Skolen skal være et lokalt kulturhus, heter det i de nye kravspesifikasjonene for skolebygg, som byrådet i Oslo har vedtatt.

– Alle skoler i Oslo skal heretter bygges med rom egnet til kulturformål. Det betyr at om få år har orkestre, korps, teatergrupper, dansekompanier og kor over hele byen saler og musikkrom til å øve og opptre i. Dette har vært en stor kampsak i over 20 år og er en enorm seier, sier Iver Waage, anleggskonsulent i Oslo musikkråd.

Først ut er Grefsen

Arbeidet for å sikre korps og ensembler gode øvingsrom og fremføringssaler går under navnet «Skolen som lokalt kulturhus». En av de første skolene i Oslo som har fått denne funksjonen er Grefsen, der en ny flerbrukshall ble tatt i bruk i begynnelsen av året. Her kan musikk og idrett holde på i hver sin sal, vegg i vegg, uten at man forstyrres av hverandre.

Representantene fra Oslo musikkråd, Iver Waage og Bjørn Boge, er svært begeistret over den flotte salen. Den er på vel 200 kvadratmeter, rommer tusen kubikk og har en scene som fyller en tredjedel av rommet.

– Salen er et eksempel på hvordan vi ønsker at fremtidige kulturlokaler skal bli, sier Boge, prosjektleder for «Skolen som lokalt kulturhus».

Får gratis tilgang

Når skoledagen på Grefsen er over, har det lokale kulturlivet tilgang til salen. Rektor Are Enger bekrefter at orkestre, korps, kor, teatergrupper og dansekompanier med deltagere under 25 år får bruke kultursalen gratis.

– Andre aktører får leie til svært gunstig pris, og vi opplever stor pågang, sier han.

Bjørn Boge påpeker at skolen som kulturhus vil skille seg fra andre kulturhus på pris.

– Kulturhus i Norge ekskluderer nesten alle som hadde kunnet bruke det, fordi de bygges med så avansert teknikk og utstyr at det forutsetter en høy leiepris. Lokalene på skolene skal være til for hverdagskulturen, sier Boge.

En hakkespettbok

Det er ingen tvil om at hovedstaden mangler egnede lokaler for det frivillige kulturlivet. Oslo musikkråd har kartlagt 330 øvingssteder og 990 rom for byrådet i Oslo, og vist at behovet for lokale kulturhus er prekært og at byens barn og unge trenger et sted å være.

– Bydeler på størrelse med Drammen har ikke hatt et eneste krypinn. Vi har lobbet for en bedring i årevis, vi har levert krasse høringssvar i byggesaker, ja, det har vært et langt politisk forspill, sier Waage.

Og Bjørn Boge understreker:

– Det oppsiktsvekkende i vedtaket er at det blir byrådssak hvis utbyggere ikke følger de nye kravspesifikasjonene. Det er kraftig kost. Den nye planen er en hakkespettbok for hvordan bygge skole. Oslo musikkråd er nå også med i planprosessen for å sikre at kravene følges opp, sier han.

Eline Vistven, som leder Oslo musikkråd, mener at gjennomslaget i høst kan være det viktigste løftet som er vedtatt for kulturaktivitet i Oslo.

– Det bygges omlag ti nye skoler i Oslo i året, og om ti år vil det være 100 egnede rom for det lokale kulturlivet. I tillegg kommer alle skolene som rehabiliteres. Nå er kulturlivets behov for egnede rom formulert så tydelig at utbyggerne er pålagt å dekke dem inn, sier hun.

– Hva vil denne nye standarden i Oslo ha å si for skoleprosjekter i resten av landet?

– Vi håper at alle landets fylker titter mot Oslo på dette feltet. Planen beskriver behov som er like selvfølgelige som at en fotballbane må være rett, eller at det er to mål i håndball. Det er jo flaut å bygge fotballbaner i nedoverbakke i våre dager, sier hun.