Finansiering ved crowdfunding. Kan det være noe for musikkbransjen? Hva kan man få til og hva er egentlig crowdfunding?

– Crowdfunding er en ny måte å demokratisere innovasjon på. Den gjør det lettere å realisere en ide, sier daglig leder i Aalberg Audio, Aleksander Torstensen, og forklarer at man trenger en stor mengde fans for å finansiere noe på denne måten, men ikke én stor investor.

Aalberg Audio er i startfasen med å sette i gang storproduksjon av verdens første trådløst styrte effektpedal. Målet var å ha samlet inn 320 000 kroner innen 2. oktober. Da Musikkultur gikk i trykken en lite uke før, var målet ikke helt nådd.

Oppdatert 16.oktober: Crowdfundingen ble avsluttet uten å ha nådd målet. Alle pengene går tilbake til dem som har investert. Men pedalproduksjonen blir satt i gang likevel, ved hjelp av andre investorer.

Innsamling

Crowdfunding – folkefinansiering – er et fenomen som er muligjort av internett og ble en trend i USA i 2009. Det går ut på å lansere en ide eller et produkt og samle mange fans som er villige til å betale inn en sum på forhånd. Hvis de innsamlede midlene holder til å sette i gang prosjektet, vil de som har betalt penger få produktet når det er ferdig. Hvis ikke, får bidragsyterne pengene tilbake.

– Hos oss ligger midlene låst hos Paypal og vi får ingenting før vi har hele beløpet vi trenger. Hvis vi ikke oppnår det, går pengene automatisk tilbake til giverne. Giverne kan gi så mye de vil, og vi har tenkt slik at de som gir litt, får en t-skjorte, mens de som betaler et større beløp får produktet til en noe billigere penge når det er ferdigprodusert, sier Torstensen.

Effektpedaler

Aalberg Audio er lokalisert i Trondheim og første prototype på pedalen kom i 2010. De samarbeider blant annet med firmaet Nordic Semiconductor, som står for den trådløse teknologien i produktet.

– Datoen for avsluttingen av crowdfundingprosjektet sammenfaller med en kampanje hos Nordic Semiconductors. Det er viktig å holde bidragsyterne oppdatert og gi en følelse av utvikling. Det er også viktig å ha en deadline, både for vår del og kjøpernes del, sier Torstensen.

Back-up

– Jeg tror ikke crowdfunding passer for alle typer produkter. Det kan være utfordrende med for høy pris for da blir terskelen for høy for de som skal delta. Bidragsyterne må føle at de får noe igjen, sier Torstensen, og antyder at de har en back-up-plan dersom crowdfundingen ikke skulle virke helt etter planen.

– Siden dette er en såpass ny og uvant finansieringsmetode, så har vi selvfølgelig en reserveløsning. Vi lager et produkt som kunder gjerne vil både høre og føle på før de kjøper, og med en slik finansiering av produksjonen er jo ikke det mulig, sier Torstensen.

Finnes ikke oversikt

– I internasjonal sammenheng er ikke crowdfunding så nytt lenger og særlig i USA er fenomenet ganske innkjørt, sier professor Anne-Britt Gran ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI.

– Det finnes så langt jeg vet ikke noen oversikter over omfanget av og erfaringer med folkefinansiering i Norge. På BI har vi planer om å begynne å studere finansieringsformen mer systematisk neste år. Dette er en interessant måte å finansiere mange ulike prosjekter på, der internett og crowdfundingtjenester gjør arbeidet lettere, sier Gran.

Har potensial i Norge

– Foreløpig er dette ikke veldig utbredt i Norge, så jeg tror det har et betydelig potensial for både kunstnere og entreprenører. Særlig tror jeg dette egner seg i en tidlig fase, der man trenger overkommelig startkapital. I Norge finner man også en betydelig lokalpatriotisme og jeg har en hypotese om at dette kan egne seg på mindre steder med sterk lokal identitet. Det ser vi også i sponsormarkedet: det å sponse kulturen i lokalsamfunnet er viktig i Norge, aktivisering av det tette nettverket, venner, familie og bekjente, er viktig, sier Gran.

– Noen aktører snakker om at dette er «den nye oljen»?

– He, he, nei, jeg tror vi trenger mer krutt etter oljen enn crowdfunding, men at dette er en finansieringsform som kan supplere offentlige midler og andre private finansieringsformer, det tror jeg på. Resten må vi forske videre på, sier Gran.

Folkefinansiert musikk

Kan man finansiere musikk på denne måten? Ett eksempel på fullført crowdfunding er Joachim Nielsens STOPP! (siste skive fra graven). Den er et samarbeid mellom JEPS (Jokkes Eget Plateselskap), Nasjonalbiblioteket og plateforretningen Big Dipper. Det er sistnevnte som har stått for selve crowdfundingprosessen.

– Dette prosjektet har vært på tegnebrettet i flere år. Vi ønsket å ha med masse bilder, video- og lydopptak og det viste seg fort at bare trykkekostnadene ville komme på hundretusener av kroner, sier daglig leder i Big Dipper, Andreas Leine Jakobsen.

Lojale fans

– Det var egentlig ingen som var i en posisjon til å finansiere Jokke-boksen, derfor måtte vi involvere lojale fans. Det viste seg fort at folk ikke bare ville bidra med midler, men også med opptak, memorabilia, videoer og alt mulig. Innsamling av midler og informasjon til plata foregikk parallelt. Uten en slik dugnad fra fansen, ville ikke dette prosjektet vært mulig å gjennomføre. Dette har tatt tre år og har rett og slett vært en god, gammeldags kronerulling, sier Leine Jakobsen.

Skape blest

Crowdfunding handler ikke bare om pengeinnsamling.

– Det er viktig å skape blest og forventning. Bidragsyterne må holdes varme ved at vi slipper smakebiter og informasjon regelmessig. De må føle at de er en del av prosjektet. Markedet oversvømmes av musikk. Uetablerte artister som vil prøve seg på crowdfunding, må tilby noe spesielt og rett og slett være kreative. Norge er et lite marked hvor en ukjent vinylutgivelse selger i gjennomsnitt mellom 50 og 300 eksemplarer, sier Leine Jakobsen.

Passer dette for alle?

– Crowdfunding handler om å forstå verktøyet. Man må involvere de som er glade i bandet og for ni av ti prosjekter vil ikke dette funke. Musikkbransjen har i de senere år opplevd at det er blitt vanskeligere og vanskeligere å tjene penger på virksomheten. Som PR-kanal kan crowdfunding være bra, men det er nok ikke en løsning på den økonomiske utfordringen, sier Leine Jakobsen.