Vil ha barnekultur inn i valgkampen
Lokalpolitikere må mene noe om barnekultur og spesielt kulturskolen. Et parti som foreslår kvalitetsforbedringer vil vinne velgere, mener tillitsvalgt Thorstein Holgersen.
Thorstein Holgersen, pianolærer ved Bergen kulturskole og hovedtillitsvalgt for MFO i Bergen kommune, tar til orde for at kultursaker må på dagsorden i valgkampen.
– Det er over 120 000 kulturskoleplasser i Norge og over 27 000 barn på venteliste, likevel blir kulturskolen neglisjert av politikerne i valgkampen. Kulturskolen har et så stort nedslagsfelt at et parti som foreslår kvalitetsforbedringer og som vil gjøre den billigere, vil vinne velgere. De lokale politikere må mene noe om barnekultur og spesielt kulturskolen, sier han.
Holgersen mener forskjellene i Kulturskole-Norge også bør debatteres.
– Det er opp til den enkelte kommune om kulturskoletilbudet skal være én enkelt lærer med tre gitarelever på kvelden, eller om man skal ha et eget bygg med innhold. Dessuten er prisen på en elevplass nesten doblet på tre år, og varierer fra null til 6000 kroner, sier Holgersen.
Viktige valg
Et av de viktigste funnene Enger-utvalget gjorde da det i 2013 evaluerte Kulturløftet, var at det lokale kulturarbeidet – det utvalget kalte den «kulturelle grunnmuren» – var blitt relativt svekket i årene 2005-13.
– Det handlet særlig om folkebibliotekene, men også om fritidsklubber, kulturskoler og frivillige organisasjoner. Det er rimelig om dette får oppmerksomhet i den lokale valgkampen, sier kulturforsker Per Mangset ved Høgskolen i Telemark.
Selv om Stortinget og regjeringen bestemmer rammene, bør vi ikke undervurdere kommunevalgets kulturpolitiske betydning, mener forskeren:
– Kommunene er svært viktige kulturpolitiske velferdsprodusenter. Norske kommuner bruker samlet sett omtrent like mye ressurser i kroner og øre på kultur som staten gjør, sier han.
Store konsekvenser
Thorstein Holgersen påpeker at kommunevalg kan være svært avgjørende for kulturfeltet.
– Jeg er fristet til å si at kommunevalg er viktigere enn stortingsvalg. Valget lokalt kan ha konsekvenser for om man kan gjennomføre prosjekter og festivaler. Hvilket kulturskoletilbud som finnes avgjøres også i kommunen, sier han.
Hans Ole Rian, forbundsleder i MFO, påpeker at også skolepolitikken avgjøres i den enkelte kommune.
– Hvilke kultursaker bør få blest i valgkampen?
– I de aller fleste kommunene vil kulturskolene og kirken og de kommunale bevilgningen til disse institusjonene være viktige politiske saker, gjerne i kombinasjon med spørsmålet om kulturhus eller ikke, hvem som skal få bruke det og finansiering. I mange fylkeskommuner vil distriktsmusiker- og landsdelsmusikerordningene være valgkampsaker, sier Rian.
3,8 prosent til kultur
Kommunenes driftsutgifter til kultur er årlig rundt 3,8 prosent av kommunenes totale utgifter.
– Kulturpolitikk er et nokså lite politikkområde i kroner og øre, sier Mangset.
Han mener kulturpolitiske spørsmål likevel kan bli viktige i valgkampen i enkelte kommuner.
– Noen steder står det strid om bygging av et kostbart kulturhus, andre steder om en kontroversiell offentlig utsmykning. Det er heldigvis typisk for kommunevalgkampen at ulike stridsspørsmål skaper engasjement og strid og bidrar til å vitalisere demokratiet.
– Hvor mye bestemmer egentlig kommune- og fylkespolitikere i kultursaker?
– Kommune- og fylkespolitikere har i prinsippet stor handlefrihet i kultursaker, ettersom staten styrer lite gjennom øremerking og lovpålegg. Når lokale kulturpolitikere og kulturarbeidere ofte føler seg nokså maktesløse, er det nok fordi kultur er en liten sektor i offentlig forvaltning og politikk. Kommunene opererer ofte innenfor stramme budsjetter, der andre saker helst må løses før kultursakene, sier Mangset.