Dansekurset er frivillig, men kammermusikklæreren vår sier at vi må være her. Jeg håper at det jeg lærer om dans har overføringsverdi til musikken jeg skal spille, sier fiolinstudenten Sander Tingstad, som tar master ved Norges musikkhøgskole.

Musikkultur treffer ham på et kammermusikkseminar med studenter fra Wien og Paris, hvor de har barokkdans på timeplanen. Hele kvartetten hans har møtt opp til dansetime med Elizabeth Svarstad. Hun er danser, koreograf og pedagog, og eneste representant i det barokke dansemiljøet i Norge.

Over firehundre barokkdanser

Over firehundre danser er nedskrevet og bevart fra barokken, nå skal grunntrinnene og bevegelsene i noen av dansene læres videre til stive studenter. Noen står sjenerte og tilbakeholdne inntil veggen, men alle kaster seg etter hvert ut i dansen. Og snart går det flere latterkuler gjennom rommet. Noen forsvarer seg med å fnise, andre finner rytme og konsentrasjon, forsøker å tråkke rett, svinge partneren riktig vei rundt. Ved hammerklaveret spiller Liv Glaser en menuett. Og Elizabeth Svarstad demonstrerer og repeterer.

Are Sandbakken, professor i kammermusikk ved Musikkhøgskolen, har invitert både danselæreren og studentene til dansetimen. Han vil at musikerne skal få lære mer om sammenhengen mellom barokkmusikk og dans.

– Vi musikere spiller uendelige mengder med menuetter. Da er det nyttig å lære å danse dem også, sier Sandbakken.

Han påpeker at svært mye av repertoaret i strykekvartetter er dansemusikk eller er inspirert av dansemusikk. Blant annet inngår barokkdans nå i faget interpretasjon, som studentene kan velge ved høgskolen. Elizabeth Svarstad underviser i valgfaget i høst og synes det er musikerne vel unt å få kjenne på kroppsliggjøringen av musikken.

– Dans gir studentene mulighet til å være i musikken de elsker med hele kroppen. De får mulighet til å reflektere over hvordan musikken kan spilles på flere måter, sier hun.

Hun synes det er så fint å se hva som skjer når de slipper seg løs i dansen.

– Smilet og latteren kommer, det skjer en frigjøring. De får et lite pusterom i en hverdag fylt med høye prestasjonskrav, mye øving og stillesitting, sier hun.

Verdighet og eleganse

Svarstad poengterer at de som skrev musikk på 1700-tallet kunne danse selv, og at de som danset kunne spille instrumenter.

– Barokken er kanskje den perioden i historien hvor forholdet mellom dans og musikk har vært tettest. Kulturen, musikken og dansen hang svært tett sammen, sier hun.

Uttrykket i barokkdansen inneholder raffinement i fotarbeidet, verdighet og følsomhet i armbruken, og stolthet og eleganse i måten å føre kroppen på. Og trinnene svarer til ornamentene i musikken, forklarer Svarstad.

– Trillene i musikken kan markeres for eksempel med et lite hopp, et slag med foten, en gest med hånden. Når barokkdans gjøres på en musikalsk måte, ser man musikken i dansen, sier hun.

Musikkstudentene gjør som best de kan. De neier, bukker, flytter føttene hit og dit, svinger rundt. Foruten å terpe dansetrinn, får de innføring i etikette som å stå, gå og hilse etter datidens estetikk.

Første dans på ballet

Menuetten er ifølge Svarstad en av de aller viktigste dansene fra barokktiden. Menuetten var dansen som åpnet ballet! Dansen ble danset av ett par av gangen med hoffet som tilskuere. Det dansende paret måtte hilse nøye på kongen og på hverandre og bevege seg gjennom seks figurer i dansen før de kunne overlate dansegulvet til neste par.

Svarstad poengterer at menuetten ofte er et av de første stykkene en elev lærer å spille.

– Etter mange år på et instrument har eleven sikkert spilt haugevis av menuetter. Mange vet at menuetten er en dans, men ikke hvordan den danses.

Konsertmusikk

Hun påpeker at barokkmusikken har vært konsertmusikk i så lang tid at man glemmer at kroppen skal delta.

– Musikeren må hjelpe danseren så begge svinger sammen. Når musikeren får kunnskap om hvordan datidens mennesker beveget seg, får de innsikt i hvordan musikken bør spilles til det den var ment å akkompagnere, sier hun.

Menuetten går i 3/4-dels takt og dansetrinnene går over to takter. Altså teller danseslaget seks slag. Det gjør noe med hvordan taktene i musikken spilles, forklarer Svarstad.

Betoningene i dansetrinnet er på andre og sjette slag. Første slag i musikken må være tydelig for å markere starten på trinnet, mens det fjerde kan være lettere.

– Dansens og musikkens forskjellige markeringer av slagene skaper spenningsforhold og dynamikk i fremførelsen. Dansen veksler mellom å markere tunge og lette slag i musikken.

– Blir de bedre til å spille etter å ha danset med deg?

– Det er vanskelig for meg å svare på. Men de får bedre forståelse for hvorfor barokkmusikken er slik den er. Forhåpentligvis blir de kroppslige erfaringene med videre i musikkutøvelsen.

– Men vi danser vel ikke så mye lenger?

– Nei, det er ikke lenger nødvendig å kunne danse for å gjøre karriere eller bli gift. Det er ikke så langt tilbake i tid hvor det var obligatorisk med danseskole, eller hvor dans var en viktig omgangsform. Men kroppen er jo med i det meste vi gjør, ikke minst for musikere. Alle burde få mulighet til å danse mer!

↔anne@musikkultur.no