Norges musikkhøgskole og Stjernekamp
MENING: Studentene får verdifull kompetanse og erfaring gjennom å spille med profesjonelle musikere, som de gjorde i Stjernekamp, skriver NMH.
Forbundsleder i MFO Hans Ole Rian skriver i et åpent brev til flere utdanningsinstitusjoner om at de må hjelpe til å få en slutt på at kunststudenter jobber i sceneoppsetninger og tv-produksjoner uten å få betalt.
Vi kan bare svare på vegne av Norges musikkhøgskole (NMH):
NMH har et mål om å gi sine studenter gode og relevante utdanninger. Dette søker vi å oppnå gjennom realistiske opplæringsarenaer og tett kobling til det profesjonelle yrkeslivet – noe som også er i tråd med føringer fra både den forrige og den nåværende regjeringen.
NMH har alltid vært en aktør i det offentlige musikktilbudet, først og fremst gjennom opp mot 400 offentlige konserter pr år, der det i all hovedsak er studenter som medvirker, som en helt nødvendig del av sitt studium og uten honorar.
Vi mener det er viktig å bringe studentpresentasjoner ut av NMHs egne konsertsaler og over på andre arenaer. Det å gjennomføre en kunstnerisk prosess helt fram til en offentlig presentasjon innenfor realistiske rammer er en helt vesentlig del av læringsprosessen, det holder ikke å bare øve inn repertoaret.
Vi har ulike praksisordninger der studenter deltar i profesjonelle aktiviteter, for eksempel samarbeidsordninger med symfoniorkestre, der studenter deltar i profesjonelle produksjoner, under veiledning og som del av sitt studium.
Vi har eksamensordninger der studenter deltar som solister og dirigenter med profesjonelle orkestre i offentlige produksjoner, fortsatt uten honorar. Og en sjelden gang deltar studenter også i fjernsynsproduksjoner, fortsatt som del av sitt studium, under veiledning av kompetente lærere og uten honorar. Denne typen yrkespraksis er svært relevant og svært verdifull.
Dette er rett og slett en del av dagens utdanningsvirkelighet, og en helt nødvendig del, hvis NMH skal kunne tilby sine studenter utdanninger som er faglig og kvalitetsmessig på høyde og gjør dem i stand til å konkurrere i et internasjonalt arbeidsmarked.
Det å sette sammen et ensemble med studenter og noen få svært erfarne musikere, slik vi gjorde i storbandet som deltok i Stjernekamp, har vist seg å gi svært god læringseffekt. I alle slike situasjoner er det en selvfølge at de profesjonelle får betalt ordinært honorar, mens studenter som deltar i dette som en studieaktivitet ikke får betalt. Samtidig kan det være grunn til å understreke at vi alltid legger vekt på at slik studentdeltakelse skal ha et pedagogisk siktemål og være klart forankret i emnebeskrivelser og studieplaner. Det hender at vi engasjerer studenter (eller frilansere) til aktiviteter som ikke har et slikt pedagogisk siktemål, og da får de betalt for sin medvirkning.
NMH har, som Hans Ole Rian, omtanke for frilansmusikernes kår. Imidlertid må det gå an å se det viktige samspillet mellom utdanning og profesjonelt yrkesliv som en styrke for både utdanningen og profesjonen. Yrkesutøvere på høyt nivå krever studier på høyt nivå og studier på høyt nivå krever interaksjon med det profesjonelle yrkeslivet.
Og samtidig som studieaktiviteter noen ganger har en kvalitet som gjør at det kan oppleves som å konkurrere med og fortrenge frilansmusikere, er det også slik at Norges musikkhøgskoles studieaktiviteter bidrar til levebrødet for mange frilansere, både som lærere og som musikere.
Kjetil Solvik, studie- og FoU-sjef ved Norges musikkhøgskole
(Innlegget er en oppdatert versjon av et innlegg fra 2012 på ballade.no, red. anm.)
Les også Knut Riisnæs’ innlegg Stjernekampen og MFO