Den ene reiste på oppdrag dagen etter at kona hadde født. Den andre lot mannen bli igjen alene, midt i et bursdagsselskap med 18 seksåringer. Den tredje har følt på at han heller burde vært hjemme med sin MS-syke kone og to små barn.

Tynnslitt samvittighet

Hølen i Akershus:

– Samvittigheten har periodevis vært tynnslitt. Særlig da barna var små, sier gitarist Håvar Langås Bendiksen. Frilansmusikeren spiller med blant andre Halvdan Sivertsen, og når Musikkultur er på besøk har han nylig kommet hjem fra en toukers Tysklands-turné med Silje Nergaard. Kona, Sara Alvilde Petrine Kreppen Bendiksen, serverer kaffe mens to svarte kongepudler faller til ro på gulvet. På veggen henger bilder av tre jenter.

– Vi har to jenter som kom veldig tett. Linnea (13) og Oda (12). Rebekka (19) har jeg fra et tidligere forhold, forteller Sara. For seks år siden, etter mange år med smerter, lammelser og søvnmangel fikk hun diagnosen multippel sklerose (MS). For å holde den nevrologiske sykdommen i sjakk må hun trene mye og sove mye mer enn det som er vanlig. Ikke akkurat en drømmesituasjon når man er gift med en musiker som ofte er ute og reiser.

– Vi har hatt noen veldig tunge perioder, men har funnet fram til løsninger hele veien. Det er klart man blir redd i starten og ser for seg et liv i rullestol. Håvar var veldig usikker på hvordan dette skulle gå, men jeg tenkte allerede da at dette ikke skulle endre hans liv. Jeg tenkte at jeg i verste fall fikk skaffe meg en assistent, så Håvar kunne fortsette å jobbe. Nå vet vi mer om MS-diagnosen og at det ikke trenger å bli slik så lenge jeg tar medisiner, trener og tar vare på meg selv. Jeg kunne aldri bedt Håvar om å bremse eller slutte med musikken. Jeg har valgt ham, og vil jo ikke drepe det som gjør Håvar til den han er, sier Sara.

Sinne og bitterhet

Sara snakker fort og energisk. Det er umulig å se at hun har en sykdom som i verste fall kan sette hele kroppen hennes ut av spill. En gang ble hun lam fra haka og ned, som følge av en infeksjon i kroppen. Den gangen var hun heldigvis ikke alene.

– Det er klart det ligger i bakhodet når jeg er ute på turné, men med musikerjobben må man bare ta dag for dag og finne løsninger, sier Håvar.

– Fordelen med å være musiker er at jeg kan være hundre prosent til stede i de periodene jeg ikke er ute og spiller. Da prøver jeg å bidra så mye som mulig i hjemmet. Det er klart det kan være ekstra tungt å reise vekk når jeg vet at Sara eller barna er syke, men sånn er det med denne jobben. Vi kan ikke bare ringe sjefen og sykmelde oss. Det ville ført til kanselleringer og tapt inntekt for flere enn bare meg. Man må ut og spille hvis man skal livnære seg som musiker. Samtidig kjenner jeg jo på det når jeg står på scenen og tar imot applausen, at den som virkelig fortjener applaus sitter hjemme.

Sara nikker og husker den slitsomme småbarnsperioden for noen år siden.

– Det har nok ikke alltid vært like enkelt å komme hjem fra turné og møte meg i døra. Da jeg satt hjemme og tok meg av småbarna alene fremsto det å bo på hotell, stå på scenen og motta applaus, som selve drømmen. Jeg satt der og kjente på masse sinne og bitterhet fordi det ikke var noen som så meg og all den drittjobben jeg måtte gjøre. Jeg ble hun som bare gikk rundt og var sur, sier Sara og ler.

– Det handlet jo ikke om manglende anerkjennelse. Jeg var bare så sliten at jeg ikke visste min arme råd.

