Den største endringen på musikkfeltet er den varslede avviklingen av knutepunktordningen, mener Hylland, som er fagkoordinator for kulturforskingen ved Telemarksforskning.

– Det er mange som med god grunn har vært kritiske til ordningen, fordi den har vært litt uklar på hva den skal føre til. I tillegg har flere kommentert at det ligger et element av konkurransevridning her. Det samme skriver departementet i sin begrunnelse for å avvikle ordningen, sier Hylland, og legger til:

– Det er ganske sjelden at man ser et begrep som «urettferdig» brukt i politikken, men om denne ordningen blir det faktisk brukt.

Hylland mener avviklingen er fornuftig.

– Mye tyder på at man ikke har klart å oppnå de målene som var satt for ordningen, understreker han.

Les også: 0,885 prosent til kultur

Uklarheter om knutepunktfestivalene

Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge foreslås videreført på Kulturdepartementets budsjett, mens de andre knutepunktfestivalene i framtida må søke om støtte på linje med andre festivaler. Pengene som tidligere gikk til knutepunktordningen er nå overført Norsk kulturfond, som forvaltes av Norsk kulturråd. Fondet er foreslått økt med 60 millioner kroner i 2016. Men det er fortsatt noen uklarheter knyttet til festivalstøtten:

– I pressemeldingen fra departementet står det at det vil være mulig å overføre de eksisterende avtalene mellom staten og fylkeskommunene også neste år. Det er relativt åpent om man kan opprettholde fordelingen mellom fylkeskommunal støtte og Kulturfondet i framtida, sier Hylland.

EU-program er en av budsjettvinnerne

Tilskuddet til musikkensembler i Norsk kulturfond foreslås økt med 1,5 millioner kroner.

– Vil ensemblene merke denne økningen?

– Det er en ganske liten endring. I det store og hele er budsjettet preget av små endringer, trekker man fra prisstigning er det knapt noen økning i det hele tatt, påpeker Hylland.

Et område som sjelden får mye oppmerksomhet i budsjettsammenheng er EUs program for kultur.

– En av de største endringene i reine kroner og øre finner vi faktisk her, i tilskuddet til EUs program for kultur og audiovisuell sektor under Norsk kulturråd. Her er det en økning av midlene på 40 millioner kroner. Det er interessant at et europeisk program preger det norske kulturbudsjettet, sier Hylland.

I bevilgningene til det frie feltet finner vi også en videreføring og utvidelse av Skuespiller- og danseralliansen i 2016. Tilskuddet til alliansen er økt med 1,6 millioner kroner. Formålet til alliansen er å sikre skuespillere og dansere inntekter og sosiale rettigheter i perioder mellom ansettelser og oppdrag.

Gaveforsterkningsordningen – en symbolsk satsing

Musikkfeltet blir fra 2016 del av regjeringens gaveforsterkningsordning. Bevilgningen til ordningen økes med 15 millioner kroner til 45 millioner kroner.

Gaveforsterkningsordningen ble innført i 2014 for å stimulere til økt privat finansiering av kunstsektoren. Ordningen har hittil gått ut på at gaver fra private givere til kunstinstitusjoner utløser et tilskudd fra Kulturdepartementet. Tilskuddet utgjør 25 prosent av summen som er gitt fra den private aktøren.

– Det er en 50 prosents økning til denne ordningen, men likevel utgjør den en liten del av totalbudsjettet. Gaveforsterkningsordningen, sammen med Talent Norge, symboliserer viktigheten av private penger, men dette er mer et politisk grep enn en økonomisk satsing, sier Hylland, som mener at nyetableringene bør evalueres på sikt.

– Hvor realistisk er det for musikkfeltet å få gaver fra private givere?

– De aller fleste som har jobba med all type kulturell sponsing veit at det er vanskelig. Det er konjunkturavhengig, og ofte er det store forventninger til hva man ønsker å få ut av det i kommersiell markedsverdi. Det springende punktet for gaveforsterkningsordningen er om den kan utløse midler fra nye givere som ellers ikke ville ha sponsa kulturen, sier Hylland.

Operaen får videreført ekstratilskudd

Operaen har de siste tre årene fått en ekstrabevilgning over statsbudsjettet for å dekke de økte pensjonsutgiftene. Dette tilskuddet videreføres i 2016.

– Vi er glade for at regjeringen viderefører det ekstraordinære likviditetstilskuddet på 25 millioner også i 2016. Likevel vil vi måtte spare cirka 20 millioner kroner til neste år. Dette skyldes den betydelige økningen i pensjonspremier som vi får ved videreføring av dagens pensjonsordninger, og at vi ikke fullt ut får kompensert forventet lønns- og prisvekst over statsbudsjettet. Dette er krevende og kommer på toppen av de 20 millionene vi allerede har effektivisert, sier administrerende direktør ved Operaen, Nils Are Karstad Lysø.

Les også: Frykter enda en pensjonssmell

Kulturdepartementet skriver i budsjettet:

«Det er nødvendig at institusjonene på feltet etablerer bærekraftige løsninger på pensjonsområdet. Dette er en utfordring både for institusjonene og arbeidstakerorganisasjonene, og må løses gjennom tariffavtaler. Departementet ser det uansett som nødvendig å vurdere pensjonsordningen med særaldersgrenser for de kunstnerisk ansatte i Den Norske Opera & Ballett.»

– Som departementet påpeker i statsbudsjettet er vi helt avhengige av at grunnproblemet løses og at vi får nye pensjonsordninger, sier Karstad Lysø.

Orkestrene på stedet hvil

Det er i praksis ingen endringer i tilskuddene til orkestrene. Små endringer er det også i tilskuddet til region- og distriktsoperaene. Den totale potten styrkes med to millioner kroner. Posten for kulturelle og allmennyttige formål i forsvarsbudsjettet, der Forsvarets Musikk er plassert, foreslås redusert med 0,4 millioner kroner.