Får hjelp til å finne det beste
To «musikk-antenner» på 11 år hjelper oppkjøper Anne Hermansen når hun skal finne forestillinger til skoleelevene i Telemark.
Anne Hermansen fra Kulturskatten, Den kulturelle skolesekken i Telemark fylke, er en av 125 påmeldte deltagere på Marked for musikk i Larvik. Hun er på markedet for å speide, og for å se om det er noen aktuelle produksjoner å kjøpe inn til skolekonsertene i fylket sitt.
– Vi er vant til å vurdere produksjoner utfra DVD, så jeg gleder meg selvfølgelig til å være her, sier hun.
I Sliperiet, som er lokalene til Larvik kulturskole, yrer det av folk og skoleelever som skal være publikum. Markedet viser til sammen 25 produksjoner over tre dager, og noen av konsertene går parallelt. Hermansen vil få med seg så mye som mulig, og rekker flere produksjoner før lunsj.
Musikk-antenner
Hun har vært på markedet før, men nytt i år er at hun har bestilt hjelp av to «musikk-antenner» på 11 år. Markedet har lagt til rette for at barn kan bookes til å vurdere konsertene.
– Det har vært få forhåndsbestillinger av tilbudet om musikk-antenner, dette skyldes nok at dette er noe nytt i år som deltakerne ikke er kjent med. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, sier prosjektleder Natasha Peevor-Johnson.
Vanessa og Aurora fra Langestrand skole i Larvik har notatblokk og penn, de representerer målgruppa og skal hjelpe Anne med å vurdere hva hun bør kjøpe til elevene i Telemark. Nå følger de med på forestillingen «Østfolk». Per Jostein Aarsand forteller om hvordan Olav Haraldsson ble konge over hele Norge, og musikerne Linn Andrea Fuglseth, Åsmund Reistad og Vegar Vårdal sørger for middelaldermusikk.
– Fortellingen var bra og musikken var annerledes enn hva jeg har hørt før. Den var litt gammeldags, men jeg likte den. Han som spilte fiolin var flink, sier Aurora, når hun og venninnen Vanessa setter seg ned med Hermansen for å si hva de synes.
Les også: – Skolekonsertene må forankres i skolen
Har vært på kurs
11-åringene har vært på kurs hos Marked for musikk for å lære om musikkritikk, og de er godt forberedt til oppgaven. De har lært å beskrive musikk og begrunne det de mener om konsertene.
– På kurset hørte vi på en sang og noen sa at sangen minnet dem om hytta. Vi lærte sånne ting, at man kan si det man mener og forklare hvorfor noe er bra eller dårlig, sier Vanessa.
Anne Hermansen har et ark foran seg og har så mange spørsmål til dem. Hun sukker og sier at de vil bli sittende til langt etter lunsj hvis hun skal spørre om alt.
– Det gjør ikke noe, bare spør, jeg spiser sakte, sier Aurora.
God opplevelse
Anne Hermansen ser etter formidlingsevne, kunstnerisk kvalitet, sjangerspredning i katalogen sin, og selvfølgelig om de på scenen har det – it-faktoren. Når hun ber jentene vurdere, lurer hun aller mest på hovedinntrykket barna har. Hun vil vite om det var en god opplevelse å være i salen, om de synes det var en fin blanding av musikk og fortelling, eller om fortelleren fikk for mye plass. Jentene svarer så godt de kan, og Anne nikker og noterer, før de igjen ser på programmet og velger ut hvilken ny forestilling de skal gå på.
– Jeg vil se «Meg og kameraten min», den ser gøy ut, sier Aurora.
– Nei, «Dinosaus» er sikkert morsommere, kan vi ikke ta den? spør Vanessa.
– Skal vi dele oss da, foreslår Anne, men det er begge jentene imot.
De tre ender opp på rockekonsert med «Dinosaus», med Heidi Solheim, Kristian Olstad og Espen Jakobsen på scenen. Vokalisten drar ut pluggen midt i gitarsoloen, fordi hun tror det skremmer vettet av ungene, men barna i salen tåler det! Vanessa noterer, ler og smiler, og jentene titter opp på Anne Hermansen, for å se hva hun synes.
– «Dinosaus» var kjempebra! Denne må du kjøpe, sier Aurora.
– Se hvor mye jeg har skrevet! Fem sider med argumenter på notatblokken min, sier Vanessa.
Anne Hermansen ler, og sier at de må videre i programmet, til «Pipa Polo».
– Hva? Skal vi på én til? utbryter jentene, og henger med.
Les også: Marked for spilleoppdrag