– Heldigvis ønsket styret i skolekorpset å beholde meg som dirigent. Jeg ble hørt når jeg sa at jeg ikke kunne fortsette å dirigere under slike forhold som vi hadde på Hammertun skole i Lillehammer. Jeg krevde tiltak og det ble gjort, sier Erik Sørlien.

I dag dirigerer han fremdeles korpset, som også har økt rekrutteringen til 40 spillende barn.

Nasjonal standard

Målinger i ti fylker viser at det bare er mellom 10 og 15 prosent av lokalene som brukes av det frivillige musikklivet som er egnet til musikkutøvelse. I flertallet av øvingslokalene overstiger de akustiske verdiene det som er nasjonal standard for akustikk.

– Gamle gymsaler er svært ofte dårlige øvingslokaler. I gymsalen på Hammertun skole i Lillehammer smalt diskantiske lyder i rommet, etterklangen overgikk de akseptable verdiene, det var virkelig ille, sier Trond Eklund Johansen, daglig leder i Hamar musikkråd.

Han har målt akustikk i hundre øvingslokaler i Hedmark og Oppland. I dag presenteres noen av funnene og tiltakene som er blitt gjort for å forbedre kvaliteten på øvingsrom i fylket. Da er det dagskonferanse på Hamar om musikklokaler, i regi av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Forbundsleder i MFO, Hans Ole Rian deltar og snakker om hvordan arbeidssituasjonen til kulturskolelærere og korpsdirigenter påvirkes av dårlig tilpassede lokaler. Erik Sørlien vet mye om det.

Styret tok saken

– Jeg ble så sliten av akustikken i gymsalen at jeg ikke klarte å gjøre jobben min, sier Erik Sørlien i Hammertun skolekorps.

Han mener styret i korpset forstod alvoret og tok kravet hans alvorlig.

– Flere av korpsmusikantene fikk hodepine av å spille i gymsalen og måtte gå ut i løpet av øvelsene. Vi måtte enten ha nytt øvingslokale eller gjøre forbedringer, sier Sørlien.

Styret i korpset tok kontakt med skoleledelsen og fylkeskommunen.

– Det var først da det ble gjort en seriøs måling av akustikken i rommet at det ble fart i sakene. Målingen viste høye verdier i etterklang og hadde store utslag i diskant-klang.

Verdiene var mye høyere enn det som tillates i gym. Da reagerte også skolen, sier Sørlien.

Korpset, skolen og kommunen spleiset på tiltak for å forbedre rommet. Det ble montert lyddempende plater og prislappen havnet på rundt 150 000 kroner.

– Nå tar vi sikte på å øve i gymsalen i lang tid fremover. Forskjellen mellom før og nå er som dag og natt. Jeg kan instruere musikantene, og de hører hva som blir sagt. Vi hører også hva som skjer i instrumentgruppene. Korpset har utviklet seg raskt etter at rommet ble bedre å spille i, sier Sørlien.

– Hvilket råd har du til andre som jobber i elendige øvingslokaler?

– Tør å si fra og be om å få gjort en måling av rommet, sier Sørlien.

Hørselsskade

– Målingene vi gjør, viser ofte mye etterklang, og faren for hørselskade er tilstede. Musikere fortjener bedre lokaler, sier Erlend Rasmussen i Norsk musikkråd.

Konferansen på Hamar skal presentere verdens første nasjonale standard for hva som er akseptabel akustikk i lokaler som brukes til musikkformål, som Norge fikk i fjor. Standarden må legges til grunn for prosjektering av nye bygg, men den kan også brukes som en veileder til å gjøre det bedre i rommene som allerede eksisterer.

– Konferansen tar sikte på å gjøre kommunenes folk kjent med standarden. Kommunene eier de fleste lokalene som det frivillige musikklivet bruker, og vi legger frem eksempler på enkle tiltak som kan gjøre rommene egnet, sier Eklund Johansen.

– Er det riktig at et korps skal betale for utbedringene?

– Huseiere bør betale. Det er uvanlig at leietakere dekker slike kostnader, sier Johansen.