Å komme inn i et ekkofritt rom for første gang er en sterk opplevelse. Her er en intens tilstedeværelse av stillhet, man blir akutt klar over hvor stille det er. Mange begynner å høre lyder fra ørene og lurer på om de har øresus eller tinnitus, men dette er bare lyder du lager inni deg. I et ekkofritt kammer er det et fravær av noe man vanligvis ikke er oppmerksom på, nemlig den konstante lyden som omgir oss, sier lydkunstner Trond Lossius.

Forskning på høreapparater og biler

I juni var Musikkultur med på lydekskursjon til høyttalerfabrikken SEAS i Moss, under Ny Musikks festival Only Connect. Interessen var stor for å gå inn i det ekkofrie kammeret i fabrikken.

– Dere vil oppleve at gulvet gynger, og det er noen forhøyninger det er lett å snuble i, advarer Trond Lossius før vi trer inn i det dunkle rommet.

Det har form som et stående rektangel, høyt under taket, veggene dekt av pyramider med steinull, gulvet svever i lufta på en vev av metalltråder og fra taket henger to lyspærer som sender et beskjedent lys ned på oss.

– Et ekkofritt kammer er bygget for at det ikke skal ha noe ekko, det skal ikke reflektere lyd i det hele tatt. Rommet er helt isolert fra resten av bygget, et bygg i bygget, forklarer Lossius.

– Hva brukes det til?

– Det brukes til lydrelaterte målinger som krever veldig kontrollerte omgivelser, der man må være sikker på at det man måler kun er lydsignalet og ingen refleksjon av det. Det kan være medisinsk forskning på hørsel, som tilpasning av høreapparater, eller det kan være forskning på akustikk, i arbeidet med å designe høyttalere og mikker, forteller Lossius, og legger til at det også finnes atskillig større rom enn dette vi er inne i nå.

– Det finnes rom som biler kan kjøre inn i. Her kan man forske på lydlekkasjer fra bilen. Jeg har også hørt at det finnes ekkofrie rom for fly. De skulle jeg likt å være inne i!

Den fine lyden av en korridor

Trond Lossius er tilknytta BEK-Bergen senter for elektronisk kunst, og har tilbrakt mye tid i ekkofrie rom. Opplevelsen av dem har forandra seg over tid.

– Det som er vel så interessant som opplevelsen av å komme inn i rommet er opplevelsen av å komme ut igjen. Da er du hypersensitiv for verden utafor. Bare det å gå ned en korridor er en fantastisk opplevelse. I det ekkofrie rommet blir ørene mye mindre stimulert enn normalt, noe som skrur opp følsomheten. Det er veldig bevisstgjørende i forhold til lyd, hvor rik, fin og viktig den er, om det så er lyden fra et kjøpesenter eller en parkeringsplass.

Produsent flytter fra Kina til Moss

Vi går ut av det ekkofrie rommet og forsøker å ta inn alle lydene på utsiden, gjennom korridoren og inn dørene til fabrikken SEAS, den eneste i sitt slag i Norge. Her produseres hi-fi-høyttalere i sterk konkurranse med et stort asiatisk marked. SEAS blir av bransjen karakterisert som «rolexen» blant høyttalerprodusentene. Jevnlig tar de ansatte imot asiater på studietur.

Men konkurransen fra det asiatiske markedet har også tært på fabrikken i Moss. Det var en tid da den hadde over 400 ansatte og et datterselskap i Danmark. Nå er de 35 stykker igjen på jobb.

– Vi lager 140 000 enheter i året. Det er ikke utenkelig at en av de største storingene i Asia lager 140 000 per dag, forteller daglig leder ved SEAS, Olav Mellum Arntzen.

Likevel er det ikke alltid kinesisk lavkost vinner i kampen om kundene.

– Prisnivået i Kina øker også, og «billig crap» kan ingen leve av i lengden. Vi har faktisk noen kunder som flytter fra Kina til Moss nå. Jeg er optimist, men ingenting er lett, understreker Olav.

Ja, man hører forskjell!

Det er ikke bare Asia som har skylda for at interessen for SEAS’ hi-fi-produkter ikke er like stor i dag som den var for noen tiår siden. Stereoanlegget er ikke lenger en naturlig del av ethvert hjem. De fleste hi-fi-bulene er nedlagt. Den dedikerte hi-fi-entusiast er en trua art godt over middagshøyden, som har søkt tilflukt i et obskurt forum på internett. Majoriteten er opptatt av design og hvordan man kan få stappa mest mulig musikk inn på mobiltelefonen.

– I dagens komprimerte mp3-verden, er det noe poeng med hi-fi-lyd?

– Så lenge lyden ikke er altfor komprimert, så er det dét. Her pleier jeg å sette en grense på 160kb og muligens helt ned i 128kb, men under det, da har man kanskje ikke nytte av et godt lydsystem, sier Olav.

Han forteller at tidligere hadde mp3-formatet som regel en oppløsning på 128kb. I dag er det ikke uvanlig at det ligger på 255kb, og til og med 360kb. På dette nivået ligger også dab-sendingene i dag. NRK klassisk har en noe høyere oppløsning: 160kb.

Strømmetjenesten har den seinere tida sett viktigheten av å gi et tilbud til dem som er opptatt av god lyd.

– Tidal (tidligere Wimp) har kommet med en hi-fi-versjon uten komprimering, såkalt «lossless», og på Spotify kan du få en oppløsning på opp mot 256kb, påpeker Olav.

Sjøl et lite erfarent øre hører forskjell på hvor mye lyden er komprimert.

– Det er veldig enkelt å høre forskjell fra 128kb til 160kb, og fra 96kb til 128kb. Men fra 160kb til 256kb tror jeg de færreste merker forskjell, sier Olav.

Fra Radionette til SEAS

SEAS’ spede begynnelse kan spores tilbake til 1948. Da bestemte eieren av radioprodusenten Radionette, Jan Wessel, at han skulle sette i gang produksjon av høyttalere til sine radioer. Dette førte seinere til etableringen av Scandinavian Electro Acoustic Systems, eller SEAS, i 1956. I 2003 inngikk bedriften et samarbeid med Tandberg, og utvida dermed produksjonen til også å gjelde høyttalersystemer for konferansebruk. I dag eies selskapet av kanadiske Sonavox. Olav har tro på framtida.

– Men jeg tror også at det må drives litt folkeopplysning for viktigheten av god lyd. Jeg tror alltid det vil være behov for den gode lyden, og at det vil være rom for at det koster litt. Jeg forstår at folk ikke har råd til å kjøpe et anlegg til 20 000 kroner, men jeg tror samtidig at mange er villige til å bruke mer enn det en liten Music Angel koster.