Kai Robøle i Waterfall Music er en av flere aktører fra kulturell næring som har søkt ordningen i Forskningsrådet i år.

– Jeg ønsker å utvikle en ny forretningsmodell, uten at jeg vil gå nærmere inn på det. Da jeg la frem prosjektet for ledelsen i Skattefunn, ropte de hurra! forteller Robøle.

Regjeringen oppfordrer til mer business, næring og innovasjon i kulturbransjen – og det kan se ut som grundere innen kultur og underholdning har fått øynene opp for Skattefunn. I løpet av de tre siste årene er søknadsbunken doblet til 3867 søknader og 115 i kategorien kultur og underholdning ligger i bunken. Det er en økning på 155 prosent i dette segmentet på tre år.

– En del aktører fra kulturnæringen finnes også innen reiseliv, jordbruk/mat, IKT og kategorien Annet. Det er en indikasjon på at kulturnæringene er kommet på banen, sier Beate Nicoline Andersen, seniorrådgiver i Forskningsrådet, som forvalter Skattefunn.

Støtter ikke kunstnerisk produksjon

Skattefunn bidrar med finansiering når firmaet skal utvikle en ny eller bedre vare, tjeneste eller produksjonsprosess. Bedrifter vil kunne få 18-20 prosent fradrag i skatt for godkjente prosjektkostnader. Hensikten er å motivere til forskning og utvikling. Det er imidlertid en hake: Skattefunn kan gi støtte til kreativ næring, men ikke til den kunstneriske produksjonen. Retningslinjene i skattelovens paragraf 16-40-2 sier at kunstnerisk, musikalsk, filmatisk, litterær eller lignende aktivitet ikke støttes. Et eksempel: Å skrive musikk støttes normalt ikke, fordi det regnes som en driftsaktivitet, selv om hver låt er ny.

– Dette kan være forvirrende. Men det ekskluderer ikke kultur-bedrifter fra å søke, sier Andersen.

Hun gir til eksempel at det å forske på og utvikle bedre lydteknologi kan kvalifisere til støtte. Forbedrede dataløsninger for å selge konsertbilletter, nye styringssystemer for teaterkulisser og utvikling av spesialeffekter i film, er også kulturelle aktiviteter som kan oppfylle krav til støtte.

Bør erstatte noe av offentlig støtte

Leif Holst Jensen, styreleder i Music Norway og tidligere leder av Produsentforeningen, mener fradragsordningen ikke kommer kulturnæringer tilstrekkelig til gode. Han synes det er uheldig at klausulen i regelverket ekskluderer utvikling av kulturell produksjon fra Skattefunn.

– Bestemmelsen svekker egeninitiativet og drivkraften i næringen. Mange kulturbedrifter utvikler og eksperimenterer mye, sier han og bruker filmbransjen som eksempel: hundre manus skrives kanskje for ti prosjekter som kommer til videreutvikling, før ett blir realisert.

– Dette arbeidet gjøres delvis med hjelp av offentlig støtte. Skattefunn bør i noen tilfeller heller erstatte den offentlige støtten. Jeg ønsker en vid definisjonen av hva som er utvikling, sier han.

Da han begynte å se nærmere på ordningen for noen år siden undret han seg over hva som er «ordinær produktutvikling», noe ordningen ikke støtter. Forståelsen av hva som er utviklingsarbeid og innovasjon innenfor kulturnæring er liten i byråkratiet, mener han

– Selve innholdet i musikken er det nye, ikke det å lage musikk eller film, eller vise det frem. Hver enkelte låt, hvert refreng, det er innovasjon. Vil man satse på næringsutvikling, må man se på det som fører til at små virksomheter må slå seg på offentlig støtte. Som styreleder i Music Norway mener jeg at dette er retningslinjer som bør endres, og at bransjene vil ha det bedre hvis de likestilles med øvrig næringsliv, sier han.

Næringspolitisk råd

Holst Jensen har forsøkt å få både kultur og næringspolitikere i tale om ordningen i flere år. Han mener Skattefunn lettere vil få fart på kulturnæringene. Næringspolitisk råd, nedsatt av regjeringen, vil se om noe kan endres i ordningen.

– I dag er det mulig å få støtte til kreativ næring, men ikke til den kunstneriske produksjonen. Til det har vi jo institusjoner og Kulturrådet, sier Anne-Britt Gran, professor ved BI og sekretær for rådet.

– Bør ordningen endres?

– Personlig så synes jeg det. Ikke til kunstnerisk produksjon, men til forretningsutvikling og skalering. Kulturrådet bør fortsatt ta seg av produksjonsstøtten, sier Gran.

Ikke til driftsaktiviteter

Beate Nicoline Andersen i Forskningsrådet presiserer at det er kvalitetene ved prosjektet som avgjør om det kan støttes gjennom Skattefunn, ikke hvilken næring bedriften er.

– Hva skyldes at kunstnerisk aktivitet ikke støttes?

– Det handler om å sikre at Skattefunn gir støtte til forskning og utvikling og ikke til bedriftens driftsaktiviteter. Dersom en kunstnerisk bedrift går inn for å utvikle for eksempel bedre musikkinstrumenter eller dataprogrammer for enklere filmproduksjon, vil slike aktiviteter kunne tilfredsstille skattelovens krav, sier Andersen.

– Her trekker det igjen frem ting som handler om instrumentell innovasjon og tekniske løsninger. Det er veldig tradisjonelt tenkt og passer ikke innenfor mye kulturproduksjon eller servicenæringer, kommenterer Holst Jensen.

Kai Robøle i Waterfall Music syns han fikk god veiledning da han skulle sjekke ordningen.

– Skattefunn og søknadsskjemaet er designet for oppfinnelse av duppeditter, men det er ikke så hokus pokus om man går i dialog med Skattefunn, sier han.

Han er glad hvis ordningen kan få mer oppmerksomhet og gjøres kjent for flere.

– Å få prosjektet sitt til å passe med retningslinjene trenger ikke være så vanskelig om man setter seg inn i det, sier han.

Innspilling på ny måte

Vegard Landaas, daglig leder i plateselskapet Lawo Classics ser for seg at Skattefunn kan være et tillegg til offentlig støtte. Han påpeker at offentlig støtte oftest tilfaller artistene fremfor de kommersielle aktørene som et plateselskap er.

– Jeg ser på offentlig støtte som en investor, der det offentlige setter inn en sum penger i prosjektet, men der det fremdeles mangler et stort beløp på å realisere en idé. En del prosjekter er underfinansiert og forskningsbasert. Det kan handle om å gjøre en innspilling på en ny måte, eller utvikle noe med en artist som ikke har vært gjort før. Slik det er i dag, legges det ned mye arbeidstid i utviklingsarbeid uten at det betaler seg, sier Landaas.

– Når regjeringen oppfordrer til mer business i kulturbransjen, må det legges til rette for kommersielle kulturaktører i skattepolitikken, sier han.

Seniorrådgiveren i Forskningsrådet understreker at alle søknader som sendes inn til Skattefunn, uansett næring, vurderes mot kriteriene for støtte.

– Det gjøres en vurdering i hver enkelt sak, og gjerne i dialog med bedriften. Vi finner ut om problemstillingene som skal løses og aktivitetene som skal gjennomføres regnes som forskning og utvikling etter skattelovens regler, sier hun.