Å tenke seg til å bli en bedre musiker
FAGINTERVJU med jazzsaksofonist og pedagog Ida Rønshaugen om hvordan jazzmusikere kan bli bedre med mental trening.
Du har skrevet en masteroppgave om musikere og mental trening. Bruker du sjøl mentale teknikker?
– Ja, det gjør jeg. På flere måter. Jeg bruker det på selve instrumentet, for å lære meg låtene bedre, eller for å lære meg nye fraser. Jeg går også igjennom hele konserter mentalt, uten å spille på hornet i det hele tatt. Dette tar mye kortere tid enn å spille seg igjennom et helt program. Med andre ord en tidsbesparende metode som også hever kvaliteten på det jeg gjør. Jeg veit at når jeg klarer å øve meg gjennom en konsert mentalt, klarer jeg også å gjennomføre på saksofon etterpå. Det blir en sjekk på om jeg kan det jeg skal.
Hvilke konkrete metoder bruker du?
– Min mentale trening går i hovedsak ut på visualisering, å se for meg hvordan jeg vil låte, hvordan jeg vil at jeg skal spille. Jeg ser for meg frasene, fingrene, jeg er i min egen kropp, kjenner på følelsen av hvordan jeg griper. Men det går også an å se seg sjøl utenfra, se for seg at man har full kontroll. Hvis man bruker ulike metoder, øker man også kvaliteten på framføringa.
Hvorfor interessen for mental trening?
– Jeg har alltid hatt en generell interesse for mental trening, uten at dette opprinnelig hadde noe med musikk å gjøre. Jeg hørte om at folk gjorde mentale øvelser for å forberede seg på ulike oppgaver, og fikk lyst til å finne ut om det fantes øvelser det gikk an å bruke på saksofon. Den mentale treninga har gjort meg tryggere i ulike situasjoner, også situasjoner jeg i utgangspunktet ikke var så trygg på. Dette gjelder ikke bare på hornet, men også på scenen.
Hva var de mest oppsiktsvekkende eller uvanlige svarene du fikk fra musikerne?
– Det var en saksofonist som var klar på at han brukte stille meditasjon når han var sliten mentalt og yoga når han var sliten fysisk. Han var tydelig på hvilke metoder han brukte til hva. Yoga ble brukt for å forebygge senebetennelse og andre fysiske plager, mens meditasjon ble brukt når vedkommende var mentalt metta av øvinga, til å nulle ut, bli kvitt musikk som surra i hodet for eksempel. Han hadde gått på et kurs for mange år siden, men i dag har han tilpassa den mentale treninga til sin egen arbeidssituasjon.
Var det noen spesifikke metoder som gikk igjen?
– Visualisering var en metode som gikk igjen. En var inspirert av Maharishi Yogi, han som brakte yoga og meditasjon inn i den vestlige verden. Andre musikere hadde lest seg fram til metoder, eller hadde et mer ubevisst forhold til den mentale treninga. En av dem jeg kontakta sa først at han ikke brukte noen mentale teknikker i det hele tatt, men etter å ha tenkt seg om fant han ut at han hadde vært opptatt av dette siden han begynte å spille som 11-åring. Ubevisst. Han hadde funnet sin egen måte å bruke det på.
En av informantene dine trakk også fram naturen som viktig. Hvorfor?
– Han fortalte at han fikk like mye igjen for en seks timers fottur som å stå seks timer på øverommet. Turene i naturen ga ham perspektiv og inspirasjon til å spille og skrive. Naturen er aldri stille, det er mye som lager lyd. Han drar dette inn i musikken. Samtidig bruker han turene til å tenke på hvordan han kan løse ulike utfordringer på instrumentet.
Er det noen av metodene informantene fortalte om som du sjøl har testa ut?
– Nei, men det er en del jeg kunne tenke meg å prøve. Jeg kunne for eksempel tenke meg å teste meditasjon for å stilne musikken i hodet. Jeg har heller ikke brukt yogaøvelser for å forebygge senebetennelser og andre plager. Han som brukte kombinasjonen av meditasjon og yoga var konsekvent og hadde rutine på dette. Han brukte pausene i øvinga til yoga og meditasjon.
Hvilket utbytte har musikerne av den mentale treninga?
– Alle sier at det funker, at de får noe igjen for det. Men alle synes også det er vanskelig å uttale seg om hvor godt det fungerer og hvilke områder det fungerer på. Alle understreker at de ikke hadde brukt mental trening dersom de ikke opplevde at det ga resultater. Resultatene går på at de blir tryggere på seg sjøl som musikere, de får høyere selvtillit. Alle har vel opplevd å høre den negative stemmen i hodet, fordi man kanskje ikke er trygg nok i rollen. Informantene sier at denne stemmen blir borte når de jobber med mental trening. Det gjør at de kan konsentrere seg om spillinga og det de skal gjøre.
Hva kan musikere lære av idretten?
– Jeg tenker at det er mange som kan bli mer systematiske i jobbinga med mental trening, bruke det mer i sine langtids- og korttidsmål. Mental trening kan også være nyttig for å definere hva man vil gjøre på øverommet, at det blir en kvalitet på øvinga, at du har en plan for hva du skal oppnå. Jeg tror en del musikere går inn på øverommet og tenker «hva skal jeg gjøre i dag?».
Og hva av det idretten gjør bør musikere styre unna?
– Idretten handler om konkurranse, og det trenger vi ikke dra inn i musikkverdenen. I musikk er det bedre å konsentrere seg om prosessmål framfor resultatmål. Da letter du litt på det presset du kan føle som musiker. Om du skal hige etter et mål langt unna, kan det bli veldig tungt å komme seg dit. Ved prosesssmål blir mestringa større.
Du underviser, i tillegg til å være musiker. Lærer du elevene dine om mental trening?
– Jeg har ikke undervist så mye i mental trening, men jeg synes det er viktig at eleven klarer å øve sjøl og veit hvordan hun eller han skal gjøre det. Jeg bruker mye tid på å forklare nybegynnere hvordan de skal øve. Jeg opplever at de unge elevene får en større forståelse for øving når vi bruker tid på å snakke om det.