Musikkpedagoger fra utlandet dominerer stadig oftere i søkerbunken når ledige jobber i kulturskolen skal besettes, særlig i kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge. Det bekrefter Norsk kulturskoleråd.

– Vi er kjent med situasjonen. Her til lands utdanner vi for få pedagoger innen kultursektoren. Store deler av kulturskole-Norge ville gått i stå uten dyktige pedagoger født utenfor landets grenser, sier Egil Hofsli, kommunikasjonssjef i Norsk kulturskoleråd.

Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange pedagoger med utenlandsk opphav og med utdanning fra andre land som er ansatt i norsk kulturskole, men flere kilder Musikkultur har vært i kontakt med forteller at stadig flere musikkpedagoger har utenlandsk bakgrunn.

Kulturskolerektor i Haugesund, Jon Egil Henriksen, beklager at det ofte er få norske søkere til pedagogjobbene. Til en ledig pianostilling i Haugesund kulturskole var nylig tre av 13 søkere norske ved fristens utløp. Det er ikke et unntak at søkerbunken ser slik ut. Flere kulturskolerektorer forteller at de merker seg økende antall søknader fra andre land.

– Ofte er tre fjerdedeler av søkermassen fra utlandet, gjerne fra østeuropeiske land som Ukraina og Serbia. Det største problemet er at mange søkere ikke kan norsk, sier Henriksen.

Velkvalifiserte

De siste årene har kulturskolerektoren i Haugesund likevel ansatt utenlandske pedagoger. Lærerne kommer fra land som Bulgaria, Bosnia, Nederland, Russland, Italia, Kasakhstan.

– Jeg er veldig fornøyd med lærerne jeg har, men jeg stusser over hvorfor det ikke er mer attraktivt for norske musikkpedagoger å søke jobb i kulturskolen, sier Henriksen.

Han poengterer at mange av de utenlandske søkerne er velkvalifiserte, men at kulturforskjeller og språklige ferdigheter kan gjøre det utfordrende å ansette dem.

– Språket er grunnleggende i en undervisningssituasjon, særlig for de yngste elevene. Det skal ikke så mye til før en 6-åring går i vranglås fordi kommunikasjonen er vanskelig, sier han.

Han mener musikkpedagoger fra andre land dessuten er oppdratt til sterkere dyrking av talent enn vi er vant med i Norge. Han ser at det kan bli utfordringer når de utenlandske lærerne møter familier som ser på kulturskolen mer som en fritidsgeskjeft.

– Det kan være svært ulike syn på hva musikkundervisningen skal være og forventninger til hvor hardt eleven skal jobbe med instrumentet, sier Henriksen.

Jobber hardere med talent

Ved kulturskolen i Fræna er fire av ni lærere fra utlandet. Rektor Veroljub Penjin er selv fra Serbia og har 40 års fartstid i den norske kulturskolen. Han vet at utenlandsk arbeidskraft må til for å dekke behovet for lærere på små steder som Fræna.

– Slik er situasjonen. På landet er det vanskelig å få tak i lærere, og utenlandske pedagoger er kanskje mindre kresne på hvor de søker seg og på hvor liten eller stor stillingen er. Jeg tror norske musikere i større grad søker seg til steder hvor de kan kombinere lærerstilling med frilansvirksomhet.

– Hva er erfaringen din med å ha utenlandske pedagoger i kulturskolen?

– Jeg har gode erfaringer, men selvfølgelig vil det være visse utfordringer. Pedagoger fra øst-europeiske land kommer for eksempel fra en tradisjon der musikkskolene tar inn elever på opptaksprøve, i motsetning til Norge hvor kulturskolen er åpen for alle. Det betyr at lærere fra disse landene er resultatorientert på en annen måte og vant til å stille høyere krav, siden de er fra et musikkskolesystem som driver hardere. Det kan føre til at elever slutter, det kan skje, da vil jeg si at de utenlandske musikerne må prøve å tilpasse seg vårt system, selv om det kan være utfordrende i begynnelsen. Samtidig bringer de mye godt med seg. Oppdager de talent, jobber de hardt og gir ekstratimer og de ser sjelden på klokken!

– Hvordan har du løst språkutfordringer?

– Språket kan selvfølgelig være en utfordring. Da kona mi, Jasminka, kom som lærer til Fræna var jeg tolk på alle timene hennes det første halvåret, så hun skulle klare å gjennomføre undervisningen, sier Penjin.

Les også vårt portrett med Ola Kvernberg, som blant annet forteller om læreren sin, Jasminka Penjin.

– Ta norskkurs

Norsk kulturskoleråd arbeider for at flere norske ungdommer satser på pedagogisk utdanning innen kultursektoren.

– Vårt mål er at norske kulturskoleelever skal få best mulig lærere, uansett hvor disse er født og utdannet. Det fins heldigvis mange svært dyktige og høyt skolerte pedagoger rundt om i verden som er godt egnet for å arbeide i norske kulturskoler. Trolig tilfører de hele skoleslaget noe meget verdifullt, sier Hofsli.

– Hvordan kan man jobbe konstruktivt med for eksempel språkutfordringer?

– En pedagog med dårlige norskkunnskaper er selvsagt ikke ideelt. En elev skal helst kunne forvente at læreren er lett å forstå og forstår hva eleven melder tilbake. Det fins vel gode norskkurs i de fleste kommuner, så vi håper det kan gjøre nytten om jobbsøkere ikke er sterke nok i norsk, sier Hofsli.

Verken Utdanningsdirektoratet, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen eller Norsk kulturskoleråd har kartlagt utenlandsk arbeidskraft i kulturskolene. En indikasjon på vekst kan være tall fra Nokut, som godkjenner utenlandsk utdannelse: I 2005 søkte 59 personer om godkjenning av musikkutdanning fra utlandet, i fjor søkte 90 personer, og første halvår i år søkte 52 personer.

– Tallene sier imidlertid lite om utviklingen, ettersom det ikke er noe krav om godkjenning for dem med utdanning fra EU/EØS eller for midlertidige lærerstillinger, sier Emilie Valebjørg, kommunikasjonsrådgiver i Nokut.