Fiolinelev Martha-Pil Neumer Evertsen fra Oslo fikk Drømmestipend i fjor. Hun visste at det er veldig vanskelig å bli nominert til stipendet, men bestemte seg for å prøve.

– Det er jo liten sjanse for å bli nominert i Oslo, så en del som har lyst lar kanskje være, sier hun.

I Oslo er det aller vanskeligst å bli nominert til et stipend. Det er fordi alle kommuner, uansett størrelse, kan nominere sju kandidater til Drømmestipendet – én i hver av kategoriene musikk, teater, skapende skriving, dans, sirkus og visuell kunst.

– Nominasjonssystemet slår ekstremt dårlig ut for Oslo. Det er ingen forhold mellom innbyggertall og hvor mange vi kan nominere til stipendet. Jeg synes det er uheldig at det ikke tas en viss grad av hensyn til folketallet i kommunene, sier kulturskolerektor Olav Kjøk.

Hundre stipend

Drømmestipendet er et samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping, der det deles ut hundre stipend på 10 000 kroner til elever mellom 13 og 20 år. Kulturskolene nominerer kandidater og en nasjonal jury tildeler stipendene. Kandidatene vurderes ut fra både ferdighet og drøm. Nå i februar har flere kulturskoler og kommuner frist for å søke stipendet for 2017, som deles ut til sommeren.

I fjor drømte Martha-Pil om å delta på et treukers sommerkurs i Sveits og trengte stipend.

– Jeg hadde behov for et stipend til sommerkurset, så jeg bestemte meg for å søke. Jeg ble kjempeglad for å få den anerkjennelsen, sier hun til Musikkultur.

Høy terskel

Kulturskolen i Oslo har 7676 elevplasser og åpner i tillegg for at elever ved private musikkskoler og ved musikk-, dans- og dramalinjer kan søke stipendet. I Rømskog har kulturskolen færre enn ti elever. Oslo og Rømskog kan likevel nominere samme antall kandidater.

– Kulturskolen i Rømskog hadde én søker til Drømmestipendet for fem år siden, siden ingen. Vi har få elever, og det oppleves nok som en høy terskel å søke dette stipendet, sier kulturskolerektor Rita Lindblad.

Hun jobbet tidligere i Aremark, en annen liten kommune og kan ikke huske at de heller der benyttet seg av muligheten til å nominere syv elever til stipendet.

– Det er fint at alle skal få muligheter, men det er noe pussig i at vi kan nominere like mange som hele Oslo, sier hun.

Vil bli forandring

Lars Emil Johannessen, rådgiver i Norsk kulturskoleråd, reagerer ikke på nominasjonssystemet, slik det har vært praktisert i 14 år.

– Sånn har systemet vært. Men det er gode odds for at det blir en forandring. Vi er i kontakt med Norsk Tipping om hvordan nominasjonssystemet skal være i fremtiden, dersom det blir en ny avtale fra 2018. Når kommuner blir slått sammen, må dette uansett gjøres om på, sier han.

Norsk kulturskoleråd bruker cirka 1,3 årsverk til å administrere Drømmestipendet, noe ulikt fordelt på de 28 ansatte, som årlig har forskjellige arbeidsoppgaver med det. I tillegg honoreres et betydelig antall jurymedlemmer.

– Er det riktig av Norsk kulturskoleråd å bruke så mye ressurser på å dele ut én million kroner?

– Ja, vi har ikke fått noen motforestillinger på det fra eierne våre i kommunene. Drømmestipendet handler også om omdømmebygging og å gjøre Norsk kulturskoleråds virksomhet synlig, sier Johannessen.

– Likevel, konkurransen om stipendene oppleves urettferdig.

– Slik det er i dag, er det om lag halvparten av kommunene som leverer inn nominasjoner. Jeg ønsker meg enda flere, sier Johannessen.

Faglig nivå

Hvert år administrerer rektoren ved kulturskolen i Oslo søknader til Drømmestipendet. Han mottar rundt 20-40 søknader i alle kategoriene, men flest til musikk. Han legger ikke skjul på at konkurransen er hard. Kulturskolen åpner i tillegg for søknader fra elever som ikke har plass ved kulturskolen.

– Det er ingen tvil om at konkurransen om å bli nominert i Oslo er hard med så stort elevgrunnlag. Jeg antar at noen ikke tar bryet med å søke engang, sier han til Musikkultur.

Han mener kriteriene for å bli nominert også er vage, siden stipendet handler om drømmer.

– Ved Oslo kulturskole har vi bestemt oss for å nominere på bakgrunn av faglig nivå. Vi vurderer ikke drømmene. Det vil bli for arbeidskrevende. Vi registrerer og innstiller søkere, men minimaliserer dette, ellers blir det for dyrt for lite, sier han.

Musikkultur har kontaktet flere lærere i Oslo for å høre om de anbefaler elevene sine å søke Drømmestipendet.

– Jeg har glemt litt at stipendet finnes, jeg hører heller ikke lærerkollegene mine snakke om det, sier Nina Førisdal, som underviser i fiolin i Oslo.