Tilbakeslag for Innlandet filharmoniske orkester

– Jeg er selvfølgelig veldig skuffet, sier Aagot Stoltz Meyer, primus motor for opprettelsen av et profesjonelt symfoniorkester i regionen Oppland og Hedmark.

I begynnelsen av desember ble det klart at fylkesutvalget i Oppland likevel ikke vil bidra med 1,5 millioner kroner i årlig støtte til Innlandet Filharmoniske Orkester. I fjor vedtok fylkeskommunen i Hedmark at heller ikke de ser seg i stand til å støtte etableringen av et profesjonelt orkester.

Vil ha statlige penger

– Ambisjonen er et profesjonelt regionalt orkester med tjue stillinger og på sikt et årlig budsjett på anslagsvis 20 millioner kroner, sier Aagot Stoltz Meyer, styreleder for Innlandet Filharmoniske Orkester. Til daglig er hun rektor og pedagog ved Gjøvik musikk- og kulturskole.

Hun innser at det blir en tøff oppgave å overbevise staten om at et orkester i innlandsregionen er viktig, når fylkene selv ikke vil betale for det.

– Staten øser neppe penger over et orkester som fylkene ikke vil ha. Nå må vi skaffe penger, fortsette aktiviteten og vise at vi er berettiget, slik at politikerne vurderer oss på nytt, sier hun.

Aktiviteten for våren er usikker.

– Det er ennå langt fram i tid at vi kan utlyse musikerstillinger, sier Stoltz Meyer.

Innlandet Filharmoniske Orkester får 250 000 kroner gjennom Kulturrådet i år og støttes av Gjøvik kommune og lokale sponsorer. I tillegg ventet orkesteret at finansiering fra fylkene Oppland og Hedmark ville komme på plass, for deretter å få støtte via statsbudsjettet.

Penger til etablering

Det er utarbeidet en forprosjektrapport med tanke på å realisere profesjonell orkesterdrift i Innlandet. Rapporten beskriver en fireårig etableringsperiode med et stramt årlig budsjett på 6,5 millioner kroner. Etter først å ha gitt orkesterprosjektet positive signaler, stemte fylkeskulturutvalget i Oppland nei til å bevilge 1,5 millioner kroner hvert år i fire år fremover.

– Vi har ikke lagt orkesterprosjektet dødt, men på is, sier Kyrre Dahl, fylkeskultursjef i Oppland.

– Hvorfor har dere lagt det på is?

– Det er en helhetlig vurdering, uten at jeg vil spesifisere det. Det pågår fortsatt arbeid for å realisere et orkester. Det er mange i regionen som ønsker et proft ensemble, men i fylkene brukes det allerede mye penger på klassisk musikk. Vi har Valdres sommersymfoni, Ringsakeroperaen, festspillene i Elverum. Vi trenger å la saken gradvis vokse frem. Initiativtakerne må også jobbe for å skaffe bedre grunnfinansiering, sier Dahl.

Handler om penger

I Hedmark fylkeskommune er det først og fremst økonomiske grunner til at orkesterprosjektet Innlandet Filharmoniske Orkester ikke får finansiell støtte.

– Det handler aller mest om økonomi. Prøveperioden for et profesjonelt orkester innebærer store summer, og et fullt utbygd symfoniorkester vil ha store kostnader på sikt. Samtidig er fylket i en situasjon der det skal kuttes 130 millioner kroner, sier fylkeskultursjef Randi Langøigjelten.

Hun understreker at fylket allerede har kulturinstitusjoner som skal ivaretas. Fylkeskommunen har blant annet åtte millioner kroner bundet opp i ordningen Musikk i Hedmark. Ordningen er nylig blitt evaluert. Det kan resultere i en omfordeling av kulturelle kroner.

– Musikk i Hedmark er en av institusjonene i fylket som vi har gjennomgått, men politikerne har ikke fattet noe vedtak på hva som vil skje med driften. Fylkeskommunen vil bestemme organisering av institusjonene vi allerede har, før vi går inn i noe nytt, sier Langøigjelten.

Vil kjempe

Aagot Stoltz Meyer har bestemt seg for å jobbe videre for å realisere forprosjektet.

– Alle konsertene Innlandet Filharmoniske Orkester har vært med på har vært initiert av andre arrangører og det viser at det er behov for et profesjonelt symfoniorkester i regionen, sier hun.

– Hvorfor har dere ikke klart å få fylkeskommunene med på dette, tross positive signaler?

– Da utsettelsesvedtaket ble fattet i fjor, ante jeg at det bar gale veien med finansieringen, men jeg hadde håpet at Oppland fylkeskommune skulle rette ryggen og bidra. Vi som har jobbet med dette, har gjort masse, det meste på fritiden, men kanskje vi ikke har vært pågående nok overfor politikerne, sier Stoltz Meyer.

Hun peker på at regionen ligger på bunn i overføring av statlige midler, målt i kroner per innbygger.

– Innlandet kommer svært dårlig i ut i sammenligninger med resten av landet både når det gjelder tilskudd til kulturprosjekter gjennom Norsk kulturråd og tildelinger fra Kulturdepartementet. Dette er dokumentert gjennom Kulturutredningen 2014 (Enger-utvalget, red.anm.) og av Riksrevisjonen. Innlandet må møte dette med en mer offensiv satsing på det profesjonelle kulturlivet, sier hun.

Bredt forankret

Frilansbratsjist Einy Langmoen fra Brumunddal har også vært involvert i arbeidet med å få etablert et landsdelsorkester etter samme finansieringsmodell som de regionale orkestrene i Norge.

– Det er helt avgjørende at fylkeskommunene Hedmark og Oppland står sammen om dette arbeidet hvis det høye ambisjonsnivået for orkesteret skal bli en realitet, sier Langmoen.

Hun understreker at ønsket om en orkestersatsning i regionen er bredt forankret, og at det støttes av næringsliv og utdanningsinstitusjoner. I en uttalelse til kulturstrategi for Oppland skriver ledelsen ved høgskolen (som skal fusjonere med NTNU i 2016) at de har hatt store forventninger til arbeidet med å få Innlandet Filharmoniske Orkester innstiftet som et landsdelsorkester.

– Vi vil sterkt oppfordre til større utholdenhet og økt arbeidsinnsats i denne viktige saken, uttaler rektor Jørn Wroldsen.

– Hvorfor trenger Innlandet et profesjonelt orkester?

– Under overskriften «musikk er viktig» er det mange grunner. Å lage musikk med en fast profesjonell kjerne vil spre mange ringer i vannet. Det vil gi arbeidsmuligheter for musikerne som bor her og et kulturelt tilbud til de som bor i regionen. Det er mange her som hungrer etter et orkester på ordentlig nivå. Vi som er musikere skylder folk å gjøre noe med det, sier Stoltz Meyer.