Jeg har et sært, men morsomt minne fra det året alle lærerne på Klækkenkurset koreograferte synkronsvømming til Vivaldis fiolinkonsert i a-moll. Alle elevene stod rundt bassenget og spilte unisont, mens lærerne hadde forestilling med veldig fine badehetter og masse leppestift, sier fiolinist og fiolinlærer Sigyn Fossnes, tilknyttet Barratt Due musikkinstitutt og Musikk på Majorstuen i Oslo.

Hun underviser hele året, og når sommeren kommer, bruker hun ferien til å undervise også. I likhet med mange andre instrumentalpedagoger er hun gjenganger på mange sommerkurs. I år på Valdres sommersymfoni, på Klækkenkurset på Ringerike, og i Aberystwyth i Wales.

– Hva er egentlig lærernes faglige utbytte av å være på sommermusikkskole?

– Jeg opplever at elever kan flytte fjell på sommerkurs, og for meg er det drivkraften med å være med på dette. Hva vi oppnår musikalsk er resultat av nye møter mellom lærere og elever, at vi har hele dager til rådighet, undervisningstimer hver dag, fordypelse, og at vi jobber sammen på et nytt sted som gir inspirasjon. Å dele konsertopplevelser og øyeblikk som man har jobbet lenge for er vanskelig å beskrive med ord, sier Fossnes.

Populært å være lærer på kurs

Både Norges musikkorpsforbund (NMF) og De unges orkesterforbund (UNOF) oppgir at det er mange instrumentalpedagoger og musikere som bruker ferieukene sine til å kurse andre.

Mellom 300 og 350 korpsinstruktører er engasjert på NMFs over 50 sommerkurs. UNOF har 14 sommermusikkskoler og nærmere 200 lærere som er engasjert. Regner vi med instruktørene på sommerkorskole for Norges korforbund, er det minst 550 musikere som bruker sommeren til å undervise. I tillegg underviser norske musikere og pedagoger i utlandet, og flere andre forbund har kurstilbud om sommeren.

– Det har aldri vært vanskelig å få lærere til å undervise på kurs. I noen regioner lyser NMF ut stillinger som musikalske ledere til kursene, og disse får anbefale lærerstab. I andre regioner håndplukker NMF hele staben, sier kommunikasjonssjef Håkon Mogstad.

UNOF opplever også at lærere villig lar seg engasjere til sommerkursene.

– Mange av sommerskolene benytter mange av de samme instruktørene fra år til år. De som har undervist et sted ett år får ofte et langvarig forhold til sin sommerskole, sier Terje Winther, daglig leder i UNOF.

Han påpeker at hver sommermusikkskole har ansvar for at egne lærere ivaretar kursets identitet og innhold, og at metoden for å skaffe lærere varierer.

– Vi får noen henvendelser hvert år fra personer som ønsker å undervise på kurs. Alle blir henvist til sommermusikkskolene, som tar egne valg om lærerkrefter, sier Winther.

Irene Graven, trombonist

– Sommerkurs er utveksling av faglige ideer og metodisk påfyll og en mulighet for meg som lærer å få jobbe tett med kollegaer og med elevene i en uke. Slik er ikke kulturskolejobben, sier kursveteranen Irene Graven.

Hun har undervist på NMFs sommerkurs i nærmere 30 år, og noen ganger fem kurs hver sommer, på alle nivåer, fra gult til svart, både brass og janitsjar. I år blir det to kurs, på Askøy og i Manger. Til daglig underviser hun på messinginstrumenter i Bergen og i Askøy kulturskole, på musikklinjen på Langhaugen videregående skole og på Griegakademiet. Arbeidsåret er fylt av elever. Likevel, en sommer uten elever og kurs er utenkelig.

– Det ville vært kjedelig! utbryter hun.

Irene er klar på at sommerkurs skaper samhold og opplevelser på mange felt, ikke bare i det musikalske. Sosiale nettverk bygges, både for elever og lærere.