Aksept er viktig

Jonas Rennemo Vaag, førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved Nord universitet, har skrevet doktorgrad om musikere og helse.

– De fleste frilansmusikerne jeg har intervjuet trekker fram at støtte fra familien er viktig for dem, sier Vaag.

– Mange musikere sliter med dårlig samvittighet når de må være borte fra familien i lange perioder. Musikeryrket krever ofte at man må takke ja til oppdrag på kort varsel og da er man avhengig av å ha en familie som takler rask omstilling. Det gjelder både ektefelle, barn, foreldre og svigerforeldre. Kanskje må en ferie avbestilles og settes på vent, eller et stort bursdagsselskap står for døren. Da må hele slekta trå til. På den måten er mange frilansmusikere avhengig av forståelse og aksept på hjemmebane. De menneskene du som musiker ofte må reise bort fra, er de du er mest avhengig av for å ha gode arbeidsforhold.

Forståelse og respekt

Haakon Berg Jensen d.y. er gift med jazzsanger og skuespiller Hilde Louise Asbjørnsen. De to har vært kjærester siden 2002, da Asbjørnsen startet sin artist-karriere for fullt. Han har også jobbet med PR og booking i konas plateselskap Sweet Morning Music.

– Jeg har sett hvor enorme mengder arbeid som ligger bak artistjobben og det har hjulpet veldig. Jeg har forståelse for at Hilde Louise trenger å reise mye og ha perioder for seg selv for å skrive musikk. Innsikten i bransjen har bidratt til stor respekt for det arbeidet hun legger ned, og på samme måte føler jeg hennes støtte i forhold til det jeg gjør, sier Berg Jensen. De to har sønnen Asbjørn (7) sammen og fra før har Haakon datteren Lilly (16). Haakon jobber i dag som kommunikasjonssjef i Kultur- og Idrettsbygg Oslo.

– Da Asbjørn kom til verden, kjente jeg at det var naturlig å gå inn i en mer stabil arbeidshverdag som kunne komplettere Hilde Louises kveldsjobbing. Men jeg har aldri følt at jeg har forsaket verken karriere, drømmer eller ønsker på grunn av det hun driver med.

Av og til kan det likevel gå en kule varmt, selv for en strukturert kommunikasjonssjef. Som for eksempel den gangen sønnen var ett og et halvt år og kona reiste til New York i tre uker for å skrive låter til albumet Månesjuk.

– Jeg hadde akkurat overtatt kommunikasjonsansvaret for de nye kulturbyggene i Bjørvika, Munch og Deichman,og plutselig skulle jeg være alene med et lite barn som knapt kunne gå eller spise uten tilsyn. For å si det sånn, den leiligheten Hilde Louise kom hjem til da, var ikke slik hun forlot den. Det så ikke ut, men alt i alt gikk også det greit.

Ivaretar hverandres behov

Hilde Louise Asbjørnsen er aktuell med forestillingen The Lulu Show på Chat Noir, julekonserter og prøver til Cabaret på Oslo Nye med premiere i februar. I fjor måtte hun løpe ut døra midt i sønnens bursdagsselskap og forlate Haakon sammen med 18 elleville seksåringer fulle av sukker. Det kunne hun gjøre, mye på grunn av det hun kaller gjensidig respekt.

– Vi har hele tiden vært flinke til å ivareta hverandres behov for å være seg selv. Haakon er en utpreget eventyrlysten mann, og en som stadig planlegger nye ekspedisjoner eller rally på motorsykkel rundt omkring i verden. Jeg kan jo ikke kreve at han skal slutte å være den han er og legge vekk lidenskapen sin. Jeg er glad for at han har noe han selv brenner for, slik at jeg kan gi noe tilbake. Det blir et fint kompromiss, forteller Asbjørnsen.

I 2007 krysset Haakon Sahara og var borte i tre måneder, men det var før de fikk barn sammen. Seks uker etter fødselen gjennomførte han et fireukers rally, og han har også kjørt rundt Det kaspiske hav. Nå går det i kortere rallyer, og helst i Europa.

