Sangpedagog Kjersti Wiik, som underviser 70 elever i Lindås kommune i Hordaland, opplever at svært få oppsøker sangpedagog for å synge klassisk eller tradisjonelt vise- og fellessangrepertoar. De vil alle synge hiter og aller helst All of me med John Legend, som ble strømmet mest i fjor. Nå er hun urolig for utviklingen i sangfaget på hennes kant av landet, hvor hun har undervist i tjue år.

– Sangtimene kan lett bli som en jukeboks, der en putter på en penge og velger en sang, og neste uke er det noen nytt, sier hun.

Hun påpeker at sangpedagoger i dag må være teknisk og musikkmessig oppdatert på en helt annen måte enn for ti år siden, for tilstrømmingen av musikk er enorm.

– De gamle visebøkene og folketonene kan oppleves gørr kjedelige i møte med artister som fremfører fengende toner via påkostede musikkvideoer, sier Wiik.

Sanginteressen øker

Sanginteressen er økende mange steder i landet, spesielt i de større byene. I Trondheim kulturskole er det 30 prosent flere elever på sang enn for ti år siden. Selv om elevkapasiteten har økt i perioden, er økningen på sang langt høyere enn økningen i totalt elevantall.

– Det er en klar tendens at sang er populært. Men i sangopplegget vi tilbyr er det en bevisst strategi hos lærerne å være innom flere stilarter. Lærerne sier de opplever elevene som åpne for sjanger og ulik stemmebruk, det kan ha sammenheng med at lærerne selv har bred bakgrunn og behersker og viser interesse for flere sjangre, sier rektor Vidar Hjemås.

I Oslo musikk- og kulturskole er det også svært god tilstrømning til sang. Rektor Olav Kjøk tror det kommer av at både TV-program og sanglærere rekrutterer bra.

– Hos oss kan elevene velge sangdisiplin, klassisk, rytmisk eller singer-song-write. Tilbudet klassisk sang har flest elever hos oss, sier Kjøk.

Motivasjon til å synge

På kulturskolen i Lindås, hvor Wiik underviser, er det stor pågang for å få sangtimer. I dag venter 27 personer på å få plass på sang, det er flere enn for ti år siden, bekrefter skolen.

– Mange har en enorm motivasjon til å synge, bli bedre, utvikle seg stemmemessig, men det uroer meg at den yngre generasjonens repertoarvalg kan gi oss en stor utfordring i å bære sangskatten og den norske kulturarven videre, vi synger jo heller ikke så mye sammen lenger, sier Wiik, selv utdannet klassisk sanger fra Griegakademiet og fra musikklærerutdanningen ved Bergen lærerhøgskole.

Hun lurer på hvordan man kan få ungdommer til å tenne på å synge klassisk og folkemusikk, til å ta fatt i den gamle sangtradisjonen.

– De aller fleste unge mellom 10 og 17 år ser på viser og salmer som utdatert og uinteressant, det inneholder ikke det språket de forstår. Jeg synes det er trist. Av mine 70 elever er det kanskje halvparten som er interessert i å synge ei vise, en salme eller en arie, sier Wiik og spør:

– Hva gjør pedagoger når klassisk musikk og folkemusikk ikke blir sett på som interessant? Hva gjør vi for å eksponere ungdom for dette repertoaret? I dag er det Youtube som blir avgjørende for musikksmaken til ungdommene.

Selv forsøker hun å imøtekomme elevenes ønsker, men blander det med annet tradisjonelt stoff. Hun kommer med en gammel julesang, eleven med en Mariah Carey-låt.

– Det kan godt være at vi pedagoger ikke er tøffe nok til å si: Du velger en sang og jeg én. Eleven skal lære noe, samtidig som motivasjonen opprettholdes. Kanskje er vi redd for å miste kunder, eller bli mislikt som lærer. Men vi har et ansvar i å bringe sangfaget videre. Hvis ikke, lurer jeg veldig på hvilke allsanger den yngre generasjonen kommer til å synge på gamlehjemmet? Kommer de til å sitte med hver sin PC og synge hitene fra de var unge?