– Jeg har utrolig mange festlige minner fra 30 år med kurs. En gang hadde vi fotballkamp mot elevene der vi lærerne parkerte en Lada i eget mål. En annen gang pakket vi inn målet vårt i byggeplast, ha ha! Vi har også hatt noen minneverdige lærerunderholdninger. Ett år laget vi film. Det eksisterer fremdeles en VHS-video av en norsk komponist som løper rundt med en dorull i hånda på jakt etter et toalett. En minneverdig film med beskrivende musikk til, minnes Irene.

– Er det noe mer fra kursene dine du husker spesielt godt?

– Som fersk sommerkurslærer hadde jeg en særdeles rolig gruppe. Ikke et pip ble sagt på timene, og til slutt ble jeg nødt til å spørre om opplegget mitt var ok: Er det for lett, vanskelig eller kjedelig? En av kursdeltakerne svarte: «Vi er kommet her for å lære». Ja, det var en seriøs elev! Vedkommende er i dag basstrombonist i et velrenommert brassband, sier Irene.

– Er det greit for familien din at du tilbringer ferien på kurs?

– I vår familie drar vi på kurs. Vi er opptatt med kurs i kanskje fire uker hver sommer, sånn er det. Både jeg og mannen min underviser, helst på forskjellige kurs, og datteren vår deltar et annet sted enn oss, sier Graven.

Hun medgir at en uke på korpskurs er intenst. Lærerne bor med elevene, og selv om det er egen stab til å ta seg av barna, så er det flere oppgaver enn å undervise som faller på lærerne.

– Alle må gjøre litt ekstra for at kurset skal fungere. Men jeg setter pris på å være så tett på elevene. Om det er mine egne elever eller nye barn, det spiller ingen rolle, sier hun.

For henne gir kurs inspirasjon til resten av året, hun får innspill til repertoar og metodikk.

– Arbeidshverdagen ellers i året er jo fragmentert, med jobb på ulike arbeidssteder, sier hun.

– Er ekstra lønn en motivasjon?

– Det må være lov å si at man ikke underviser på kurs for pengenes skyld. 2000 kroner om dagen blir til slutt en grei sum, men vi er jo på jobb døgnet rundt. Det er kanskje en viss type lærere som gjør dette. Man må like det, være innstilt på å improvisere løsninger, snu seg på hælen, like høyt tempo og dessuten være villig til en økt på fotballbanen, sier Irene og ler.

Ante Skaug, slagverker

– Samholdet med flott ungdom er veldig viktig for meg, sier slagverker Ante Skaug.

Han har vært lærer på korpskurs 15 år på rad, oftest på Danvik folkehøgskole i Drammen.

– Hvorfor sier du ja til å undervise på sommerkurs?

– Det er noe spesielt å få jobbe med ungdommer som frivillig vil bruke sommerferien sin til å spille. De er så veldig motiverte og tente. Selv lærer jeg også mye av å treffe andre pedagoger og være sammen med en flott stab, sier Ante.

– Har du et spesielt fint minne fra kurs?

– Ett grep jeg gjør er å lage kveldssamlinger. Når vi synger hits og forteller eventyr kan det bli skikkelig leirskole-stemning. Jeg er opptatt av gruppedynamikk og at ungdom i puberteten, usikre som de kan være, skal bli trygge og kjenne sin plass i fellesskapet. Den dagen de slipper seg løs og leker med oss lærerne, i alt vi kan finne på, ja, det er veldig, veldig fint. Jeg tror mest det er alle de små fine opplevelsene som til sammen blir den store sommerkurs-opplevelsen for meg, sier han.

Han vedgår at han kan finne på sprell i løpet av kursukene, men vil helst ikke røpe noe…

– Når ungdommene opplever at det er trygt å være på kurs, blir konsertene ofte veldig bra også. Følelsen når kronen faller ned, når alt vi har jobba med faller på plass, da tenker jeg ofte «yes, dette er verdt innsatsen».

Dag Øystein Fenness Berger, cellist

– På Kongsbergkurset har vi underholdning hvert år med bratsj-idol, som elevene arrangerer selv. Det er for å skape blest om instrumentet og bedre rekrutteringen. Og det funker! Det er veldig artig å møte profesjonelle bratsjister som forteller at de for ti-femten år siden fikk en aha-opplevelse med bratsj på Kongsberg. Det synes jeg er fint å tenke på!

– Hva går bratsj-idol ut på?