Tar sønnen med på jobb

Da har Hilde Louise eneansvaret for barn og jobb, med god hjelp av venner og besteforeldrene på begge sider. Artisten mener hun ikke kunne gjort den jobben hun gjør, hadde det ikke vært for støtten og anerkjennelsen hun får fra Haakon, og resten av familien.

– Jeg har jo et morsinstinkt å føle på og har fryktelig dårlig samvittighet hver gang jeg må reise fra barnet mitt. Hvis Haakon i tillegg hadde vært ukomfortabel, ville det vært vanskelig for meg å fortsette i dette yrket. Det er vondt nok som det er å reise ut og komme tilbake til en kald skulder fra barnet ditt, sier Asbjørnsen.

For å gi sønnen en forståelse for hva jobben hennes går ut på, pleier Hilde Louise og Haakon i blant å ta ham med på lydsjekker, prøver og forestillinger.

– Det er viktig at han får være med og se hva jeg gjør på jobb. Da får han dessuten møte flere barn av musikere, og får se at også andre har en forelder som er borte hver kveld fordi de «må synge i mikrofonen».

Tungt å svelge

Det er ikke bare turnélivet som trekker musikere vekk fra familielivet. Jonas Rennemo Vaag tror en av de største utfordringene for frilansmusikere er å rettferdiggjøre at man ofte må ut, selv om man ikke skal spille.

– Frilansmusikere trenger å opprettholde et nettverk for å kunne få oppdrag. Dette foregår gjerne i forbindelse med sosiale arrangementer og musikerne bør være til stede for å være synlige i miljøet. Det kan være tungt å svelge for familien.

Mange musikere Vaag har snakket med trekker særlig fram at det er ubehagelig å ikke være tilstede når barna er små.

– Den dårlige samvittigheten får nok mange musikere til å tenke på om dette er noe de egentlig vil holde på med. Det er nok mange som velger å heller ha det som bijobb, eller gir opp helt.

Hektisk førjulstid

– Fredrik er et slakt når han kommer hjem på julaften. Så pleier han å bli syk fordi han har jobbet så hardt i førjulstida, sier Ingrid Kjershow Lohne. Musiker-mannen Fredrik Otterstad er mest kjent som dirigent og musikalsk leder for Sølvguttene og er en travel mann i ukene før jul.

– Det er vel til sammen 60 opptredener fra midten av november og fram til julaften. Jeg er glad alle barna våre har bursdager i sommerhalvåret, sier Otterstad. Musikkultur møter paret på kafé i Oslo sentrum, i Ingrids lunsjpause. Hun jobber som rådgiver i Legeforeningen.

– Vi ble sammen da vi var 19 år. At han skulle bli musiker så jeg ikke på som noe problem der og da og han var tidlig ute med å få seg jobber som sørget for stabil økonomi, forteller Ingrid.

– Jeg hadde sett flere eldre musikere gå konkurs og hadde vel lært av det, sier Fredrik. De to har tre barn sammen, Ludvig (17), Inga (13) og Olaf (7).

– Det var definitivt mer strev da barna var yngre. Nå er Ludvig selv med i Sølvguttene og Olaf er aspirant. Det gjør det litt enklere. Du kan si familielivet hjemme blir enklere og ikke minst ryddigere når Fredrik og Ludvig er ute på turné, forteller Ingrid.

Dro ut dagen etter fødsel

Ingrid har selv fullt opp med blant annet Røa-revyen, kor, sangkvartett og yoga.

– Vi er heldige som har besteforeldre som stiller opp for barnebarna sine, sier Fredrik og Ingrid. Foreldre og svigerforeldre er ofte løsningen når det kniper. Som for eksempel når et barn blir født og mannen i huset har takket ja til oppdrag som starter dagen etter.

