Saksofonisten hadde en intensjonsavtale med jazzklubben Fasching i Stockholm om å spille med prosjektet Tribute to Mingus, da beskjeden kom:

– Jazzklubben hadde ikke oppfylt Kulturrådets mål om 40 prosent kvinner på scenen. De kunne derfor ikke booke bandet mitt, forteller Petter Wettre.

Statens kulturråd i Sverige gikk i februar ut med at målet om kvinneandel på landets scener skulle ligge på 40 prosent. Jazzklubben Fasching mista deler av den statlige støtten som følge av at de ikke klarte å nå dette målet.

Etter en dialog mellom Kulturrådet og organisasjonen Svensk Jazz er kvinneandelskravet blitt nedjustert til 25 prosent for 2015.

Fasching har nå inngått en avtale med Petter Wettre. Tribute to Mingus skal spilles for stockholmspublikummet i november.

– Med de nye justerte målene er det ikke lenger noe problem for Fasching. Vi har arbeidet aktivt med dette spørsmålet i mange år. I 2014 hadde vi 25 prosent kvinner på scenen, og i år kommer andelen til å ligge på nærmere 30 prosent, forteller Lena Åberg Frisk, direktør i Fasching, i en e-post.

Hun synes det er positivt at Kulturrådet setter mål for kvinneandel på Sveriges scener.

– Dialogen med rådet har vært god, men det er synd at de rakk å senke deler av støtten uten forvarsel før dialogen kom i gang, sier hun.

Skeptisk til kvotering

Petter Wettre synes lite om kvoteringa.

– Jeg har full forståelse for kvotering til styrer og andre deler av arbeidslivet, men kvotering til scenen er jeg ikke for, sier han, og utdyper:

– Kulturrådet bør ikke legge føringer for hva publikum får høre, det blir nærmest en «statsjazz». Det er få kvinner som spiller jazz, få som passer inn i den settinga jeg jobber i, og av de få er det få jeg synes er bra. Jeg må ha rett til å bestemme hvem som skal spille i mitt band, sier Wettre.

På Facebook har kvoteringssaken blitt bredt debattert. Wettres syn støttes her av mange musikere.

Må begrunne lav kvinneandel

Den skjeve kjønnsbalansen er ikke snudd over natta, mener Wettre. Det er Magnus Thuvesson, styreleder i Svensk Jazz, enig i. Svensk Jazz organiserer musikere, jazzklubber, festivaler og arrangører innen jazzfeltet.

– Spørsmålet om kvinneandel er blitt en stor sak her. Det Kulturrådet ønsker er at de arrangørene som har færre enn 40 prosent kvinner på scenen skal begrunne hvorfor tallet er så lavt, og samtidig forklare hvordan de skal heve andelen, forklarer Thuvesson.

Han påpeker at Kulturrådet aldri har satt noe krav om 40 prosent kvinneandel i musikklivet, men at dette er et mål. Det langsiktige målet er full likestilling.

– Det har vært litt ullent formulert, og jeg mistenker at det har vært bevisst fra Kulturrådets side, sier Thuvesson, som samtidig understreker at Svensk Jazz deler rådets ønske om å oppnå kjønnsbalanse.

Men foreløpig er kun om lag 20 prosent av Sveriges jazzmusikere kvinner.

– Det vi oppfatta som mer eller mindre et krav på 40 prosent tror jeg ville ha virka kontraproduktivt. Mange arrangører ville ha argumentert med at man ikke oppnår kvalitet. Jeg tror en kvinneandel på 25 prosent er et passelig nivå nå. Vi vil endre virkeligheten på lang sikt, og vi tror dette vil være med på å bidra til endring, sier Thuvesson.

– Flere må bidra

Lena Åberg Frisk mener at det ikke bare er arrangørene som må bidra til at antallet kvinnelige jazzmusikere blir flere.

– Da Kungliga Musikhögskolans storband opptrådte under en stipendutdeling nylig var det kun menn i orkesteret. Om vi ikke har utdanningsinstitusjonene og de store orkestrene med oss, er det ikke mye vi kan gjøre. Hvis vi tvinges til å ha 40 prosent kvinner på scenen, er det flere av de store ensemblene vi ikke kan presentere, ettersom det vil «ødelegge» statistikken. Vi måtte også ha skapt ensembler med en høy andel kvinner.

– Hva mener dere er et realistisk mål for kvinneandel og hva bør målet være på lang sikt?

– I dag er 25 prosent en utfordring for mange små arrangører på mindre steder, så det er rimelig at tallet ikke er høyere. På sikt er det selvsagt at minst 40 prosent er målet, sier Åberg Frisk.

– Burde ikke være så skummelt

MFO mener kvotering er et godt virkemiddel for å utjevne ubalanse.

– Kvotering har vist seg å virke på mange områder. I Norge har blant annet Rikskonsertene et eget internt mål om 40 prosent kvinner på turné i sesongen 2015/16, og under Bylarm i år hadde programsjef Joakim Haugland bevisst valgt en overvekt av kvinner til å sitte i demojuryen. Det burde ikke være så skummelt å begynne å vurdere slike virkemidler, sier informasjonsansvarlig i MFO, Erica Berthelsen.

Samtidig understreker hun at det ikke hjelper å ta tak i bare én del av bransjen.

– Det at utdanningsinstitusjonene har et ansvar er et viktig og godt poeng. Jeg forstår også problemstillingen man møter i Sverige; når ubalansen er stor kan man ikke sette et urealistisk høyt mål for å nå balanse. Hvis det norske Kulturrådet skulle gjort noe tilsvarende, måtte de ha gått i dialog med bransjen om hvilket mål som er realistisk, sier Berthelsen.