Er du observant, kan du skimte den der bak klarinetter, saksofoner og fløyter. Dens lyd er like karakteristisk som dens utseende. Fagotten opptrer aleine eller i par, og ses sjelden i flokk. Vi smyger oss forsiktig innpå en gruppe på to.

– Fagotten er et uttrykksfullt instrument, sier Anders Gedde-Dahl, ansatt i Stabsmusikken.

– Den er ganske mild, kan hende at den tiltrekker litt milde folk, kommenterer kollegaen hans Trond Olaf Larsen.

– Ja, litt mer tilbakeholdne ofte, nikker Anders.

– Stemmene er ikke så framtredende, mer harmoniske enn solistiske, fortsetter Trond Olaf.

Men den sky fagotten er svært viktig for musikklivets mangfold, for klangen i et korps eller et orkester, og for framføring av repertoar i mindre ensembler der instrumentet er sentralt. Nå roper musikklivet et varsku for fagotten og andre truede instrumentgrupper.

Dugnad for truede instrumenter

– Dette har det vært snakka om i mange år i norsk musikkliv, særlig innen klassisk musikk. Nå er det på tide å samle kreftene og få til en ordentlig dugnad, sier Alf Richard Kraggerud, direktør i Valdres sommersymfoni og talentutvikler ved Barratt Due musikkinstitutt.

Sammen med Valdres sommersymfoni er han initiativtakeren bak en aksjon for å kartlegge og sette i verk tiltak for truede instrumentgrupper. En rekke musikkutdanninger og -organisasjoner står bak dugnaden. Instrumentene som defineres som truede er fagott, obo, kontrabass, harpe og kirkeorgel.

– Hva skal til for å komme på rødlista?

– Vi har valgt ut instrumentene på bakgrunn av søkertall til høyere musikkutdanning i Norge. Det er Rådet for høyere musikkutdanning som har definert disse instrumentene som truede. Det er nok flere instrumenter det bør settes i verk tiltak rundt, men disse er de mest åpenbare, forteller Alf Richard Kraggerud.

Første steg er å kartlegge hvem som spiller og underviser på de truede instrumentene, fra amatør- til profesjonelt nivå. Valdres sommersymfoni har et skjema på sine nettsider der truede arter kan registrere seg sjøl.

Færre norske utøvere

I Stabsmusikk-jungelen har to fagottister krevd sitt habitat i øvingsfløya. Her lever de side om side med større populasjoner som trompetister, klarinettister, fløytister og trombonister. Sin egen rase kjenner de godt.

– Jeg kjenner vel alle som har en utøvende fagottstilling i Norge, sier Trond Olaf.

Sjelden har så mange fagottister vært samla på ett sted som da førsteamanuensis i fagott ved Norges musikkhøgskole, Eirik Birkeland, arrangerte fagottfest på forsommeren. Cirka 20 stykker i tallet, ingen ukjente fjes. Å øke bestanden har vært en utfordring i mange år, ifølge Anders og Trond Olaf.

– Situasjonen har vært ganske stabilt vanskelig i mange år, med noen topper og noen bunner, bekrefter Trond Olaf.

– Nå merker vi det særlig på at det er mange utlendinger som er vikarer, sier Anders.

– Ja, det blir færre norske fagottister, også på utdanningene. Noen uker er det vanskelig å få vikar i det hele tatt, fordi det er så få fagottister på frilansmarkedet, forteller Trond Olaf.

Nivået er det riktignok ikke noe å si på.

– Nivået er høyt nok, men det er for få. Få fagottister gir også få lærere. Jeg tror det bare er én lærer som underviser på fagott i Norge på heltid, sier Anders, som sjøl vurderer å begynne å undervise, blant annet for å bidra til økt rekruttering.

– Man føler seg litt spesiell

Dugnaden for truede instrumenter skal sørge for å koble de små miljøene sammen og bidra til å styrke dem. Støtte til innkjøp av instrumenter er et annet punkt på agendaen.

– Fagott er et dyrt instrument. Et begynnerinstrument koster i overkant av 20 000 kroner, så det er fint om kulturskolene har noe å starte med, sier Trond Olaf.

Sjøl begynte han å spille fagott mer eller mindre ved en tilfeldighet, mens Anders fikk fagott som et resultat av en misforståelse. Han trodde han hadde valgt obo, en annen trua art. De to kollegene har aldri angra på at de endte opp med den sjeldne fagotten.

– Det er masse repertoar for fagott, det er et gammelt instrument. Jeg har hatt og har stor glede av å spille det, og det er jo også ålreit å spille et instrument som ikke er så vanlig, påpeker Trond Olaf.

– Man føler seg litt spesiell, sier Anders spøkefullt.

– Jeg føler meg ikke så veldig spesiell, konstaterer Trond Olav.

– Men du er det! Ha ha ha!