Å sette opp Don Giovanni uten en eneste norsk solist, er helt vilt, sier Henrik Engelsviken.

Han gir Bergen Nasjonale Opera massiv kritikk for ikke å være «nasjonal».

– Det burde ligge i mandatet til en operasjef å engasjere landets egne sangere. Det er lett å hente inn sangere fra utlandet, det kan hvem som helst gjøre. Men å bygge opp en opera som er bærekraftig, det krever mer, sier Henrik Engelsviken, fast ansatt tenorsolist ved Den Norske Opera & Ballett.

Norske sangere kritiserer Bergen Nasjonale Opera for ikke å engasjere norske sangere i stor nok grad. Spesielt er det Don Giovanni som har opprørt sangermiljøet. Mozart-operaen ble spilt i mars uten en eneste norsk solist på laget.

– Det skremmer meg. Det er misforstått at sangere i andre land er så mye dyktigere enn norske frilansere. Jeg kan nevne fem norske barytoner som kunne gjort Don Giovanni, og seks som kunne sunget Masetto. Ti norske sopraner kunne gjort Zerlina. Alle rollene kunne vært fylt av nordmenn! poengterer Engelsviken og legger til:

– Ingen andre norske operakompanier driver på den måten, verken operaen i Kristiansund eller operaen i Østfold. I tillegg kaller operaen i Bergen seg for nasjonal, sier Engelsviken.

Flest små roller

– Vi vet at noen norske sangere stiller spørsmål ved castingen av Don Giovanni. Vi prøver alltid å finne sangeren som passer best for rollen, og det er et stort puslespill. I denne produksjonen ønsket vi oss spesifikt Hanna Husahr som Zerlina, og var derfor svært glad da hun takket ja. Vi prøvde å finne en norsk, ung Masetto, men vi fikk det ikke til å passe, sier Kristin Øygarden, kommunikasjonsrådgiver i Bergen Nasjonale Opera (BNO).

Hun understreker at kompaniet har hatt flere avlysninger av kjente norske navn de siste sesongene, og at dersom de hadde fått viljen sin, hadde tallene på norske sangere vært noe høyere.

Musikkultur har fått en oversikt over hvem som har hatt roller i produksjonene i BNO fra 2010 og frem til nå. Opptellingen av sangere fra 2010 viser at 43 prosent er norske eller bosatt i Norge. Fra sesongen 2013 og til nå er andelen norske sangere nede i 32 prosent. Deler man rollene inn i A, B- og C-roller etter hvor viktig rollen er, blir det tydelig at norske sangere får flest små roller (se ramme).

Norske produksjoner som Påske (2014), Et nytt rekviem (2011), Hyper Musikal (2011), og Alt om min familie (2014) trekker opp snittet for bruk av norske sangere. Det er i disse produksjonene norske sangere har hatt flest roller.

Færrest i tradisjonelle operaer

– Jeg forstår at norske sangere reagerer, sier Anne-Lise Sollied-Allemano, professor i sang ved Universitetet i Tromsø.

I de tradisjonelle operaene som har vært spilt i Bergen Nasjonale Opera, er antallet norske sangere lavt: I Aida (2014) var det én norsk solist av åtte. I Fidelio (2013) var det to norske solister av syv. De sang A- rollen Marzelline og B-rollen Jaquino. I Gullhanen (2014) var én av ni solister norske, vedkommende sang en C-rolle. I La Traviata (2010), og i La Bohème (2010), var om lag halvparten av solistene norske sangere. Dette var produksjoner som var programmert før Mary Miller ble operasjef samme år.

– Selv om Bergen Nasjonale Opera fremmer norske moderne operaproduksjoner, bør norske sangere også tas inn i standardverkene. Det er synd at norske sangere ikke opplever at det å være norsk gir dem et fortrinn. Det har vært et stort generasjonsskifte de siste tiårene. Norge produserer langt flere og mer kompetente og spesialiserte sangere som står høyt i kurs, sier Sollied-Allemano.

Professoren mener det bør være «en misjon» å ivareta de som utdanner seg i dette landet.

– Der synes jeg operasjefen i Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) går foran som et godt eksempel. NOSO ønsker at operaproduksjonene er en rugekasse for norske talenter, sier Sollid-Allemano og tilføyer:

– Det bør også diskuteres politisk om det er viktig at operaene utenfor Oslo holder samme nivå som lagene i Den Norske Opera & Ballett.

Norske sangere har avlyst

Oversikten fra Bergen Nasjonale Opera viser at det i Marco Polo (2013) og Stemmer (2014) ikke var norske sangere, heller ikke i Xerxes (2012) som var innkjøpt fra Tyskland.

Operasjef Mary Miller fastholder at Bergen Nasjonale Opera engasjerer 15-20 norske frilanssangere i snitt for hver produksjon, medregnet rollene som synges av Edvard Grieg Kor.

– Ved flere anledninger har vi spurt norske sangere, men de har ikke vært tilgjengelige eller har avlyst på grunn av mer lukrative engasjementer, sier Miller.

– Er sangernes nasjonalitet relevant for dere?

– Opera er en utpreget internasjonal kunstart. Vi er «nasjonal» ved at vi holder et høyt nivå, og representerer Norge internasjonalt. Vi er ikke «nasjonal» på den måten at alt vi gjør er norsk. Vårt mål er først og fremst å produsere opera på et høyest mulig internasjonalt nivå. Norge er et lite land, og det er et begrenset antall norske sangere som holder internasjonalt nivå, i den forstand at de blir booket til hovedroller også utenfor Norge. Men de finnes, og i løpet av de siste to årene har vi forespurt ni norske sangere til hovedroller uten å lykkes med å få det til av ulike årsaker som engasjement i utlandet og graviditet, sier Miller.

– En forpliktelse

Henrik Engelsviken mener operahusene og kompaniene i Norge har en stor forpliktelse til å forsøke å bruke norske sangere.

– Vi skal ikke bli provinsielle, men heller ikke rotløse. Det er her operaen har sitt publikum, og det er her staten påkoster norske sangere utdannelse, sier Engelsviken.

Han kan ikke forstå at det skal være rimeligere å invitere solister fra lavkostland, dersom det er motivasjonen.

Kommunikasjonsrådgiveren i BNO avviser at det er økonomiske motiver for valg av solister.

– Den som leverer best skal få rollen. Når det hevdes at det bør være et fortrinn å være norsk er det helt klart i strid med diskrimineringsloven, sier Øygarden.

Operasjef Pål Scott Hagen i Opera Østfold synes det er vanskelig å ha prinsipielle holdninger til hvilken nasjonalitet solister bør ha.

– Orkestrene ansetter den som vinner prøvespillet uavhengig av nasjonalitet, og det undrer meg at det skal være annerledes for operakompanier. Det er kvalitet vi lever av, sier Hagen.

Opera Østfold inviterer til prøvesang foran hver store hovedsatsning. Ved forrige runde ble 60 av 80 søkere innkalt til audition, det var sangere hovedsakelig fra Skandinavia.

– Vi ønsker en sammensetning av ulike nasjonaliteter blant sangere. Hvis vi ikke finner kandidaten vi er på jakt etter går vi selv ut og leter, sier han.

– Operaene i Oslo og Bergen har andre krav til produksjonene enn det vi har. De har også et høyere ambisjonsnivå med tanke på å bygge internasjonale nettverk enn det et mindre operaselskap har ressurser til, sier han.