Elevene på Tåsen skole i Oslo har satt seg stille ned på de lave benkene i gymsalen. Sakte og forsiktig kommer det toner fra instrumentene. Fra trekkspillet og fra fiolinen og så sammen. Musikerne har elevene i sin hule hånd. Når Catharina Chen smyger seg innpå dem med Zigeunerweissen høres gisp. Og når Frode Haltli drar trekkspillet tett på dem, triller øynene rundt.

– Det var så deilig følelse når jeg lukket øynene, for da hørte jeg den fine musikken, sier Theodor (10) til Musikkultur etter konserten.

– Ja, det var så fin musikk! Tenk at musikerne har spilt hver dag hele livet. Det hadde vært gøy å få vite enda mer om dem, sier Roma (10) på vei tilbake til klasserommet.

En skjevfordeling

Nå legges skolekonsertordningen ned. Rikskonsertene er blitt Kulturtank. Mandatet til den nye organisasjonen er å jobbe for å løfte alle kunstformene i Den kulturelle skolesekken: Scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur og kulturarv skal behandles likeverdig.

Elevene i klasse 5A på Tåsen vet hva den Den kulturelle skolesekken er.

– Det er musikere og skuespillere som drar rundt til alle skolene, sier Johan (10).

Elevene husker at en mann med masse trommer spilte for dem engang og at de fikk besøk av en skuespiller, men forfattere? Nei. Det tror de ikke. Og ikke noen billedkunstnere heller.

– Det har vært en skjevfordeling i kunstutrykkene i Den kulturelle skolesekken. Skolekonsertene har stått for halvparten av besøkene til skolene, og de andre har måttet dele på resten. Vi synes det er positivt at balansen nå endres. Vi vil ha et best og bredest mulig tilbud, der alle kunstuttrykkene er representert. For Oslo blir det veldig viktig å få til et program der alle uttrykkene likestilles, sier Kristin Falck i DKS i Oslo kommune.

Opp til hvert fylke

Kulturtanken skal være en nasjonal enhet for Den kulturelle skolesekken, men det blir opp til hvert enkelt fylke hvordan de vil legge opp besøkene av Den kulturelle skolesekken. Kravet om at hver elev får to konserter i året, faller bort.

– Med den nye ordningen står fylkene friere til å velge format på besøkene. Fra og med høsten 2018 vil musikk være del av fylkets egen DKS-portefølje. Det kan bety større og færre konserter, eller arrangementer som workshops eller festivaluker på noen trinn. Fylkene og kommunene vil stå friere til å tilpasse DKS-modellen til skolene. Tildelingsbrev fra Kulturtanken vil sikre at alle elever får et variert tilbud, sier Matias Hilmar Iversen, fungerende konsertsjef i Kulturtanken.

I fjor høst ble det kjent at regjeringen ville gi Rikskonsertene ansvaret for hele Den kulturelle skolesekken. Oppdraget var å samordne kulturtilbudet i skolene i en nasjonal enhet. Rikskonsertene har brukt dette året til å omstille seg til å bli Kulturtanken.

– Når musikken skal inngå som én av seks kunstformer i Kulturtanken, kan vi ikke lenger være et produksjonshus for musikken, sier Iversen til Musikkultur.

Iversen er åpen på at endringene kan føre til betydelig færre jobber for musikere og mindre musikk i skolene. Det kan også føre til at fylker og kommuner velger å tilby musikk mer rettet til enkelte trinn.

– Istedet for en konsert for 1. til 7. trinn, kan det bli konsert for 1. til 4. og 5. til 7, og da vil man ligge på samme nivå som vi har gjort med de to konsertene som har vært sikret i skolekonsertordningen,sier han.

Nysgjerrige på musikerne

– Det er synd for elevene hvis dette betyr at de får møte færre musikere, sier Frode Haltli etter konserten på Tåsen skole. Utover det synes han det er vanskelig å kommentere at skolekonsertordningen legges ned.

– Jeg ser ikke helhetsbildet. Men jeg merker at vi gir elevene en unik opplevelse, de får akustisk musikk nært og engasjerende. Det er uvant for mange barn og noe vi ser at de liker.

