«Jeg er ikke et overmenneske – ennå» ⋆ Kontekst
Foto:

«Jeg er ikke et overmenneske – ennå»

16 år gammel har Simon Røttingen komponert et 70 minutter langt klassisk verk med tittel «Overmennesker». Han liker å tenke stort – og setter verket opp i den største salen i Bærum kulturhus.

16-årig komponist med storverk

I en sal på Edvard Munch videregående skole i Oslo sitter 16 år gamle Simon Røttingen ved Steinway-flygelet. Han spiller egenkomponerte toner mens han samtidig instruerer medelever som spiller saxofon og trombone. 16-åringen viser ingen tegn til nervøsitet, selv om det nærmer seg forestilling i Bærum Kulturhus, der hans eget verk skal fremføres.

– Det er nå, mens jeg er ung, at jeg har muligheten til å være ambisiøs. Nå før studietiden og alle bekymringene om penger og bosted setter inn, sier pianisten og komponisten.

– Det er veldig få forunt å få sette opp et stykke i dette formatet på en «full size» ballettscene, og det å få jobbe med profesjonelle musikere og kunstnere gir enorm inspirasjon.

For få arenaer

Det er ikke småtteri det er snakk om. Det moderne klassiske verket er skrevet for piano, strykekvartett, saxofon og trombone, i tillegg til elektronisk musikk ved Bjarne Kvinnsland, dansere og visuelle grep som billedkunst og digitale bilder ved kunstner Leif Haglund.

– Jeg har også skrevet inn strupesang, rytmiske mantraer på indisk og andre eksperimentelle lyder, fortsetter Røttingen.

Konserten 19. september er en del av konsertserien «Bilyd», et prosjekt satt i gang av Grete Helle Rasmussen og komponist Bjarne Kvinnsland. Rasmussen er Simons pianolærer ved Barrat Due musikkinstitutt.

– Det er alt for få slike arenaer der unge talenter får utfolde seg kreativt og skape egen musikk, sier Rasmussen. Hun har akkurat vært bortom eleven sin med noen raske råd og vink.

– Før var det bare å ta kontakt med et kulturhus og man fikk ganske enkelt låne scenen. Sånn er det ikke lenger. Det er blitt for dyrt å komme seg inn i kulturhusene for unge kunstnere, mener Rasmussen. Bilyd-prosjektet er realisert som et spleiselag med Kulturrådet, Bærum kommune og Akershus Fylkeskommune.

Foto:

Overmenneske?

Etter øvingen setter Simon Røttingen seg ned på en benk utenfor den gamle, ærverdige skolebygningen sentralt i Oslo. Når han snakker om verket sitt «Overmennesker» kommer det fram at det er et politisk og filosofisk verk basert på Friedrich Nietzsches tanker om menneskets potensial. Interessante tanker, mener gutten som fylte 16 år i sommer, men han påpeker at det ikke er alle vennene hans som er enige.

– Noen ler og rynker på nesen når jeg forteller om Nietzsche og streben etter selvutvikling for å bli noe mer. Det legges opp til at man skal være stolt av å være middelmådig i dag, men jeg mener selvutvikling og storhet kan være bra. Derfor vil jeg prøve å sette disse tankene tilbake i hodene på folk med verket mitt, forteller Røttingen.

Selv om Simon har oppnådd mye og kommet svært langt som skapende musiker, vil han ikke kalle seg selv et «overmenneske»

– Nei, ikke ennå. Jeg vil jo gjerne bli det. I følge Nietzsche er jeg på vei dit, så lenge jeg strever etter å utvikle meg. Samtidig mente filosofen at ingen kunne oppnå å bli overmennesker før omtrent år 2000. Og det var jo det året jeg ble født, sier Simon med et lurt smil om munnen.

Viktig periode av livet

Simon sier han finner stor inspirasjon i å få sitt eget verk fremført på selveste hovedscenen i Bærum Kulturhus. Han liker å tenke stort og ba spesifikt om å få tilgang til den største salen.

– Da jeg begynte på videregående var det en lærer som sa at vi nå endelig kunne slappe av, fordi vi hadde så få fag å konsentrere oss om. Da gikk jeg heller rett hjem for å øve mer, forteller gutten som tror det er viktig å utnytte kreativiteten som ulmer i unge talenter mellom 16 og 19 år.

– Hadde ikke Grete og Bjarne gitt meg denne muligheten, kan det nok hende jeg aldri hadde skrevet så store verk. Det er utrolig lærerikt å få samarbeide med andre unge musikere, dansere og mer etablerte kunstnere, sier Røttingen.

– I den klassiske opplæringen er det mye respekt for de gamle komponistene og fokus på utøvelse. Jeg synes det bør være større rom for å tenke større og skape selv, noe som også er gjennomgangstema i stykket «Overmennesker», sier den unge komponisten.

De fleste ender i MGP jr

Røttingen mener samfunnet legger opp til at talentfull ungdom trekker dit hvor de store pengesummene er, og det synes han er trist.

– De unge komponistene melder seg på MGP junior og jobber i sjangre der det potensielt kan være mye penger å tjene. Det er ikke trendy å komponere klassisk musikk, men jeg gjør det av andre grunner enn penger, og synes flere unge bør få muligheten til å gjøre det jeg gjør, sier 16-åringen. Grete Helle Rasmussen er enig.

– Bilyd er et sted hvor unge talenter får erfare samarbeidet med musikere og andre kunstnere. Det er et unikt prosjekt i norsk sammenheng, men det burde det ikke vært. Det er på høy tid at vi lar ungdom slippe til med sin egen musikk i store kunstprosjekter, sier Rasmussen.

Hun påpeker at mange av de store komponistene, som Mozart og Chopin, var svært unge da de begynte å skape musikk.

– Det er forståelig at ungdom som øver Bach og Beethoven blir litt «starstruck» og dropper tanken på å lage noe eget. Det krever mot og selvtillit å stå frem med egne verk i en samtid hvor tilgangen på musikk man sammenligner seg med er ubegrenset. Avstanden mellom komponist og utøver er blitt for stor, og det er det vi prøver å gjøre noe med gjennom Bilyd-konsertene. Det handler om å oppmuntre til å skape og samarbeide, sier pedagogen.