Verdens enkleste gitarkurs?

– Musikkelever blir fort utålmodige. Ideen er å komme raskere til poenget og en opplevelse av å faktisk få til å spille, sier John Stenersen. Han står bak det han kaller «Verdens enkleste gitarkurs», en gitarbok og en opplæringsmetode som går ut på å lære elevene å spille gitar med én finger. Den dypeste strengen stemmes ned, slik at de tre øverste strengene danner en kvintakkord. Dermed er det bare for eleven å føre pekefingeren til de riktige båndene på gitarhalsen.

– Det låter kult, elevene spiller musikk fra første time og blir motivert til å fortsette, sier Stenersen.

Gir opp på flekken

Gitarpedagogen så ofte at elevene falt fra tidlig, fordi det tok så lang tid å få til grepsskiftene. Med Stenersens enfinger-metode kan elevene hive seg med på rock- og punklåter fra første undervisningstime. På hjemmesiden hans går det i alt fra AC/DC og Ramones til Pink Floyd og Bryan Adams.

– Det er vanskelig å lære seg å spille gitar. Mange sliter med å lære seg grepene for en E-, G-, A-, og D-akkord. Det tar lang tid å skifte mellom grepene og etter hvert kommer den kronglete F-en, og da er det mange som gir opp på flekken. De føler at det sitter langt inne å få til å spille musikk med gitaren. Det ville jeg gjøre noe med.

– Det er allerede et kjent problem at mange lærer seg jukse-G (enklere versjon med tommelen over E-strengen), og andre uvaner man etter hvert må bruke lang tid på å avlære. Er ikke det å spille med én finger nok en uvane?

– Nei, dette er ikke en uvane og den trenger ikke å avlæres. Dette er en teknikk som kan blandes inn i og leve side om side med tradisjonelt gitarspill. Flere låter av Foo Fighters og Neil Young er eksempler på det. Fordelen med å begynne å spille gitar på denne måten er at du kommer deg veldig raskt opp på et funksjonelt nivå der du kan spille kjente låter du liker, sier John Stenersen.

Skeptisk til metoden

Flere gitarlærere og gitarbokforfattere Musikkultur har snakket med er skeptiske til metoden.

– Jeg tenker umiddelbart at det ikke er lurt å lære seg for mange slike triks som må avlæres senere, sier Sven Lundestad, forfatter av flere gitarbøker og Norges første gitarprofessor

– Jeg kjenner ikke til denne metoden og må uttale meg på generelt grunnlag, men som pedagog mener jeg dette kan være en uheldig måte å lære gitarspill på. Vi må ikke sy puter under armene på elevene. Det er en gang slik at man må slite og blø litt for å bli flink til å spille. De som begynner å gå på skøyter med tre meier kan jo egentlig ikke å gå på skøyter. Det merker man fort når man prøver å gå på ordentlige skøyter, sier Lundestad.

– Er det ikke bra å gi barna en mestringsfølelse fra dag en, slik at de ikke gir opp?

– Jeg ser argumentet, men hva skjer når dette må læres av igjen og det virkelige slitet med å lære seg grepene begynner? Da vil jo elevene fort merke at de ikke kan spille gitar likevel. Hvis en bruker enkle løsninger, bør det være en plan i det slik at eleven kan bygge videre på det de allerede har lært. Ellers kan nok motivasjonen for å gå videre svikte for mange.

John Stenersen er enig med Lundestad i at det er et virkelig slit med å lære seg grepene, men mener det ikke trenger å være så vanskelig i startfasen.

– At man må slite og blø for å bli en veldig flink og allsidig gitarist er sikkert og visst, men dette trenger ikke å komme i starten. Man kan ta det etter hvert, sier Stenersen.

Kan fungere for enkelte

Odd-Erik Hansen er gitarlærer ved Greåker videregående skole og har selv vært med på å lage gitarbok. Han mener metoden med en finger høres grei ut, hvis det passer for eleven som skal lære seg å spille.

– Hvis eleven er interessert i å spille rockelåter og denne metoden hjelper på motivasjonen, synes jeg denne tilnærmingen kan være bra. Alt som får elevene til å ville spille mer og øve videre er bra. Avhengig av elevens musikksmak og preferanser er dette én mulighet av mange, men jeg ville ikke holdt på lenge med nedstemt streng og en finger. Kanskje et par undervisningstimer før man begynner å lære de tradisjonelle grepene.

Vondt i pekefingeren

Gitarlærer Roy Henning Snyen ved Kulturskolen i Oppegård er også positiv til at Stenersen tester ut nye idéer til gitarister i startfasen, og tror metoden kan fungere for enkelte.

– Men jeg kommer ikke til å bruke denne metoden på mine nybegynnerelever i kulturskolen jeg jobber på. Mine elever begynner gjerne i 8 – 9-årsalderen og da vil de fleste slite med å få god lyd med denne metoden, og det vil raskt gjøre veldig vondt i små, myke pekefingre.

Snyen tror Stenersens enkle metode har fordeler for rytmeutvikling i høyrehånd, men kan ha ulemper for utviklingen av venstre hånd, som skal ta seg av akkordene.

– Metoden «drop D» er et fint tilskudd til den metodiske verktøykassen for pedagoger og kan brukes i ulike sammenhenger. Det kan også fungere som en artig «quick fix» for litt eldre gitarister i en nybegynnerfase, eller for de som bare ønsker noen enkle «party tricks».

Ikke noe nytt

John Stenersen påpeker at det ikke er noe nytt å stemme ned E-strengen og spille med én finger. På hjemmesiden har han lagt ut videoer der artister som Neil Young, Slash og Dave Grohl spiller med en finger.

– Jeg ble introdusert for denne teknikken i den første gitarboka jeg hadde, men det var bare i én låt og den kom langt uti i stedet for helt i starten. Jeg opplever at elevene blir overrasket over hvor enkelt og morsomt det er når de får begynne med én finger. Det er en fin måte å motivere de som ellers ville falt fra på. Og det passer bra i skoleklasser, der det kan være stort sprik i ambisjonsnivå, sier Stenersen.