Kor er et av fagene det kan være vanskelig å gi en tilfredsstillende vurdering i. Nå må elevene inn på Fronter og spille inn stemmen sin, så både de og lærerne kan høre, sier Charlott-Renee Sandvik Clasén.

Hun er sangpedagog, dirigent og prosjektleder for Eurochoir ved Askim videregående skole. Eurochoir er et flerårig korutvekslingsprogram.

– Vi starta dette arbeidet før vi gikk inn i Eurochoir, som et ledd i å jobbe med digitale ferdigheter. Etter at vi ble med i utvekslingsprogrammet, har vi brukt det enda mer aktivt, og vi ser at det har ført til at nivået på elevene har gått opp. De som normalt slurver og ikke lærer stemmene, har nå lært seg repertoaret, forteller Charlott-Renee.

Deltakelsen i Eurochoir-prosjektet handler riktignok om mer enn kor, digitale ferdigheter og innstudering av repertoar.

– Vi har i en årrekke jobba for at elevene skal få en dypere forståelse for at de er en del av verdenssamfunnet, forklarer Charlott-Renee.

– Jeg kommer til å gråte

En formiddag i desember er elever og lærere fra Sir Bernard Lovell School i England og RSG Wiringherlant i Nederland samla i Askim for å ferdigstille programmet til konserten i Askim kirke. Forberedelsene starta riktignok lenge før de kom hit, gjennom øvelser på de respektive skolene, over Skype, og via kontakt på Facebook.

– Vi oppretta en egen Facebook-gruppe for prosjektet, men den blei ikke brukt. Elevene lagde raskt sin egen. Mye av kontakten dem imellom har gått utenom lærerne, på sosiale medier, forteller Charlott-Renee.

– Har dere fått mange nye venner?

– Ja!

Mirjam Kempe, Anique van Wieren og Simone van de Zande fra Nederland sitter sammen med Anders Strengen Larsen inne på personalrommet på Askim videregående skole. Snart er det generalprøve til kveldens konsert. I morgen bærer det hjem for nederlenderne.

– Jeg gruer meg, sier Simone.

– Jeg kommer til å gråte, supplerer Anique.

– Jeg håper det snør så mye at vi ikke kommer oss hjem, konkluderer Mirjam, som innrømmer å være litt skuffa over den snøfattige innlandsvinteren.

Kulturelle forskjeller på timeplanen

Eurochoir-prosjektet er toårig, og elevene som er med er fra 15 til 18 år. Under samlingene bor ungdommene hos vertsfamilier, og hver elev er «fadder» for en elev fra et annet land.

Musikklinjeelevene fra Askim går nå i tredje klasse, men alle trinnene er involvert i prosjektet.

– Vi prøver å inkludere alle elevene våre. Årets andreklasse har arrangert til prosjektet. Ellers er hele musikklinjekoret med på inn¿øving av deler av repertoaret, som vi igjen bruker på våre egne konserter. Faget musikk i perspektiv er også blitt brukt til å skrive presentasjoner av komponistene og faget korledelse er integrert, forteller Charlott-Renee.

Elevene fra England og Nederland spesialiserer seg ikke innen musikk.

– Én av utfordringene er at elevene har ulikt nivå og at det er ulike måter å jobbe på. Målet til den nederlandske skolen da de gikk inn i prosjektet var å starte et skolekor. De sleit med besetningen, nå har de doblet antallet kormedlemmer, forteller Charlott-Renee.

For eleven Anders er korfaget en fast del av timeplanen på musikklinja.

– Men det som er annerledes med Eurochoir er at undervisningen foregår på engelsk. Og så har jeg lagt merke til at lærerne underviser på ulike måter. Vi er ikke så strenge her i Norge. Det finnes forskjellige måter å komme fram til samme mål på, sier Anders.

Elevene trekker fram samholdet som har utvikla seg gjennom korarbeidet, ikke bare på tvers av landene, men også innad i gruppene.

– Jeg tror til og med vi nederlenderne har kommet nærmere hverandre, sier Anique, og avslører at prosjektet også har avstedkommet et og annet kjærestepar.

Vil søke igjen

Charlott-Renée kjenner igjen Anders sin beskrivelse av de kulturelle forskjellene mellom landenes pedagogiske tradisjoner.

– Det er en helt annen lærer-elev-kultur i for eksempel England. Elevene på musikklinja skal kunne reflektere over metodene vi bruker, og blir ekstra utfordret på dette i møtet med andre læringskulturer. Dette er noe de kan vokse på, sier Charlott-Renee.

En utfordring for lærerstaben har vært å koordinere et prosjekt der de fleste involverte er deltidsansatte. Men det har likevel ikke skremt Charlott-Renee fra å ville gå på en ny prosjektperiode.

– Vi har snakka om å søke på nytt, med et nytt kull elever.

Avslutningen på prosjektet markeres med en konsert i Wieringerwerf i Nederland nå i mars.

↔marte@musikkultur.no