– Vi skulle gjerne hatt flere søkere til dette studiet, bekrefter seniorrådgiver ved Norges musikkhøgskole (NMH), Silje Marie Øiestad Skeie.

Musikkultur har fått søkertallene fra alle de utøvende musikkutdanningene i Norge. De fleste melder om små endringer i søkermassen fra i fjor.

Seks søkere til folkemusikkstudiet

Seks unge håpefulle har søkt seg inn på kandidatstudiet i folkemusikk på Musikkhøgskolen.

– Vi har en kvote på fire studenter per studieår på folkemusikkstudiet. Det er flere år vi ikke har fylt opp denne kvoten, forteller Øiestad Skeie.

Hun peker på noen mulige årsaker til de lave søkertallene.

– Det kan ha noe med opplæringa på grunnivå å gjøre, og så har vi lurt på om potensielle søkere i denne sjangeren vegrer seg for å søke på grunn av vår teori- og gehørprøve. Denne kan nok oppleves som en større hindring for denne gruppa enn for en del andre, sier Øiestad Skeie.

NMH har vurdert tiltak for å gjøre hindringen noe mindre.

– Vi har snakka om å invitere potensielle søkere hit på et seminar der de kan møtes, spille sammen og samtidig få en innføring i teorifaget, forteller Øiestad Skeie.

Søkertallene har stabilisert seg

Norges nordligste musikkutdanning, Musikkonservatoriet i Tromsø, har hatt en jevn økning i antall søkere de siste åra. Totalt 137 har søkt seg til bachelorstudiet i rytmisk og klassisk musikk i år. På NTNU i Trondheim var det totalt 336 søkere, 218 av disse ville inn på jazzstudiet, 109 ville til klassisk og ni ville bli kirkemusikere. På Universitetet i Agder søkte 270 seg til det rytmiske studiet. Barratt Due Musikkinstitutt hadde 99 søkere til bachelorutdanninga i musikkutøving i år. Dette er i nedre del av det institusjonen anser som normalt søkertall. Griegakademiet hadde en søkermasse på 301 søkere; 151 til klassisk, 118 til jazz, 20 til komposisjon og 12 til tradisjonsmusikk. Ved Universitetet i Stavanger søkte 164 seg til bachelor i utøvende musikk.

Musikkhøgskolen hadde totalt 631 søkere til sine bachelorstudier i 2016. Hovedvekten ligger på kandidatstudiet i klassisk musikk og på kandidatstudiet i jazz. Toppårene ved NMH var i 2011 og 2012. Siden da har søkertallene stabilisert seg. Øiestad Skeie tror dette skyldes den generelle samfunnsutviklingen og ungdoms holdning til framtidig jobb.

– Mye tyder på at ungdom blir mer og mer fornuftige. Det å ta et studium som ikke fører til noen sikker jobb etterpå, kan virke skremmende. Det kan også se ut til at den ekstreme «Idol-bølgen», det at alle skulle inn i kreative yrker, har lagt seg, påpeker hun.