Test av studiohodetelefoner ⋆ Kontekst
Foto:

Test av studiohodetelefoner

Alle som har festet musikk til lydbånd eller harddisk, har vært nødt til å forholde seg til hodetelefoner. Vi tester noen av de vanligste.

I prinsippet kan alle hodetelefoner brukes i studio, men flere fabrikanter lager modeller som er spesielt rettet mot studiobruk. Det vil som oftest si at de er solide, har lange og/eller utbyttbare kabler og isolerer lyden godt. Til å guide oss inn i denne lille jungelen, tok vi med oss en lydtekniker og en musiker, for å få hodetelefonene bedømt ut fra de ulike behovene. Vi tok med lydtekniker Fridtjof Lindeman, som blant annet jobber for Strype Audio, og trommeslager Marius Simonsen, som spiller med blant andre Maya Vik, Ina Wroldsen og Montée. Vi plukket headsetmodeller som er vanlige å bruke til innspilling, innenfor en prisramme på cirka 1200 til 2200 kroner. Det er ikke tatt hensyn til pris i testen, men for deg som skal handle, er det naturlig å ha den med i en samlet vurdering.

Hodetelefonene er lyttet til via dedikerte hodetelefonforsterkere til kilder med CD-kvalitet, via gode konvertere.

AKG

Denne modellen er klassisk og en gammel kjenning fra studioer verden rundt. Testerne er enige om at dette er hodetelefoner mest for lydteknikeren.

– Styrken ligger på miksing og kritisk lytting. Selvjusterende bøyle og den åpne konstruksjonen gjør at de er lette og gode å ha på seg over lengre tid, sier Lindeman.

– Denne har et klart, skarpt og detaljert lydbilde. Jeg likte også godt at den spiller relativt høyt uten å forvrenge. Den har nok litt vel mye diskant og mellomtone i forhold til bassfrekvenser. Savner litt «trøkk», rett og slett, sier Marius Simonsen.

– Siden dette er den eneste åpne modellen, skiller den seg litt ut, omtrent som å sammenligne epler og appelsiner, sier Fridtjof Lindeman.

– Den slanke bassen og realistiske mellomtonen kan blant annet forklares nettopp med konstruksjonen.

– Designet er klassisk og robust, men jeg savner mulighetene til å justere strammingen. De har litt lett for å løsne når man spiller trommer. Til gjengjeld er de ganske åpne. Det er bra for å kunne få litt ut av rommet ved å ta av den ene klokken for å bruke det ene øret til lytting under trommeinnspiling, sier Simonsen.

Beyerdynamic

I likhet med AKG er dette en gammel og kjent studiotraver, og ifølge forhandlerne er dette den mest solgte av alle modellene vi har testet.

– Denne er bra og solid konstruert og komfortabel å ha på seg, sier Lindeman.

– For mitt øre var denne litt for stor, sier Simonsen.

– Den satt rett og slett litt løst. Men den har fine justeringsmuligheter og isolerer lyden godt. Lyden er riktignok litt «grumsete» og jeg opplevde nesten forvrenging på høyt volum.

– Ja, den er svært sminket i toppen og den har tung bass, sier Lindeman.

– Jeg kan tenke meg at trommiser og bassister, samt folk som programmerer beats, kan like den fete bassen. Hvis du ønsker å sjekke mikser eller lage fete, basstunge loops, vil den farge for mye.

– For min del opplevde jeg fargingen som litt forstyrrende, selv om jeg som trommis likte trøkket i bånn, sier Simonsen.

Sennheiser

Vi ba Sennheisers importør om å sende oss sine studiohodetelefoner, og importør valgte å sende oss sin HD6-modell. Panelet stusset litt over dette, ettersom Sennheiser har mange modeller som panelet mener er mer egnet til studiobruk.

– Jeg har sett denne markedsført som miksheadset. Det er villedende, for denne har den minst lineære lyden av alle. Dypbassen er for høy, mellomtonen for hard og diskanten føles lukka og farget. Jeg blir sliten i hodet av denne, sier Lindeman.

– Det er rart, for jeg opplever det omvendt, sier Simonsen.

– Jeg kunne ønske meg mer bass, men jeg er enig i at den blir for skarp og slitsom. Lyden blir for «hul». Kanskje denne vil egne seg bedre til DJ-bruk?

Lindeman sier at settet framstår solid.

– Dette er den eneste modellen hvor du kan plugge kabelen inn i begge høyttalerne, og det liker jeg. Kan tenke meg at det er praktisk for trommiser, sier han.

– Passformen er meget god og de demper mye støy utenfra. Jeg kan tenke meg at denne vil være meget bra for å spille live til tracks, sier Simonsen.

Audio Technica

Audio Technica-modellen får skryt for konstruksjonen av lydtekniker Lindeman. Begge klokkene kan svinges 90 grader.

– De kan pakkes sammen enklere og for DJ-er eller vokalister som trenger å løfte av den ene klokken, er dette meget praktisk. Dessuten er de solid bygd og sitter meget godt på mitt hode, sier Lindeman.

– Ikke like bra på mitt er jeg redd, for jeg syntes de satt litt løst for å spille inn trommer. Men de har mange justeringsmuligheter og de er ikke for tette. Det er alltid bra med tanke på studioinnspilling, sier Simonsen.

– Lydmessig har den litt hengekøye og er hard i toppen. Bassen føles en tanke for slank, kanskje? Dette er nok en god musikermodell, men jeg ville ikke ha brukt den til kritisk lytting, sier Lindeman.

– Jeg liker lyden i disse. Detaljrik og krystallklar med bredt bruksområde. Jeg synes at balansen mellom diskant, mellomtone og bass er ganske fin. Dessuten spiller den ikke så høyt at du blir sliten i hodet. Dette er trolig min favoritt, sier Simonsen.

Lindeman påpekte at denne modellen hadde lavest motstand av alle i testen, noe som gjør at den den lett kan drives av smarttelefon og mp3-spiller.

Shure

For mange er Shure mer kjent som mikrofonprodusent, men de har også en velrennomert hodetelefonproduksjon.

– Denne har meget god passform og er også velegnet hvis du ønsker å ha det ene øret fritt, fordi klokkene er svingbare som på Audio Technica. Den låter godt og har fin frekvensbalanse, dessuten isolerer den godt mot overhøring, sier Simonsen.

– Bassen er stram og fin, litt hengekøye og litt heving i toppen slik at alle s-lyder blir tydelige. Den er ikke helt lineær, men den låter, som Marius sier, meget godt selv om akkurat denne modellen ikke er helt optimal for sjekking av mikser. En av de beste i testen. Komforten er god, selv om noen nok vil bli litt slitne av diskanten. Jeg kan godt tenke meg at folk som programmerer beats vil kunne jobbe med denne lenge, sier Lindeman.

– Jeg opplever diskanten som innafor og det er bra trøkk i bassen. Balansen mellom forskjellige instrumenter er veldig god.