I høst har han og Catharina Chen ti dager med oppdrag for Kulturtanken. Skolekonsertene er ikke noe de lever av. Det kommer i tillegg til alt annet de gjør. Catharina Chen er fulltidsansatt som konsertmester i Operaorkesteret, Frode Haltli er travel frilanser og jobber på Musikkhøgskolen. Begge understreker samarbeidet med en produsent som en forutsetning for å realisere konserten Trikkolino.

– Vi to hadde aldri gjort dette programmet sammen hvis det ikke var for at en produsent hadde tatt initiativ til å lage noe med oss. Hva skjer med produsentene nå? spør de.

Etter konserten har elevene masse spørsmål. De vil vite hvor lenge musikerne har spilt, om trekkspillet er tungt og om det er høy lyd fra fiolinen når hun holder den inntil øret.

– For meg har det vært en overraskende positiv opplevelse å få spille skolekonserter. Jeg har lært masse av det. Jeg gjør det ikke for å tjene penger. Jeg gjør det fordi barn er et så ufiltrert og fint publikum og fordi jeg vil gi dem denne musikken. I stedet for å kutte skolekonserter, burde elevene få mer av alt! sier Chen.

Finansieres av tippemidler

Fra skoleåret 2018 skal hele skolesekk-virksomheten finansieres av tippemidler. Fram til da blir det en gradvis utfasing av skolekonsertordningen. Fylkene vil gradvis og i noe forskjellig tempo ta over ansvaret for musikktilbudet i ordningen. Kulturtanken skal tildele midler til fylkeskommunene ut fra kriterier.

– Kulturtanken skal slutte å produsere konserter, hvem skal lage gode skolekonserter da?

– Det finnes gode musikk-produsenter ute i fylkene, og Kulturtanken skal arbeide for å ta vare på kvaliteten som finnes i skolekonsertordningen og fagmiljøet. Rikskonsertene har vært navet. Kulturtanken er fortsatt i en omstillingsfase, men fra høsten 2018 må løsningene for musikken utenfor Kulturtanken være på plass, sier Iversen.

– Musikere i skolekonsertordningen opplever nok utviklingen som uventet?

– Jeg skjønner godt frustrasjonen. Vi har fått et mandat som går ut på at alle kunstuttrykkene skal styrkes. Vi skal jobbe for å finne gode løsninger for musikken i DKS, sier Iversen.

Det beste for elevene

Direktør Lin Marie Holvik presiserer overfor Musikkultur at det er gitt tydelige føringer fra departementet. Det står i mandatet at den nye organisasjonen skal «styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet innen alle kunstretninger».

– Det betyr ikke nødvendigvis at det skal være akkurat like mange produksjoner eller besøk av hvert kunstuttrykk – de har svært ulik karakter. Men det betyr at vi skal styrke alle kunstfelt, samt sørge for at alle barn i landet får gode opplevelser innen alle kunstuttrykkene gjennom DKS. Skolekonsertene og Den kulturelle skolesekken er to ordninger som har eksistert parallelt. Nå skal vi bruke kompetansen og strukturer fra Rikskonsertene, og den enorme erfaringen og ikke minst kunnskapen i hele DKS-systemet til å styrke kvaliteten og samle Den kulturelle skolesekken til det beste for elevene, sier Holvik.

Barnehagekonsertene

– Hva vil skje med Rikskonsertenes barnehagekonserter og internasjonale virksomhet?

– Produksjon av barnehagekonserter har ligget hos fylkene. Fylkene og Rikskonsertene har vært sammen om å finansiere turneer. Vi opprettholder midlene til turné i overgangsåret 2017, men fra 2018 må fylkene se på hvordan de skal videreføre barnehagekonserter. Vi skal bidra i den prosessen med å finne gode løsninger. Internasjonalt så forvalter vi fem avtaler med utviklingsland i samarbeid med Utenriksdepartementet, noe vi skal fortsette med i den nye etaten, sier Mathias Hilmar Iversen.