På Solheim skole i Lørenskog har klasse 3A stilt opp utenfor musikksalen. Læreren står først i rekka og holder orden på elevene. Så spilles de inn i rommet. Toner fra fløyte og piano setter stemningen, til elevene sitter rolig på plassene sine. I alt er det tre lærere tilstede når klassen har musikktime: Den faste kontaktlæreren og to musikkpedagoger fra kulturskolen i kommunen. Dette har vært modell for grunnskolens musikkundervisning i Lørenskog i 20 år.

Til sammen syv barneskoler i Lørenskog får hjelp av lærere fra kulturskolen til å gjennomføre musikktimene, og hver uke får mellom 1200 og 1300 barn proff musikkundervisning i skolen.

– Musikk er kjempegøy. Vi synger så mange fine og morsomme sanger, sier åtteåringen Ane.

SE video fra musikktimen her

Bra tilskudd til skolen

Samarbeidet mellom grunnskolen og kulturskolen hører til på budsjettposten «positivt skolemiljø». Politikerne har vedtatt at sånn vil de ha det og bevilger penger hvert år.

– Kulturskolen gir et kjempebra tilskudd til grunnskoleopplæringen i musikk, sier undervisningsinspektør May Sommerud ved Solheim skole.

Skolen har noen egne allmennlærere med studiepoeng i musikk som underviser i faget. Ellers er det lærere fra kulturskolen som står for musikktimene på flere av trinnene. Inspektøren understreker at kontaktlæreren likevel alltid er med i timene, fordi det er denne som står ansvarlig for musikkundervisningen og at læreplanen oppfylles.

– Det er et viktig prinsipp. Vi ønsker ikke å frasi oss ansvaret for musikkundervisningen. Når læreren er tilstede i musikktimene, betyr det også at det er lettere å følge opp det som skjer i disse timene. Kanskje er det sangtekster og regler det skal øves på, sier Sommerud.

Spesialister på instrumenter

Musikktimen er i gang. De to musikerne og pedagogene Finn Evensen og Morten Mortensen fra kulturskolen i Lørenskog jobber i par. De veksler på å lede klassen og på å spille forskjellige instrumenter. De trakterer piano, gitar, fløyte, trommer og sang, og av og til trekker de med seg lommetrompet, trombone, saksofon, fiolin, munnspill og ukulele. Til gjengjeld slipper de å hysje. Den oppgaven er det kontaktlæreren som har.

– Det er en luksuriøs situasjon. Læreren holder disiplin, og vi kan konsentrere oss om opplegget, sier Finn Evensen, som er rektor for kulturskolen i tillegg til at han underviser.

Kulturskolen i kommunen har 200 prosent stillingsressurs til å betjene de syv barneskolene, og totalt er det åtte kulturskolelærere som er involvert i samarbeidet med grunnskolen.

– Jeg har en fantastisk variert og fin jobb, sier Morten Mortensen.

Hverdagen hans er å være fløytelærer i 80 prosent stilling og musikklærer i 20 prosent stilling, organisert av den samme arbeidsgiveren.

Frafall av musikklærere

Bare åtte prosent av musikklærerne i grunnskolen har en musikkutdannelse på mer enn ett år, viser tall fra Proba samfunnsanalyse. MFO mener løsningen er at kulturskolens lærere må bli en viktigere ressurs for grunnskolen.

LES saken her: Vil ha kulturskolelærere til å redde musikkfaget

Rektor Finn Evensen ved Lørenskog kulturskole mener samarbeid er riktig, men at det er svært viktig ikke å overlate musikkundervisningen helt til kulturskolene.

– Musikkundervisningen må for all del ikke «outsources» av grunnskolen. Overlater man ansvaret helt til andre, er veien kort til at faget forsvinner hvis budsjettene blir trange. Og den dagen lærerne ikke lenger er med i musikktimene, slutter de å bry seg, sier Evensen.

Reiser ut i par

– Frafallet av musikklærere er stort. Hva kan motivere musikkpedagoger til å undervise?

– Musikktimene er en fantastisk mulighet til å få være med å prege elever og gi dem noe de kan lykkes i. Det finnes ingen viktigere kulturbærer enn skolen! Men jeg forstår frafallet. Mange musikklærere føler seg alene. Man bør være minst to-tre på en skole eller i en klasse for å kunne skape et musisk miljø. Det er nok det viktigste. Det er derfor vi reiser ut i par. Da kan vi spille på hverandre, sier Evensen.

Han mener likevel at musikkundervisning i grunnskolen ikke er for sarte musikere.

– Man må være robust og være forberedt på å sjaue litt, sette ut benker og rydde bord, og ikke ha for høye forventinger til at pianoet skal stemmes, sier han.

Få noen prosenter

– Hvilke råd har du til andre kommuner som vil etterligne deres modell?

– Få politikerne i kommunen til å opprette noen prosenter som kulturskolen kan bruke til undervisningssamarbeid med grunnskolen. Forutsigbarhet hver uke er viktig for at samarbeidet skal fungere, og jeg møter på rektormøter i kommunen og har god dialog. Det er viktig at de samme lærerne fra kulturskolen sendes til de samme skolene. Dette må være innarbeidet i skolens hverdag, og de må slippe å lure på hvilke musikere som kommer og om de kan ha glemt det. Dette er viktig, ellers blir det de samme utfordringene som Den kulturelle skolesekken har hatt, nemlig at det er ståhei og sirkus, med musikere som kommer og går, sier han.