet om at frilansere uten fast jobb trenger oppdragene. Samtidig har han prioritert å engasjere studenter fra Musikkhøgskolen, hvor han underviser.

– Det er også en gruppe musikere i markedet som trenger oppdrag og erfaring, sier han.

Han er likevel positiv til å bruke et register, dersom det opprettes.

– Ja, det vi være interessant. Da kan man lettere få oversikt over hvem som finnes.

MFO er positiv til register

Nestleder i MFO, Kristin Haagensen, er positiv til forslaget om å opprette et frilansregister på forbundets hjemmesider.

– Arbeidsutvalget i MFO har allerede drøftet dette og ble enig om å utrede tekniske løsninger og kostnader knyttet til etablering og drift. Dette er vi i gang med, men vi er ikke ferdige. Selv om vi er positive, må vi også se på hva det vil koste, sier Haagensen.

Forbundet har i dag ikke oversikt over hvem av medlemmene som er frilansere, blant annet fordi flere av medlemmene ikke melder inn hvilke arbeidsforhold de er i.

– Opprettelsen av et register og gyldigheten av det, vil avhenge av at frilanserne selv er flinke til å oppdatere informasjonen, og at det legges ut detaljerte opplysninger om sjanger og stil, sier hun.

Et annet spørsmål er om det skal være en form for terskel, slik at det bare er de «ekte frilanserne» som får stå i et register.

– Vi vet at mange kombinerer frilansvirksomhet med faste ansettelser. Hvor skal grensen gå for at man skal kunne stå i et register? Skal vedkommende arbeide minst 50 prosent frilans, eller skal alle som tar frilansoppdrag, inkludert musikere med hundre prosent ansettelse i orkester, kunne registrere seg for oppdrag? spør hun.

– Vil et register kunne si nok om musikernes kvaliteter?

– Det er jeg usikker på. I utgangspunktet kan bare et register si noe om utdannelse og bakgrunn i form av en kort CV. MFO kan ikke være garantist for kvaliteten på musikerne. En annen ting er kvaliteten på selve registeret. For at det skal bli attraktivt å bruke, må det jo være en viss mengde folk og utvalg på musikere som har registrert seg. Det bør for eksempel være mulig å finne en fiolinist både i Oslo og i Harstad. Disse, og flere andre spørsmål har vi ennå ikke fått gjennomdrøftet, sier Haagensen.

Les mer om frilansmusikere og økonomi:

Ingen vekst i honorar på ti år

Kulturrådet påvirker honorarene

Bør kunne miste offentlig støtte

Frilansere vil være førstevalget

Avviser negativ honorarutvikling

Ufrivillig dugnadsarbeid