– Dette er politikk, rett og slett. Det er ikke så mye annet vi kan gjøre enn å akseptere det. Regjeringen har valgt å gjøre kuttene på kultursiden, sier direktør i Rikskonsertene, Turid Birkeland.

– Kultur ikke prioritert

Rikskonsertene har siden 2012 hatt et prosjekt i favelaene i Rio-området, blant annet for å styrke instrumentalopplæringen og den kulturelle infrastrukturen. Dette prosjektet er nå avsluttet og den planlagte utvidelsen blir ikke noe av.

– Vi planla en utvidelse lenger sør, i områdene rundt Sao Paolo. Flere organisasjoner var involvert. Det eneste halmstrået vi nå holder fast ved er at forberedelsene til prosjektet har ført mennesker sammen, mennesker som ellers ikke ville ha møtt hverandre. Vi håper at det kan komme noe ut av det, sier Birkeland.

Mye tid og ressurser er investert i prosjektet.

– Både vi og samarbeidspartnerne våre er selvsagt veldig lei oss for at prosjektet ikke kommer i gang, selv om vi har forståelse for hvorfor det blir sånn. Jeg har heller ikke inntrykk av at noen i departementet er glad for dette, men det handler om politiske prioriteringer, sier Birkeland, og legger til:

– Det er helt åpenbart at etter regjeringsskiftet er ikke kultur en prioritert del av Utenriksdepartementets budsjett, og da særlig ikke bistandsprosjekter.

Prioriterer humanitære oppgaver

Utenriksdepartementet forteller i en e-post til Musikkultur at grunnen til kuttene er omprioriteringer i budsjettet.

– Dette er beklagelig på mange måter, men vi opplever også at flere samarbeidspartnere har vist forståelse for behovet som oppsto for å kanalisere midler til akutte humanitære oppgaver, skriver avdelingsdirektør i Kulturseksjonen, Cecilie Willoch, og sikter til situasjonen i Syria.

– Vi har arbeidet for å beholde så mye som mulig av det viktige og nyttige bistandsprogrammet som Rikskonsertene har i utlandet, og har blant annet lagt vekt på å beholde de prosjektene som var kommet godt i gang. Dette er programmer med betydning i land som for eksempel India, Kina og Sri Lanka. Da ble det vurdert slik at programmet i Brasil, som skulle ha ny avtale nå, var av de tiltak som ikke kunne prioriteres.

Generell nedgang til utenlandsprosjekter

Rikskonsertene har hatt en generell nedgang i bevilgninger til utenlandsprosjekter etter at den blå regjeringen overtok, men det er kun to programmer som er kuttet helt; Brasil og Jordan.

– Jordan-prosjektet er ute fordi den humanitære katastrofen i området er så stor at myndighetene velger å prioritere andre tiltak framfor kultur, forteller Birkeland.

Hun påpeker at generelt sett utgjør kultur en liten del av bistandsarbeidet, men at den likevel er svært viktig.

– Det kulturelle bistandsarbeidet er tosidig, det er ikke «den hvite mann» som kommer for å gi bistand. Kulturarbeidet har det unike ved seg at den myndiggjør mottakeren. Det er et samspill som er ganske unikt, og som har en betydningsfull effekt for livskvaliteten til menneskene som deltar, sier Birkeland.

Færre internasjonale besøk på norske skoler

Men Rikskonsertenes utenlandsarbeid handler ikke bare om at norske musikere drar til andre land for å spille.

– Det å kunne bringe musikere fra ulike land i verden til norske skoler, mener jeg også er viktig folkeopplysning i vårt flerkulturelle samfunn, sier Birkeland.

Rikskonsertene henter fortsatt musikere fra utlandet til å holde skolekonserter, men reiseutgiftene finansieres ikke lenger over bistandsprosjektene.       

– Vi ser på disse samarbeidene som en naturlig forlengelse av våre prosjekter, også med tanke på å bidra til å øke musikernes arbeidsmuligheter. Vi bekoster nå dette over skolekonsertbudsjettene og antallet internasjonale produksjoner vil følgelig gå noe ned. Man skal ikke undervurdere viktigheten av å presentere kultur fra alle verdenshjørner for norske barn. Dette er et perspektiv som jeg synes glipper i de prioriteringene som nå gjøres, sier Birkeland.