– Forskning på kulturfeltet har nesten ingen plass i Forskningsrådet. Det må vi gjøre noe med, påpekte professor Magne Espeland.

Forskning på kunstformidling til barn og unge sto i sentrum da Rikskonsertene, Scenekunstbruket og Nasjonalmuseet inviterte til flerfaglig konferanse 1. og 2. desember. Dette er første gang tre nasjonale kulturinstitusjoner har gått sammen om en slik konferanse. Interessen for konferansen har vært stor. Kanskje blir dette en årlig begivenhet.

– Forskning på kunst og kunstformidling til barn og unge har vokst betraktelig de siste 15 årene. Det er viktig at vi som arrangører går sammen om å legge til rette for å fortelle et større publikum om funnene forskningen gir, sier Anne Qvale, spesialrådgiver i Nasjonalmuseet.

Kunstens plass i skolen

Innleggene på konferansen kretset naturlig nok om kunstens og kunstnernes plass i skolen. Professor ved Høgskolen i Stord/Haugesund, Magne Espeland, oppsummerte den to dager lange konferansen slik:

– Kreativitet er et viktig begrep i politikken, men vi er ikke der i norsk skole i dag at vi ivaretar kreativiteten godt nok, sa Espeland.

Han framholdt samtidig at Norge er blant landene som satser på de estetiske fagene.

– Vi ligger blant de fem beste landene i verden. På topp ligger Finland, som også gjør det best i tradisjonelle skolefag, men det er det ikke så mange politikere som snakker om, påpekte han.

Suksessprosjektene

Blant forskningen som ble presentert på Nasjonalgalleriet i går var Kari Holdhus’ doktorgradsprosjekt om skolekonsertordningen. En egen artikkel om dette prosjektet vil bli lagt ut på musikkultur.no.

Gårsdagen bød for øvrig på et innblikk i arkitekten Vibeke Kirkebø Heggs undervisningsopplegg, som har ekspandert fra arkitektur til flere kunstarter. Danserne og koreografene Ine Coll Kjølmoen og Venke Marie Sortland fortalte om publikumsdeltakelse i deres danseprosjekter, og om hvordan de arbeider i nær dialog og interaksjon med skole og elever.