– Bratsjistene på kurset sitter i juryen, mens de andre deltakerne kan melde seg på konkurransen. For å bli idol på bratsj må man spille fint, ha en viss forkjærlighet for den mørke c-strengen og svare på mange rare spørsmål. Man må også være den riktige typen for å bli kåret. Det er veldig gøy, og det eneste jeg trenger å huske på er å kjøpe premie!

Dag Øystein er cellolærer i Horten kulturskole og på Barratt Due musikkinstitutt og skal i år bruke 12 dager av sommerferien på kurs. Først med å undervise cello på Valdres sommersymfoni, deretter leder han Kongsbergkurset, hvor han også dirigerer.

– Man underviser ikke på kurs for å bli rik. Jeg engasjerer meg av andre grunner. Når jeg opplever at jeg bidrar til mer aktivitet på instrumentet, at elevene etter kurset blir med i orkestre og kammergrupper, så motiverer det til innsats. Det er inspirerende å komme tilbake etter sommerferien og se at entusiasmen til de som har vært med på sommerkurs, smitter over på de som ikke har deltatt, sier han.

Ellers i året underviser han 16 elever.

– Å være musikklærer kan være en ensom greie. Jeg jobber i mange små stillinger og synes det er fint å møte kollegaer på kurs. Alt er så fortettet da, og man kan skape raske resultater.

Han beskriver det han kaller festivalstemning. Og det rørende med den unge eleven som er så fornøyd etter kurset at han sier at han skal øve nok det kommende året til å være med på kurs neste sommer også.

– Hva får du personlig igjen for å være på kurs?

– Å få undervise på Valdres sommersymfoni er attraktivt. Deltakerne rommer spekteret fra nybegynnere til professorer fra det store utland, og elevene holder så høyt nivå. Jeg opplever ofte at noen av de jeg har undervist spør om å få meg som fast lærer – sånne tilbakemeldinger setter jeg selvfølgelig stor pris på!

Dag Øystein Berger har aldri vurdert å gi slipp på sommerkursene.

– Det er jo hyggelig å bli spurt, man føler seg ansett og håndplukket, sier han.

– Er det en god eller dårlig ting at lærere håndplukkes?

– Det kan være betent, men jeg ser ikke hvordan det ellers kan gjøres. Som kursleder på Kongsberg vet jeg at man er avhengig av å velge de rette lærerne for at kurset skal bli populært blant elevene. Og så trenger man jo lærere som utfyller hverandre, sier han.

Beatrice Bjørnsen, bratsjist

– Jeg husker hvor viktig sommerkurs var for meg da jeg var barn og ungdom. Uten det hadde jeg ikke vært musiker. Derfor føles det litt som å gi noe tilbake, sier Beatrice Bjørnsen.

Hun er kursleder for Valdres sommersymfoni, underviser i bratsj og dirigerer en av orkestergruppene under kurset. Ellers i året spiller hun i Stavanger symfoniorkester, og tilhører den lærergruppen på kurs som ikke er fulltidspedagog til vanlig. Hun tilbringer alltid to kursuker i Valdres, og underviser i år også på Nordisk strykerkurs i Helsinki og på Halsnøykurset.

– Har du aldri ønsket å verne hele sommeren til ferie for deg selv?

– Nei! I år får jeg tre uker sammenhengende ferie i juli. Det er akkurat passe. Det var en sommer jeg underviste seks uker på kurs, det var kanskje litt i overkant mye, sier hun og ler.

I år er 64 lærere engasjert i store eller små læreroppgaver under Valdres sommersymfoni. Beatrice bruker noe av tiden sin på kurset til å være tilstede på andre læreres orkesterøvelser og undervisningstimer, og synes hun lærer mye av å se hva andre gjør.

– Det er fint å treffe kollegaer man ikke ser til vanlig, og oppleve andres engasjement for elevene. Mange elever har en enorm progresjon. Det er veldig inspirerende, sier Beatrice.

Blant annet har hun i flere år fulgt opp et søskenpar fra et utkantstrøk i Nord-Norge som ikke har lærer på bratsj til vanlig. I Valdres har hun kunnet gi dem intens bratsj-undervisning.

– Man får bety noe for andre, det er veldig fint å oppleve, sier hun.