Til sammen har 1755 skolebarn vært med på å lage nesten åtte timer ny musikk. Oppslutningen om den nye nasjonale satsningen for musikkfaget – Veslefrikk – er langt høyere enn forventet.

– Vi fikk inn så mange bidrag at juryen måtte utvides for å ha kapasitet til å gå gjennom alle bidragene. 247 komposisjoner er sendt inn til Veslefrikk-prisen, sier Eldar Skjørten, initiativtaker og prosjektleder for den nye nasjonale satsningen Veslefrikk.

Veslefrikk-metoden og Veslefrikk-prisen ble lansert i høst som nytt verktøy for å jobbe med komposisjon i musikkfaget, og Eldar Skjørten, som selv er faglærer ved Eiksmarka skole i Bærum, er begeistret over at så mange har latt seg inspirere av materiellet.

– Dette viser at det å komponere er en engasjerende innfallsvinkel til å jobbe med musikalske og kunstneriske prosesser. Skolene har rett og slett gjort en fantastisk innsats. Samtidig skal vi ikke underslå at materialet som er sendt inn også viser at en del føler at de er på utrygg grunn. Mange skriver at det var vanskelig å få det «fint». Her har vi en jobb å gjøre med å bygge kompetanse hos lærerne, sier Skjørten.

Randi Brudal, musikklærer ved Hosle skole i Bærum, er en av dem som har tatt i bruk komposisjonsmetoden.

– Opplegget gjør det mye enklere å arbeide med komposisjon i musikktimene. Og så er det motiverende for elevene å kunne sende inn bidragene sine til en jury, sier hun.

Veslefrikk-prisen skal oppmuntre til skapende musikkarbeid, og premien er en reise til Oslo for hele klassen, og en drømmedag med KORK i Store studio, der de får spille sin egenkomponerte musikk. Prisvinneren avsløres 20. mars.

Musikk om lykke

På Hosle skole er elevene i innspurten med komposisjonene sine, når Musikkultur er på besøk. Det er en uke igjen til fristen, til lydfil og rapport skal være klart. En jentegruppe har funnet seg et hjørne i en gang på skolen og jobber iherdig med å få ferdig komposisjonen.

Akkurat nå står de fast. Helena foreslår at de kan høre på en sang, kanskje de kan få noen ideer? Og høre hvilke instrumenter andre popartister bruker?

– Vi skulle hatt med piano, sukker Amanda, med en tromme mellom knærne.

Da jentene begynte å jobbe med komposisjonen, bestemte de seg for å lage musikk om lykke. De prøvde forskjellige instrumenter, hva som kunne passe. Nå har de valgt gitar, klokkespill, tromme, blokkfløyte, pepperkvern, marakas og egg, og Victoria gjør tapre forsøk på å få godlyd i fløyta.

Nå prøver de å huske hva de komponerte for en uke siden, og må høre på opptaket på telefonen.

– Hva er vanskeligst med komponering?

– Å bli enige! kommer det unisont.

Usikre lærere

Læreplanen i musikk beskriver tre hovedområder. Elevene skal musisere, komponere og lytte. På sjette trinn er et av kompetansemålene at elevene skal «lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene».

– Mange musikklærere opplever denne delen av musikkfaget som vanskelig og er faglig usikre på hvordan det kan gjøres. Enten hopper de over det, eller så gjør de det i en form som mange ikke vil kalle komponering. Jeg har ønsket å bringe kompetansen opp et nivå, sier Skjørten, som treffer mange lærere gjennom foredragsvirksomhet.

Han mener det ikke trenger å være så avansert å komponere musikk.

– Elevene skriver ikke noter, men utforsker lyder og spiller musikk. De plukker ut det de vil bruke i komposisjonen og noterer det de lager i grafisk notasjon, forteller han.

– Hvorfor er det så viktig at skolebarn lærer å komponere?

– Når vi komponerer, leter vi med ørene. Vi sorterer i kaos og skaper mening. Og vi øver oss i kreativitet, i å lage noe, og stå frem med det. Musikalsk handler komponering om å åpne ørene og skylappene for hva som er musikk, sier han.

Mat og livet i jungelen

Første trinn i metoden handler om å velge tema, hva musikken skal handle om. Elevene på Hosle skole har endt opp med å lage musikk om livet i jungelen, om mat, vennskap, lykke og jenteliv.

En av gruppene øver på bidraget sitt: «Velkommen til restauranten vår. Hva vil du ha? Boller eller biff?» rapper en av guttene, mens en annen plinger forsiktig på et triangel. Plastrør, bøtte og tamburin er også tatt i bruk.

– Det er skikkelig gøy å finne på sanger og bruke fantasi, sier Henrik.

Læreren er blitt overrasket over hva elevene kan få til når de slippes løs.

– Vi har jobbet med komponering før, men da har det vært mer lærerstyrt. Med denne metoden har elevene fått jobbe friere. Det er veldig bra at det tilrettelegges for komponering i skolen, for det er veldig gøy og utviklende, sier Randi Brudal.

Noen har slitt

Det er ikke fritt for at det blir litt støy også.

– Jeg har nok vært litt redd for kaoset det kunne medføre. Men det gjelder å tørre å sette i gang og ikke være redd for lyden, sier hun og smiler.

I timene har de sett videosnutter sammen om komposisjonsprosessen før de har gått i grupper.

– Selv om det nye opplegget gjør det lettere å sette i gang, utelukker det ikke behovet for faglærte musikklærere som vet hvordan man underviser og som vil gjøre det, understreker Brudal.

Hun går til en av gruppene, som lenge sleit med å få til noe. Nå har de et nesten ferdig musikkstykke å spille for henne.

Jentene spiller stykket, med gitar, klokkespill og marakas. Det er triste lyder og melodi.

– Musikken er trist i begynnelsen, det er fordi den handler om en ny jente som står alene i skolegården. Hun blir utestengt av sjefen i den populære gjengen som styrer, forteller Amalie og forklarer at de skal ha med en krangel midt i musikkstykket.

– Den delen skal bli litt mer rocka med trommer og tempo, sier hun oppglødd.

20. mars blir det klart hvem som vinner prisen. Arrangementet i Store studio kan strømmes på nett.