Året er 2001. Bergensbandet Pogo Pops mener bookingagenten deres har tatt seg for godt betalt av spillejobbene. 20 prosent av bruttohonorar går til agenten. Først når det er betalt, kan bandet dekke andre utgifter som reise, lyd og lys. Det som blir igjen deles på bandet, også eventuelle underskudd.

Etter flere runder i retten får bandet medhold. Borgarting lagmannsrett legger vekt på at agentens kontrakt er ubalansert. Som Bergens Tidende skrev for 15 år siden: «All økonomisk risiko hadde ligget på Pogo Pops. Retten viser til at bookingbyrået i praksis kunne risikere dumdristige turneer. De fikk uansett 20 prosent av inntektene.»

– Trist hvis ingenting har skjedd

– Vi var unge og hadde ikke satt oss inn i hva avtalen kom til å bety for oss, forteller Pogo Pops-gitarist Viggo Krüger til Musikkultur i dag, 15 år etter.

– Kontrakten ble nærmest slengt på bordet på en fest og vi ble bedt om å skrive under, etter at vi hadde tatt oss et par øl. Optimalt sett burde vi rådført oss med noen eksperter først. Vi håpet jo at saken vår skulle føre til en endring i favør norske artister i etterkant. Hvis det er på samme viset i dag, er jo det veldig trist, sier Krüger.

Ifølge Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er det ikke mye som har skjedd med bookingbyråenes kontrakter.

– Dagens bookingavtaler er akkurat like skremmende lesning som for 15 år siden, sier forbundssekretær Trond Brandal.

Han var en av dem som i sin tid bisto Pogo Pops i retten. Med jevne mellomrom får han innsyn i kontrakter fra små og store bookingbyråer, som MFO-medlemmer har fått tilbud om å skrive under på.

– Byråene krever fortsatt 20 prosent av brutto kontraktssum. Det mener vi gir en uetisk fordeling av inntekt og risiko, sier Brandal.

– Risikofylt for artistene

– For bookingselskapene er det risikofritt å lage kontrakter og tilrettelegge for spillejobber. De vet jo at de får 20 prosent av brutto kontraktssum, uansett hvor store utgiftene blir. Dermed er det artisten selv som sitter igjen med all risiko. Hvis konsertarrangøren viser seg å være useriøs og ikke betaler, er det artisten som må betale utgifter til reise, lyd- og lysproduksjon. Dette mener vi er direkte uaktsomt av bookingselskapene, sier Trond Brandal.

Han forteller om vellykkede artister som har gått konkurs etter at bookingagenten har påført dem store utgifter.

– Mange bookingagenter gjør en stor innsats for å jobbe frem artistene sine. Likevel mener dere 20 prosent er for mye å be om?

– Vi kan ikke skjære alle over en kam og selvfølgelig er det mange som driver seriøst og rettferdig. Men å si fra seg en femtedel av sin egen konsertomsetning, og i tillegg miste all kontroll på utgiftene, mener jeg innebærer en urimelig risiko for artisten, sier Brandal.

– Hva mener dere bør være alternativet?

– Vi mener artistene bør kreve at selskapet får prosenter av netto honorar, altså det som blir igjen når alle utgifter er betalt. Det mener jeg er et rimelig krav. På den måten blir det også viktig for selskapet å holde utgiftene nede. I de fleste kontraktene jeg har sett står det også at selskapet får fullmakt til å fakturere i artistens navn. Artisten gir i bunn og grunn fra seg hele lommeboka si til selskapet. Det sier seg selv at vi ikke kan anbefale noen å gjøre det.

Jørn Dalchow: Ta kontroll på karrieren

Mener artistene får mye igjen

Tidligere bookingagent og manager Vegard Strømsodd, er i dag rådgiver og mener MFO reiser flere interessante spørsmål, selv om han ikke er enig i kritikken av bransjen.

– 20 prosent av brutto honorar har vært standard i norsk bookingbransje ganske lenge. Det er annerledes i resten av Europa. Der ligger prosenten ofte på 10-15, men der gjør ikke agentene like mye for artistene sine. De tar seg ikke av logistikk som transport og overnatting, sier Strømsodd.

Han mener det er viktig å få med at artistene får mye for de 20 prosentene de gir fra seg her i Norge.

– Artisten bør tenke at bookingbyrået tilbyr en profesjonell tjeneste som artisten ikke kan gjøre like bra selv. Kontaktnettverket gir tilgang til flere spillesteder, artisten kommer seg inn på «pakker» og festivaler de ikke ville nådd fram til uten et byrå. Bookingagentene er også flinke til å forhandle honorarene opp og bør ha et godt nettverk i media og PR, noe som gir promo. Å være på et etablert byrå er ingen garanti for å lykkes, men jeg tør påstå at sjansen er større enn når artisten prøver å gjøre alt selv.

– Hadde det ikke vært bedre om bookingbyråene tok en større del av risikoen, sammen med artisten?

– Det er klart at mye av den økonomiske risikoen ligger på artisten, og det forekommer at enkelte byrå ikke klarer å holde utgiftene nede. Der har MFO et poeng, men jeg ser ikke helt hvordan man skal kunne formulere en klausul som forhindrer dette.

– MFO foreslår at byrået tar prosent av netto honorar i stedet for brutto?

– Det tror jeg ville blitt en flaskehals for yngre og uetablerte artister og band. Med en sånn løsning ville det aldri bli lønnsomt for byråene å satse på nye talenter eller sende artister på turné til distriktene det er dyrt å reise til. Det ville ikke vært bra for bredden, sier Strømsodd

Beholder kontrollen selv

Vokalist, pianist og komponist Susanna Wallumrød har valgt å beholde mye av kontrollen over booking, utgivelser og promo selv, blant annet gjennom sitt eget label SusannaSonata.

