– Hvis du virkelig skal være streng, så kan ingenting erstatte et ekte tonehjulorgel, men i en del sammenhenger vil et substitutt gjøre nytte, sier Palle Wagnberg.

Vi har samlet ham og Brynjulf Blix, to av landets beste Hammond-kapasiteter, for å vurdere digitale versjoner. Begge eier originale Hammond-orgler og har spilt på dem hele livet.

– Uansett hvilken løsning man velger, ekte Hammond eller digitalt, så må man skru inn lyden. Hammond er et eget instrument med eget vokabular. Du må forstå dets egenskaper og skjønne hva du leter etter, sier Blix.

Fire modeller

Vi fikk låne med oss fire modeller: Nord C2D, Hammond XK-1C, Roland VR-09 og Studiologic Numa Organ 1. Nyere Numa Organ 2 var ikke tilgjengelig, men det er samme software i de to.

Prismessig er det stor forskjell på modellene. Nord C2D koster fire ganger så mye som Roland VR-09. Det er likevel interessant å se om lydforskjellene harmonerer med prisforskjellene. Vi konsentrerte oss om tonehjul/Hammond-lydene.

– Nord er den eneste med to manualer og det er viktig for ergonomi og god spillefølelse, sier Wagnberg.

– Den er dyr, men fungerer som reiseinstrument. En fordel er at man kan bruke en av manualene som MIDI-keyboard hvis ønskelig. Det sparer plass i et reiseoppsett, sier Blix.

Nord vs Numa

Når vi sammenlikner Nord og Numa Organ, de to dyreste modellene, er det ikke helt opplagt hvilken som er best. Det kommer an på hva man trenger og hvordan man liker å jobbe.

– I forhold til Nord, er Numa Organ i utgangspunktet noe røffere i lyden, sier Wagnberg.

– Ja, grunnlyden er litt annerledes, og du kan nok ikke gå like mye inn i menyen og jobbe med materien som du kan på Nord, sier Blix.

– Jeg liker Numas drawbars, de er nærmere et ekte Hammond. Chorusen er mer vibrato-aktig hos Numa enn hos Nord, sier Wagnberg.

– Ja, men chorusen er ikke dårlig selv om Nord simulerer det bedre.

På Nord er in- og outputs skrevet oppå slik at du kan se hvor du kobler kablene. På Numa Organ står det bakpå slik at du må vippe opp keyboardet for å se.

– Ingen stor sak, men det er upraktisk, sier Blix.

VIDEO: Hør Palle Wagnberg og Brynjulf Blix teste Nord og Numa Organ

Leslie

Akkurat som Hammond, er Leslie-varemerket blitt et begrep. Det er et stort høyttalerkabinett med roterende høyttalere som var ment å simulere pipeorgel. Det er i stedet blitt integrert inn i Hammond-lyden.

– Alle disse modellene er konstruert for å kunne fungere uten et slikt kabinett. De skal plugges rett i mikseren. Av disse fire er det bare Nord og Numa Organ som leveres med eget uttak for Leslie, sier Blix.

– Det kan fungere ganske bra å plugge rett i bordet, men jeg savner alltid den fysiske tilstedeværelsen av en Leslie, sier Wagnberg.

Roland

Roland er det rimeligste i testen.

– I og for seg mye lyd i en så liten sak, men dette er nok mer et keyboard enn en ren orgelsimulator, sier Wagnberg.

– Jeg kan tenke at denne vil funke ok i et keyboardoppsett, for her er det også piano, synth, trommer og slikt. Dessuten finnes det knapper som gjør deg i stand til å skru deg utenfor de typiske Hammond-parameterne. Men knappene er litt mystiske, sier Blix.

– Dette er den eneste modellen uten waterfall-tangenter. Den har i stedet vanlige synth-tangenter. Det er litt dumt, sier Wagnberg.

Hammond

Hammond-varemerket er blitt solgt inn og ut av forskjellige bedrifter og eies i dag av japanske Suzuki, som lager flere digitale varianter. Vi tok for oss XK-1C.

– Den er ganske tørr i lyden og jeg lurer også på om både Roland og Hammond har noe lavere output enn Nord og Numa Organ. Den låter ikke verst ved første ørekast, sier Blix.

– Alle modellene har god reverb, men på denne er det bare på og av, ingen nivåjustering. Hammond og Nord har, i tillegg til tonehjulorgel-lyder, også Farfisa-, Vox- og pipeorgel-lyder. Det har ikke Numa Organ eller Roland, sier Blix.

Hammond har også mange justeringsmuligheter inne i menyen. Blix lytter til de forskjellige Leslie-simuleringene og én detalj ved Hammonds modell skiller seg ut:

– Hør! Det skjer noe rart med forholdet mellom chorusvibrato og overdrive. Vibratoen skal ligge foran overdrive, slik at du hører mer vreng på selve vibratotoppene. Her er overdriven konstant og upåvirket av chorusvibratoen, det blir feil.

Prisforskjell

Siden det er så stor prisforskjell på modellene, må vi være forsiktige med å sammenligne epler og pærer. Det er ganske åpenbart at Roland, testens rimeligste, ikke har tatt mål av seg å gå Nord i næringen. Nord er den produsenten som tar Hammond-simuleringen helt ut, mens Numa Organ og Hammond ser ut til å ha kompromisset litt. Vi tenker da for eksempel på at ingen av dem har to manualer og bare én av de to har eget Leslie-uttak.

Oppsummering

Siden vi i denne testen kun har sett på Hammond-orgel-funksjonalitet, har vi sett bort fra andre aspekter som for eksempel Rolands piano, synth og trommedel, og eventuelle integreringer med DAWs og lignende.

– Det er chorus som er vanskelig, særlig i øvre registre. De fleste orgelsimulatorer funker ok når du bruker lys registrering, men de fleste sliter med den typiske jazz-hammondlyden, sier Wagnberg.

– Litt flåsete kan du si at alle simulatorer låter forskjellig, men ingen låter helt riktig, mens alle Hammond-orgler låter forskjellig, men alle låter riktig, sier Blix.

– Vi ville nok valgt Nord eller Numa Organ fordi de tilhører samme «univers». Mest trolig ville vi valgt Nord. Men det hører til historien at Nord er nesten dobbelt så dyr som Numa Organ og fire ganger så dyr som Roland, testen rimeligste.

Derfor er det viktig at brukeren på forhånd har definert sitt behov og sitt budsjett.