Frivillige «kammertjenere» fra lokalmiljøet i Horten har bakt kaker og kokt kaffe for at de tolv musikerne skal få tid til å øve sammen og ikke trenge å tenke på annet enn musikk. Cellist og kunstnerisk leder Kari Ravnan forteller spøkefullt at de spiller opp til en festival der utøverne tar av seg skoene når de kommer, og knapt tar dem på igjen før festivalen er over en uke etter.

Hun anslår at det ligger 31 timer med felles øving før den første konserten torsdag 23. juni og 20 timer i de fire dagene festivalen pågår.

– Alle besetningene settes sammen her for første gang. Ingen av kammergruppene har spilt sammen før, og utøverne er fra hele verden, sier Ravnan, som er primus motor i festivalen.

Tilbyr ferskvare

Akkurat det er hele ideen med festivalen: Individuelle utøvere inviteres til å være med å lage festivalen, heller enn at et ferdig samspilt ensemble kommer, spiller og drar. Slik vil musikerne tilby «ferskvare» til publikum.

– Det blir en umiddelbar kommunikasjon og tilnærming til musikken, hvor alle musikerne er åpne for nye innspill og impulser. De fleste av oss har jo spilt stykkene før, men ikke i disse konstellasjonene, sier Dag Jensen, fagottist og professor i Hannover og ved Musikkhøgskolen.

Vanlig i Europa

I Norge er ennå ikke denne måten å lage festival på så vanlig, men i Europa er det utbredt.

Kari Ravnan startet Horten kammermusikkfest for syv år siden etter inspirasjon fra musikkseminaret i Prussia Cove i Cornwall, som driver festival på denne måten.

– Festivalen blir til her og nå, og det oppstår en arbeidskultur med fred og ro til å jobbe. Vi er i en deilig boble i en uke! Her i Horten er himmelen min! utbryter Ravnan.

Hun begeistres av at ingen ser på klokken, eller må fly avgårde til andre spillejobber. Og at de sammen fornyer seg i måten å musisere på.

Sommerleir for voksne

Da musikerne kom søndag ettermiddag, satte de fra seg koffertene, tok en kaffekopp i hånda og gikk straks i gang med øvingen.

– Det er hardtarbeidende musikere! Pianisten øvde i stuen her i natt, sier Therese Khachik, daglig leder for festivalen.

Hun har et enkelt festivalkontor i gangen mellom de to stuene der to av besetningene øver. Beethovens Septett i den ene stuen, Brahms Klaverkvartett i c-moll i den andre.

– De bor sammen, spiser, øver, diskuterer og filosoferer musikk utover natta, dette er som en sommerleir for voksne, sier hun.

– Her er amerikanere, italienere, franskmenn, nordmenn, og de kommer med ulike idealer for å tolke musikken, det blir som en melting pot, det blir så flott, sier hun begeistret.

Håndplukket fra hele verden

Musikerne er håndplukket av Kari Ravnan, som til vanlig er cellist i Oslo-Filharmonien. Hun starter året med papirbiter utover hele stua, når hun skal planlegge program, navn, repertoar.

– Hvert år vil jeg helst ha akkurat de samme musikerne én gang til, men vi må fornye staben, sier Ravnan.

Ett kriterium hun følger er at hun selv skal ha spilt med musikerne hun inviterer.

– Jeg ville vært altfor nervøs hvis det skulle komme noen jeg ikke vet nok om hvordan musiserer. Jeg henter inn generøse musikere, og jeg inviterer aldri på grunn av bare navnet, sier hun.

En av nykommerne i år er hornist Hongpark Kim fra Korea. Han er ny alternerende solohornist i Oslo-Filharmonien denne sesongen og Ravnan kjenner han herfra.

– Han er en «superhero». Det er tøft for en hornist å øve så mange timer som vi gjør, sier hun.

–- Kari spurte om jeg ville takle så mye øving, og det sa jeg ja til, sier han og smiler.

God prøvetid

Patrick Wilder, alternerende solobassist i Den norske opera, er med på festivalen i Horten for andre gang.

– Jeg er alltid litt nervøs før jeg skal møte de nye musikerne jeg skal spille med og håper det skal gå bra. Det gikk raskere i år å bli trygg, sier han.

Han setter pris på at det er godt med prøvetid før festivalen starter.

– Vanligvis er det to prøver og konsert, her har vi fire dager. Jeg har vært på andre festivaler hvor jeg nesten ikke får snakket med musikerne etter en konsert, fordi de skal løpe rett på ny øving, sier han.

Fiolinist Atle Sponberg setter også stor pris på at de gjennom uka i Horten får god prøvetid.

– Vi får dypdykke i musikken, sammen med musikere som er satt sammen etter god teft, sier han.

– Hvilke utfordringer byr det på å jobbe intenst sammen på denne måten?

– Forhåpentligvis ingen! sier han og ler, før han legger til at kjemien alltid er spennende.

– Man vet aldri hvordan kjemien er før vi tar fatt, men det er i denne spenningen mellom oss at kreativiteten oppstår, når vi får nye utøvere å bryne oss på, sier Sponberg.