Hvis du ikke er musikalsk har du ingenting som leder i næringslivet å gjøre. Du vil handle taktløst, tonedøvt, uten å kunne lytte og tilpasse deg, ta uhørte beslutninger og konstant lage ulyd når du tramper rundt i klaverene! Fysjomføy. Sånn vil vi ikke ha det. Nå må næringslivet ta seg på tak, kontakte musikkutdanningene, og rett og slett få utviklet en musikalitetstest så vi unngår alle de umusikalske lederne vi leser om!

Siste innspill til denne debatten er Åsmund Mæhles innlegg om ledelse i DN 18.10.2015. Innlegget heter ‘Samspill eller knusing’, og er en sabla god argumentasjon for hvorfor det å synge i kor eller spille i korps er en langt bedre lederutdanning enn å gå Birken. I forkant av denne har vi siden 2011 lest en rekke reportasjer, kronikker og innlegg som handler om umusikalsk ledelse, umusikalske avgjørelser og beslutninger i norsk næringsliv. For eksempel beklager Petter Nome sin ufølsomme og umusikalske refs av Siv Jensen i seher.no 27.07.11, mens Alta Høyre ifølge lederen i Altaposten den 4.12.2012 har et team som er umusikalsk og beveger seg i ulik retning med manglende tillit til hverandre. I bloggen Livet leker leser vi 23.07.12 at valget av musikk på minnekonserten etter 22. juli var taktløst og umusikalsk. Umusikalsk og forringende var det også å tildele Trond Ali Linstad kongens fortjenestemedalje, skriver Ervin Kohn i det Mosaiske Trossamfunn til vignett den 12.11.12. SAS-ledelsen handlet umusikalsk og tonedøvt når beslutninger og bonusordninger ble tatt, skriver Aftenposten 23.01.13. mens Adresseavisen 20.02.13 melder om en veldig umusikalsk ledelse i medieselskapet Polaris når de økte sine lederlønninger. Umusikalitets-diskusjonene er mange. Et annet ferskt eksempel finner vi også når teaterregissør (og teatersjef) Nina Wester anklages av dramaturg Matilde Holdhus på vg.net 15.10.15 for å handle umusikalsk når hun kritiserer Verdal Teaterlag for å dyrke trønderrocken, mens Wester repliserer, og poengterer i NA 16.10.15 at det er kritikken av hennes kritikk som er umusikalsk!

Vi har gjennom en årrekke moret oss og undret oss over bruken av musikalitetsbegrepet, eller snarere umusikalsk-begrepet, i debattene om ledelse. Å være umusikalsk synes i diskusjonene å handle om beslutninger som er i disharmoni med forventninger, mangel på klokskap og god dømmekraft, og om ledere som opptrer støtende og upassende: Eller, for å spe på med selvforklarende musikkbegreper: taktløst, tonedøvt og uhørt. Mangelen på musikalitet synes å handle om manglende evne til å ‘tune seg inn’ i situasjonen og mot de involverte, og om å handle i manglende relasjonsforståelse og uten verken takt eller tone. Slik kan det ikke fortsette i norsk næringsliv! Et minstekrav for toppledere må være en godt utviklet musikalitet, og dette må en teste før ansettelse!

Den første musikalitetstesten ble utviklet av musikkpsykologen Carl Emile Seashore i 1919, med hensikten å skille de musikalske fra de mindre musikalske, slik at en ikke skulle kaste bort musikkundervisning der det likevel ikke var noe poeng. Liknende kunne en musikalitetstest for ledere allerede før skaden var skjedd luket bort de umusikalske blant de potensielle lederne, og dermed unngått yrkesgruppens vanry som følge av gjentatt klavertramping. Seashores musikalitetstest undersøker musikalitet som et hierarki av fem delkunnskaper, hvorav det å kunne identifisere og reprodusere lyd i hodet, og de å kunne løse musikalske oppgaver er noen. Slik lydhørhet, inntoningsevne og taktfull og relasjonsorientert problemløsning vil slik vi ser det være del av en mer musikalsk ledelse i næringslivet, slik media etterspør.

Vi ønsker lederutviklere riktig lykke til med dette arbeidet, og med å utvikle en test som sikrer næringslivet musikalske ledere i framtida!

Elin Angelo, førsteamanuensis musikkdidaktikk, NTNU, PLU

Morten Sæther, førstelektor musikk, DMMH

Tora Korsvold, professor pedagogikk, DMMH