Flere aktører i musikkbransjen har enten satt opp prisene eller varsler prisøkning på sine produkter.

– Vi satte opp prisene i september og ingenting tyder på at vi kommer til å gjøre det igjen med det første, sier Torodd Bjørkestrand i Roland Scandinavia.

– I Norge forholder Roland seg til euroen etter tidligere å ha forholdt seg til en rekke valutaer. I skrivende stund er det umulig å si om det blir prisoppgang med det første og ting kan snu seg fort i denne bransjen. Euroen er noe greiere å forholde seg til enn dollaren for tiden, men også her skifter det fort. Sist gang var produsenten behjelpelig med å justere prisene fra deres side, men til tross for det, steg prisene på enkelte produkt-er med nesten ti prosent, forteller Bjørkestrand.

Utfordring for dyre produkter

For aktører som håndterer dyre produkt-er med lavt volum, er den synkende krona en stor utfordring.

– Den svake norske krona skaper problemer, sier Trond Hellstrøm i Hellstrøm Flygel & Piano AS, som representerer de tyske flygel- og pianofabrikkene C. Bechstein og Steingraeber & Söhne.

– I mange tilfeller er instrumenter over lengre perioder i bestilling for levering til offentlige instanser. Gjennomføring av offentlige anbudskonkurranser tar ofte flere måneder og det åpnes ikke for valutaforbehold i disse konkurransene. Det blir kun tatt høyde for normale valutabevegelser.

Hvis prisen på kjøp av én euro stiger med over én krone i løpet av kort tid, kan fortjenestemarginen bli spist opp av prisøkning på innkjøp.

– I ytterste konsekvens betyr det at vi må levere med tap. For å illustrere med et eksempel: Fra august 2015 til januar 2016 har prisen på én euro steget fra 8,80 kroner til 9,70. Et flygel som kostet 750 000 kroner i august vil ha en prisstigning på 146 250 kroner, og koste over 895 000 kroner i januar 2016. Våre kunder planlegger sine innkjøp over lang tid og er ikke forberedt på dette. Dette gjelder både offentlige institusjoner og private kunder. Vi frykter utsettelse eller kansellering av planlagte anskaffelser og forlengelse av spareplaner, sier Hellstrøm.

Les også: – Test av digitalpianoer

Kan ramme undervisning og utøvere

Flere slike avgjørelser rammer selvfølgelig en sårbar bransje.

– Dette forplanter seg og vil kunne ramme både undervisning og utøvere, hjemme og ute og på alle nivåer! Gjennom forhandling med leverandører og å kutte i våre marginer, forsøker vi etter beste evne å redusere den formidable prisøkningen. Vi frykter imidlertid at dette er tiltak som likevel ikke strekker til og krysser fingrene for en sterkere krone. Dette er iskalde fakta som vi må forholde oss til. Våre politikere ønsker trolig at valutasituasjonen opprettholdes for å styrke eksportnæringene. Vi som arbeider med import av kostbare og få enheter har imidlertid lite å gå på og rammes steinhardt, sammen med våre kunder, sier Hellstrøm.

Problemet er ikke unikt for Norge. Det danske bladet Musikeren skriver om liknende utfordringer for danske musikkimportører.

Færre og større

De siste 15 årene har forbrukerne hatt tilgang til godt utstyr til en stadig rimeligere penge. Det har ganske enkelt aldri vært lettere å få tak i godt og rimelig studioutstyr og instrumenter. Mye av denne utviklingen skyldes hard konkurranse og ikke minst etableringen av nettbaserte butikker, som for eksempel tyske Thomann. Baksiden av utvikling-en er at i en del land har den typiske musikkbutikken nesten forsvunnet. Det er også en stor forskjell mellom de store selskapene som kan kontrollere både produksjon og distribusjon, og de rene distributørene som forholder seg til flere produsenter.

Yamaha er en av de største aktørene, og har, i likhet med Roland, full kontroll på alle deler av produksjons- og distribusjonsprosessen.

– Yamahas Europa-priser er basert på euro og vi har harmoniserte priser på hele kontinentet, sier Yamahas Erik Sæther.

– Nå har vi hatt en situasjon over lengre tid der krona er svekket mot euro, og det har gitt behov for noe hyppigere prisjusteringer i Norge enn tidligere. Vi vil gjerne unngå å justere for ofte, samtidig er det ikke gunstig å vente for lenge, slik at en prisendring sender et sjokk i markedet.

Blir mer administrasjon

Prolyd AS har en rekke agenturer og må forholde seg til et mer sammensatt bilde enn Roland og Yamaha, som kontrollerer hele produksjonsapparatet.

– Med vår politikk om ha internasjonalt konkurransedyktige priser, er det mye mer administrasjon med hyppige prisjusteringer, sier daglig leder Inge Skaland.

– For ikke lenge siden var kursene stabile og krevde bare mindre justering-er, men nå må vi følge med hele tiden og tenke strategisk. Ofte må vi valutasikre større bestillinger, for eksempel når en kunde bestiller et miksebord til en halv million kroner. Da kan en valutakursendring få store priskonsekvenser. Vi løser det med å ha en dialog med kunden. Kunden får prisen basert på valuta, og så velger vi sammen en dag for beste handel. Som importør må vi ha tunga rett i munnen, men vi anser dette som håndterbart.

Selger færre instrumenter

Når man ser på omsetning hos norske distributører, kan det se ut som det i tillegg til valutautfordringer også er nedgang i salg av musikkinstrumenter.

– Vi hos Benum AS valgte å fase ut typiske musikkinstrumenter for noen år siden, sier salgssjef Ronald Hernes.

– Ved å satse mer fokusert, samt på nye markedsområder, har vi greid å holde omsetning-en oppe, til tross for synkende norsk krone. Vi selger i dag færre, men dyrere produkter.

Benum ønsker ikke å justere priser mer enn høyst nødvendig, men i 2014 måtte de krype til korset.

– Da hadde vi ikke satt opp prisene på lang tid og valutaen begynte å representere en utfordring, så i desember satte vi opp prisene mellom 14 og 18 prosent. I januar trodde vi det var nok, men det viste seg fort å ikke holde stikk. Vi har klart å holde omsettingen oppe i likhet med mange andre PA/studio-firmaer. Musikkinstrumentomsetningen ser ut til å stupe, og selv om det nok skyldes at mange sitter med laptopen og spiller, så gjør ikke ugunstige valutakurser saken bedre.