– Da Inga kom til verden, måtte Fredrik reise bort dagen etter. Da bodde jeg hos pappa og Ludvig fikk være hos farmor. I tillegg har vi en tante som ofte trår til, sier Ingrid.

– Det var vel i den perioden jeg var nervøs for økonomien og ikke turte å si nei til oppdrag. Da kjenner man jo litt på samvittigheten. To uker før Ludvig ble født befant jeg meg i London på en plateinnspilling. Det føltes heller ikke helt bra. Man skal jo være der når det nærmer seg fødsel, sier Fredrik Otterstad.

Umulig uten støtten

– Har du noen gang vurdert å bytte til en jobb med fast arbeidstid?

– Den tanken har jeg tenkt mange ganger, men jeg slår den fra meg like raskt hver gang. Fleksibiliteten er min styrke og jeg tror ikke jeg ville passet inn i noen annen jobb, sier Fredrik.

– Når er det verst å være musiker?

– Når det skjer alvorlige ting. Når ungen slår seg på skolen, de ringer meg og jeg befinner meg langt inni Sunnfjord.

Ingrid påpeker at det er viktig å vise raushet. Og den rausheten må gå begge veier.

– Fredrik er veldig lite ego. Han bidrar på alle fronter i familien og er veldig fleksibel. Fordelen med at han jobber så intenst før jul er at han kan bidra mer resten av året. Men det er klart det blir litt heftig å gjøre alle juleforberedelsene alene. Jeg må vel innrømme at jeg har klaget litt de gangene Fredrik har strukket strikken litt langt og sagt ja til for mye på en gang.

Fredrik på sin side tror ikke han hadde klart å være musiker hvis han ikke var helt sikker på at familien støttet ham.

– Det tror jeg hadde vært en umulig situasjon. Det tror jeg de fleste musikere er enige med meg i.

Lav status

Frilansere kan også oppleve at musikerstatusen er lav i samfunnet, og da mener forsker Jonas Rennemo Vaag at familiestøtten blir ekstra viktig.

– Noen kan få en opplevelse at at det å være musiker ikke er et høyt aktet yrke, blant annet i form av manglende trygderettigheter. Da er det avgjørende at familie og venner er støttende til yrkesvalget. For dem som spiller i band er ofte bandmedlemmene også en stor støtte i utfordrende tider, sier Vaag.

Rådgiveren Halvdan

For gitarist Håvar Langås Bendiksen har kollega Halvdan Sivertsen vært en spesielt viktig rådgiver.

– Halvdan er en familiekjær, klok og oppegående mann som gir meg gode råd i tillegg til å vise forståelse. Når vi er ute og spiller, snakker vi ofte om familiene våre og hvordan vi kan bidra når vi kommer hjem. Et av de beste rådene jeg har fått fra Halvdan er å ta i et ekstra tak i det øyeblikket du kommer hjem. La kona slappe av og få unna alt arbeidet som trengs. Hvile trenger du ikke å gjøre før tirsdagen etter, sier Håvar.

Han og kona Sara mener de har kommet gjennom musikertilværelsen og MS-sykdommen fordi de hele tiden har sett etter løsninger. Enten det er en hjelpsom svigermor, å kutte ut all alkohol i lange perioder eller å søke profesjonell hjelp.

– Jeg vil anbefale alle å benytte seg av Familievernkontoret og de flinke folkene der, sier Sara.

– Det er gratis og er et lavterskeltilbud som jeg tror flere kan ha godt av å prøve. Vi har hatt noen tøffe tak, men på familievernkontoret hjalp de oss å se at det ikke er den ene eller den andres skyld – det er situasjonen som er vanskelig. Og situasjoner kan løses hvis man tar grep.

Støtte fra svigermødre, venner, psykologer og kolleger er viktig for at det skal gå rundt for en musiker. Men én person er viktigere enn alle de andre, mener Håvar Bendiksen:

– Grunnen til at vi har klart oss er den enorme innsatsen Sara har lagt ned. Jeg er heldig som har funnet meg et overmenneske.