– Fordelen med å gjøre mer selv er større kontroll på alle ledd i prosessen, ikke bare det musikalske innholdet, men visuell presentasjon, promotering, budsjetter og finansiering. Det har vært veldig viktig for meg å vite mest mulig om de ulike kontraktsmodellene og muligheter for eierskap og rettigheter, sier artisten.

Wallumrød har vunnet Spellemannpris, gitt ut en rekke album og lagt bak seg lange turneer. Det er mye administrasjonsarbeid som ligger bak, og Wallumrød erkjenner at hun ikke hadde klart alt dette uten hjelp fra andre.

– Jeg har booket selv en stund nå, men det er ikke en holdbar situasjon. Først og fremst på grunn av arbeidsmengden, derfor har jeg fått meg en assistent, og er på utkikk etter nye samarbeidspartnere, sier hun.

– Bør endre praksis

Susanna Wallumrød har følgende råd til artister og band som er i startgropa:

– Det er ditt eget ansvar å sette deg inn i alle aspekter ved kontrakten, og selv om de fleste i bransjen elsker musikk og alle vil at ting skal gå bra og «alle skal være venner», så er det kun du som til syvende og sist står ansvarlig for hva slags kontrakter du inngår.

– Når det gjelder booking av spillejobber, hva er dine råd til artister som lurer på om de skal skrive under på avtaler der byrået tar 20 prosent av bruttoinntekten?

– Etter det jeg forstår så er vel 20 prosent brutto en slags bransjestandard, og da er det veldig lite vi som artister kan gjøre med det. Vi har ikke noe valg her, tror jeg.

– MFO mener slike avtaler bør endres slik at byrået heller får prosenter av nettoinntekten. Er du enig?

– Ja, jeg har alltid foretrukket avtaler der bookingbyråene kommer bedre i kontakt med hva artisten eller bandet sitter igjen med til slutt. Altså når absolutt alle andre har fått betalt. Jeg tror det hadde gavnet bransjen generelt med en annen praksis og innstilling her. Det blir lett en bruk og kast-mentalitet i forhold til artister og band, så lenge vanlig praksis er at man ikke tjener penger før man selger 1000 billetter. I et land som Norge, hvor vi har et blomstrende mangfold som jeg ser stor nytte av at eksisterer, er det skummelt å se at billettinntektene alene skal dekke alle utgifter forbundet med en konsert.

– Helt fair å ta 20 prosent

Flere bookingbyråer Musikkultur har snakket med tilbakeviser at de inngår uetiske avtaler med sine artister. Enkelte byråer avstår fra å uttale seg i denne saken, men ikke alle.

En av veteranene i bookingbransjen, Jan Sollien, mener uttalelsene fra MFO faller på sin egen urimelighet. Han er i dag senioragent i JS Artist som jobber for mange skandinaviske artister, blant andre CC Cowboys, Lars Winnerbäck og Kim Larsen.

– Hadde vi drevet uetisk, hadde vi jo ikke hatt noen artister å jobbe for. Hos JS Artist er hver avtale individuell etter artistens ønsker og vi ser på oss selv som en samarbeidspartner. Derfor blir det bare dumt å bli beskyldt for å være uetisk

– Hvorfor er det rimelig at byrået er sikret 20 prosent, mens artisten sitter igjen med hele risikoen?

– Generelt sett mener jeg det av og til er helt fair å ta 20 prosent, i andre tilfeller ikke. Det viktige er jo hva som blir gjort for de prosentene. Noen byråer gjør mer enn å bare booke jobber og opererer like mye som et turnémanagement, så dette er mer komplisert enn MFO tror, sier Sollien.

Et vinn-vinn samarbeid

Daglig leder i Artistpartner, Svein Bye, med artister som Alexander Rybak, Erik og Kriss, Staut og Klovner i Kamp i stallen, gir følgende kommentar på epost: «Det er viktig å se forskjellen mellom på den ene siden å kun utføre en enkel formidling, og på den andre siden yte fullservice turnéadministrasjon for faste, tilknyttede artister.

Turnéadministrasjon er et samlebegrep som inneholder mange funksjoner artister kan ønske å få utført av en fast samarbeidspartner som kjenner artistens behov. Relasjonen har som målsetting å være et vinn-vinn samarbeid for å skape og ivareta økte verdier for artist. Funksjonene kan grovt sett deles inn i aktivt innsalg for å skaffe flere oppdrag for artist, selve bookingen, administrasjon, økonomi, bestille underleverandører, transport og logistikk m.v. Det er viktig å utøve skjønn og sunn fornuft dersom en avtale om turnéadministrasjon oppfattes ubalansert av partene. Hvis det oppstår ubalanse, vil avtalene regulere seg selv da partene vil reforhandle, eventuelt velge å avslutte en slik avtale.»

Booker alt selv

Trond Brandal i MFO oppfordrer alle artister til å sette seg godt inn i hva som står i kontraktene de får presentert.

– Artistene bør ta seg god tid og ikke være redde for å forhandle med agentene, sier han.

Da Pogo Pops gjorde comeback i 2006, bestemte bergensbandet seg for å gjøre bookingjobben selv.

– Hvis man har et godt nettverk går det greit å booke selv. Pengene går rett i vår egen lomme, forteller gitarist Viggo Krüger.

Det nærmer seg 30-årsjubileum for Pogo Pops og plateutgivelse i 2017. Den første på fem år.

– Det er mulig vi hyrer inn hjelp til å booke jubileumsturneen, men da skal vi være svært nøye med hva slags avtale vi inngår. Og i hvert fall ikke skrive under etter et par pils.