Finland øker timetallet til estetiske fag:

Når den nye læreplanen i finsk skole trer i kraft i 2016, får estetiske fag større plass.

– Det har vært mye diskusjon om skolen i Finland, ikke minst på grunn av skoleskytingene. Man så en tendens til dårligere mental helse hos barn og unge og mer depresjon og selvmord. Elevene gjør det godt i Pisa og på prøver, men trives ikke og ser ingen relevans i det de gjør, sier daglig leder i Musikk i skolen, Ulrika Bergroth-Plur.

Hun legger til:

– Politikerne satser nå på forebyggende tiltak som skal styrke den mentale helsen hos barn og unge, helt fra barnehagen og oppover. Her har de estetiske fagene en viktig rolle.

Over 100 deltakere på Musikklærernes dag

Ulrika Bergroth-Plur er selv finne, og har fulgt utviklingen i den finske skolen og skoledebatten i Finland gjennom mange år. I morgen, fredag, ønsker hun og Musikk i skolen over 100 deltakere velkommen til Musikklærernes dag, der den norske skolen er tema.

– Dette er, så vidt jeg veit, første gang det arrangeres en slik dag i Norge. Mange av de andre skolefagene har sin egen dag, forteller Bergroth-Plur, som mener tida er moden for å sette musikkfaget på kartet, gjennom en dag for faglig oppdatering, fordypning og diskusjon.

Fire timer mer

Når over 100 musikklærere fra hele landet møtes, er det rimelig å anta at de estetiske fagenes plass i skolen er blant samtaleemnene.

Ludvigsenutvalget overleverte i juni sin utredning, «Fremtidens skole», til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utvalget skulle vurdere grunnskolens fag opp mot kompetanse vi trenger i framtidas samfunns- og yrkesliv. Utvalget pekte blant annet på at elevene må lære mer om å kommunisere, samhandle, delta, utforske og skape. En av konklusjonene var at de praktisk-estetiske fagene må få større plass i framtidas skole.

I Finland har politikerne allerede tatt konsekvensen av denne erkjennelsen. I den nye læreplanen er timetallet i praktisk-estetiske fag økt med fire timer.

– Det de prøver å gjøre og ønsker å få til, er å balansere kunnskapsfagene opp mot de praktisk-estetiske fagene. Man har også sett hvilken rolle de estetiske fagene spiller for å skape et godt inkluderende og kreativt læringsmiljø på skolen, sier Bergroth-Plur.

Kulturell kompetanse inn i alle fag

I den nye finske læreplanen legges det blant annet vekt på elevenes vilje og motivasjon. Fra 2016 må lærere i den finske skolen sørge for å gi elevene en bred og varig kompetanse i alle fag, som grunnlag for læring, forståelse, refleksjon og mestring. Noen av de samme tankene kan man finne igjen i Ludvigsenutvalgets rapport. I den ferske finske læreplanen er det formulert svart på hvitt: læreren skal integrere sju ulike kompetanser i undervisningen i samtlige fag. For det første skal læreren utvikle eleven til å kunne tenke og lære på egen hånd, gi kulturell og kommunikativ kompetanse og hverdagskompetanse. Det handler om å takle hverdagen med alle dens utfordringer. Læreren skal også gi eleven ferdigheter i å tolke, produsere og vurdere tekster i ulike medier og miljøer, gi digital kompetanse, arbeidslivskompetanse og undervise i entreprenørskap. Dessuten skal eleven settes i stand til å delta, påvirke og bidra til en bærekraftig framtid. Dette er interessante tanker, synes Bergroth-Plur.

– Hvor viktig har egentlig estetiske fag tradisjonelt sett vært i den finske skolen?

– De har ikke vært spesielt viktige, men nå ser man at mange barn og unge ikke har det bra, og da har holdningene endra seg. Den finske skolen har vært preget av mye terping, forklarer Bergroth-Plur.

Hun mener at økningen i timetallet til praktisk-estetiske fag og anerkjennelsen av kulturell kompetanse som en av grunnsteinene i opplæringen, også er en følge av at man i Finland ser at de estetiske fagene på skolen henger sammen med resten av kulturlivet.

– Musikkinstituttene og musikkskolene, det som tilsvarer kulturskoler i Norge, har høy status i Finland. Den generelle oppfatningen er at disse er grunnmuren for det profesjonelle kulturlivet, som alle i Finland er veldig stolte av og som langt på vei bærer den finske kulturelle identiteten. Hvis man ikke har noen undervisning i kunstfag på skolen, kan man heller ikke regne med å rekruttere til tilbudene utenfor skolen. Man ser at dette henger sammen, sier Bergroth-Plur.i