Oslo har ingen elever på orgel
Ingen elever får opplæring i orgel i Oslo-området, verken i Kirken eller i Kulturskolen. Opplæringstilbudet ligger dødt, samtidig som Kirken sliter med å rekruttere organister.
Kantor Ole Johannes Kosberg hadde fem orgelelever inntil i vår som del av en deltidsstilling ved Oslo kulturskole. Han sa opp i sommer. Oslo kulturskole bekrefter at de ikke lenger har orgelelever eller søkere til orgel, og ikke har tilsatt en ny lærer til å drive opplæringen. Kantorene og organistene i Oslo har ingen orgelelever som del av stillingene sine, bekrefter kirkevergen. Situasjonen for hovedstaden er dermed at ingen elever under høgskolenivå får opplæring på kirkeorgel – utenom det som måtte foregå privat. Opplæringen er ikke satt i system. Samtidig er instrumentet på listen over truede instrumenter, sammen med obo, fagott, kontrabass og harpe.
– Opplæringen i Oslo er helt tilfeldig, sier Ole Johannes Kosberg, som nå underviser fire elever privat.
Har ikke lærere
Den norske kirke har lenge slitt med å rekruttere organister, og flere steder i landet er det satt i gang arrangement og tiltak for å lokke flere unge til å ville bli organist.
– Det er alarmerende at hovedstaden ikke har orgelelever. Vi må alle være med å ta ansvar, sier kulturskolerektor i Bergen, Mardon Åvitsland.
Han er tilfreds med at kulturskolen i Bergen i høst har tre elever på kirkeorgel.
Olav Kjøk, rektor ved Oslo kulturskole, sier det er en kjedelig situasjon at hovedstadens kulturskole ikke har en eneste orgelelev.
– Vi har prøvd å rekruttere fra piano, men lyktes ikke. Vi har selvsagt ansvar for fagtilbudet, men står overfor høna og egget-problematikk. Skal vi tilsette lærer når vi ikke har søkere? Samtidig vet vi at det må en lærer til for å skape blest, at læreren skaper miljøet, sier Kjøk.
Ingen har tid
Situasjonen forverres ved at kantorene i Oslo ikke har elever. Kirkevergen i Oslo, Robert Wright, sier til Musikkultur at han er ukjent med at Oslos organister ikke har orgelelever. Han bekrefter samtidig at ingen av kantorene i Oslo har elever i stillingsbeskrivelsene sine.
– Kirkelig fellesråd i Oslo har vanskelig økonomi. Orgelelever må finansieres på annen måte enn gjennom stillingene. Utfordringen er at vi ikke får midler fra kommunen til slike formål, sier Wright.
Olav Rune Bastrup, MFOs hovedtillitsvalgt for kantorene i Oslo, beklager situasjonen.
– Mange av stillingene i Oslo er for små, og de fleste jobber allerede plusstimer og har ikke kapasitet til undervisning innenfor sine instrukser. Mange kantorer har mer enn nok med å skape seg en arbeidssituasjon som gir fullt levebrød, sier Bastrup.
– Hva tenker du om at Kirken ikke har satt opplæringen i system?
– Det er uttrykk for at Kirken aldri har prioritert kirkemusikken, sier han.
– Hvorfor er det spesielt tamt i Oslo?
– I andre deler av landet, hvor det har vært knapphet på arbeidskraft, er Kirken blitt tvunget til å tilby større stillinger. Med større stillinger er det lettere å finne plass til elever. I Oslo er det aldri mangel på søkere selv til de minste stillinger. Dermed har Kirken aldri hatt noe press på seg til å gjøre noe med situasjonen. Tvert imot skjæres ressursene ytterligere ned. Bare i inneværende år gikk to årsverk for kantorer tapt i Oslo, sier Bastrup.
Andre byer lykkes
Til sammenligning har Bergen bispedømme 24 orgelelever, Nidaros har 25, Stavanger 20 og Tønsberg 15. Oslo bispedømme, som omfatter Oslo, Asker og Bærum, har ingen offisielle elever, men fem elever undervises privat.
– Jeg blir sjokkert over at ingen i Oslo bispedømme har elever. Det må være mer enn nok av kantorer som ønsker å utvide stillingen sin med elever. Vi kan ikke forvente at det skal komme opp nye organister dersom ingen underviser dem. Det er utrolig trist at så mange barn går glipp av å spille dette flotte instrumentet, sier Yngvild Stuksrud.
Hun er kantor i Vardåsen kirke i Asker og underviser én elev utenom arbeidstid.
– Jeg vet om mange barn jeg kunne tenke meg å spørre om de vil spille orgel, men slik det er nå, har jeg den ene eleven på si. Hun elsker orgel, og jeg kan ikke la være å undervise henne, sier Stuksrud og legger til:
– Hadde jeg hatt mulighet, skulle jeg absolutt bygd opp en orgelskole. Når eleven min har vært med å spille i gudstjenester, er menigheten over seg av begeistring. De synger til og med enda mer og høyere fordi de vil støtte opp. Det står rett og slett bare på ressurser. Det er synd at vi kaster bort unge talenter fordi Den norske kirke ikke satser på lærere. Baksmellen får vi om noen år når vi ikke har noen til å spille og vikariere, sier Stuksrud.
Kantor Ole Johannes Kosberg tror andre byer og steder i Norge lykkes fordi de har ildsjeler.
– Organistene selv har jo den største reelle påvirkningen til å få barn og unge interessert i orgel, sier han.
– Er det riktig å basere opplæringen på ildsjeler?
– Naturligvis ikke, siden kantorstillinger er offentlige stillinger. Det er et stort misforhold mellom arbeidsmarkedet for organister og opplæringen, som det må være et helhetlig system for. Vi kan ikke legge dette på enkeltmennesker, sier han.
Les også: Randi vil bli kirkemusiker
En egnet person
Organist Amund Dahlen, som har bygget opp orgeltilbudet i Bergen, gleder seg over at Bergen kulturskole har tre orgelelever, i tillegg til 24 elever for øvrig i kirkene i Bergen.
– Det eneste som duger er vel å finne rett person, gi vedkommende lønn, tid og mulighet for å bygge opp en virksomhet. Kirkevergen i Oslo bør ta initiativ. Det må jo finnes et menneske som egner seg, sier Dahlen.
Bjørn Vidar Ulvedalen, som driver orgelskole i Vestfold, har undersøkt antall orgelelever, orgelpedagoger og orgelklubber i landet. Statistikken sier at det er rundt 140 elever på orgel.
– Det er en gledelig tendens at så mange spiller kirkeorgel. Det er imidlertid store geografiske hull. Det er også slik at noen få lærere har veldig mange elever, så om noen skulle slutte i yrket, ville statistikken rase fort nedover, sier Ulvedalen.
– Hva vil du si til Oslo?
– Det må flere lærere på banen! Prosessen starter i en kirke, med en organist som føler at han ikke kan holde denne skatten for seg selv, han vil dele den med andre! Og han vil begynne med de yngste, for da vet han at de vil holde på lenge. Orgelpedagogen kontakter den lokale kulturskolen og innbyr til samarbeid, han spør om å få sende ut et tilbud til de som har stått veldig lenge på venteliste i kulturskolen, og plutselig står det en håpefull gutt på 10 år som vil spille orgel. Jeg har funnet ut at ordet orgel er positivt ladet: Jeg er overrasket hver gang over de som begynner, de har ingen kjennskap til hva orgel er når de kommer første gang, det bare høres kult ut. Orgel lyder som godteri for barna, sier Ulvedalen.