– I forelesningen snakker jeg om hvordan jeg har utviklet en teori for å forstå og vekke til live en instrumentalpraksis som har dødd ut, og jeg demonstrerer dette ved å spille verk av Hummel og Schubert, sier Christina Kobb.

Hun har vært stipendiat ved Norges musikkhøgskole i flere år og er nå i innspurten med doktoravhandlingen sin. Forskningen og funnene hennes har allerede vekket oppsikt. Da forskningsmagasinet Apollon publiserte et intervju med henne på engelsk i fjor om at hun mikroskoperer klavermusikken fra Schuberts tid, ble det plukket opp av New York Times. Siden er hun invitert gjentatte ganger til USA for å holde konserter og foredrag – og nå altså på det berømte og anerkjente Harvard-universitetet.

Naturlig frasering

I forelesningen på Harvard hevder hun at å spille 1820-tallets wienerklaver med moderne teknikk ikke rettferdiggjør instrumentet.

– Wienerklaveret eller hammerklaveret, døde ut på slutten av 1800-tallet. Ettersom teknikken jeg snakker om var spesielt utviklet for dette instrumentet, mener jeg at å spille 1820-tallets wienerklaver med moderne teknikk ikke er riktig. I klaverskoler fra den tida er teknikken beskrevet i detalj, både sittestilling og hånd- og fingerbevegelser. Instruksjonene er lette å overse fordi de virker så rigide sammenlignet med i dag, men teknikken endrer det musikalske resultatet, sier hun.

Tydelig forskjell

Christina Kobb forklarer at man kan høre tydelig forskjell når hun demonstrerer samme musikkeksempel i to versjoner på moderne klaver, altså moderne klaverteknikk sammenlignet med hennes rekonstruksjon av teknikken fra 1820-tallets Wien.

– I bevegelseslaboratoriet på institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo prøvde jeg ut det samme på el-piano med avanserte målinger av mine kroppsbevegelser. Arbeidet der bekrefter at det er tydelige forskjeller både i mine bevegelser og i det musikalske resultatet når jeg spiller med min rekonstruerte gamle teknikk, sammenlignet med en mer standard moderne klaverteknikk, sier hun.

– Hvordan?

– Da jeg begynte å tilegne meg den gamle teknikken for seks år siden, fant jeg fort ut at en annen slags frasering blir mer naturlig. Anslaget blir annerledes og framhever et annet spekter av overtoner i klangen.

– Hvorfor tror du amerikanerne viser så stor interesse for arbeidet ditt?

– De interesserer seg for kombinasjonen av det vitenskapelige og kunstneriske arbeidet jeg gjør. Det er litt vanskelig å beskrive hva forskjellene i spilleteknikk før og nå består i. Det var derfor jeg laget en video som et vedlegg til avhandlingen – og det var den som ble snappet opp av New York Times.

Se Christina Kobb forklare og demonstrere forskjeller på 1800- og 1900-talls spillestil.