Det er store geografiske hull i orgelopplæringen. Bjørn Vidar Ulvedalen, som driver orgelskole i Vestfold, har kartlagt antallet orgelelever, orgelpedagoger og orgelklubber i de elleve bispedømmene. Statistikken viser at det totalt er omlag 140 orgelelever før høgskolenivå. Han selv har elleve elever og i Tønsberg bispedømme er det tilsammen 15 elever.

– Det er gledelig at så mange spiller kirkeorgel. Det er imidlertid store geografiske forskjeller. Noen få lærere har veldig mange elever, og om noen av dem skulle falle fra, ville statistikken rase fort nedover, sier Ulvedalen.

– Må ha flere lærere

Ulvedalen mener det er bekymringsfullt at opplæringen ikke er satt i system. Instrumentet kirkeorgel er pekt ut som et utrydningstruet instrument, sammen med obo, fagott, kontrabass og harpe.

– Det må flere orgellærere på banen. Prosessen starter i en kirke, og med at orgelpedagogen kontakter kulturskolen for samarbeid. Han spør om å få sende ut et tilbud til de som venter på en plass, og plutselig er det et barn som vil spille orgel. Jeg har funnet ut at ordet orgel er positivt. Orgel lyder som godteri for barna, sier Ulvedalen.

– Kirken prioriterer ikke musikken

Oslo bispedømme har i dag ingen orgelelever. Kirkeverge Robert Wright i Oslo mener utfordringen er at fellesrådet ikke får tilstrekkelige midler fra kommunen.

– Orgelelever må finansieres på annen måte enn gjennom stillingene, sier han.

Olav Rune Bastrup, MFOs hovedtillitsvalgt for kantorene i Oslo, beklager situasjonen.

– Hva tenker du om at kirken ikke har satt opplæringen i system?

– Det er uttrykk for at kirken aldri har prioritert kirkemusikken, sier han.

– Hvorfor er det spesielt tamt i Oslo?

– I andre deler av landet, hvor det har vært knapphet på arbeidskraft, er kirken blitt tvunget til å tilby større stillinger. Med større stillinger er det lettere å finne plass til elever. I Oslo er det aldri mangel på søkere, selv til de minste stillinger. Dermed har kirken aldri hatt noe press på seg til å gjøre noe med situasjonen. Tvert imot skjæres ressursene ytterligere ned, sier han.

Vil ha kirkerådet på banen

Anders Hovind, nestleder i MFO, mener det er på tide at Den norske kirke gir midler til undervisning og prioriterer det.

– Situasjonen i Oslo skyldes små stillinger for kirkemusikere. Det burde likevel vært mulig å få til noe i Oslo og omegn hvis de kirkelige fellesrådene hadde sett dette som en prioritert oppgave, sier Hovind.

Han mener det er på tide at også Kirkerådet tar tak.

– Orgelundervisning må inngå som et trosopplæringstiltak. Barnekorsang og orgelundervisning må få sitt av disse midlene. Da kan vi komme et stykke på vei, sier Hovind.

Hildegunn Opstad Smørgrav, rådgiver i Kirkerådet, kan ikke love midler til orgelopplæring og sier kirken er helt avhengig av ildsjelene.

– Samtidig ønsker Kirkerådet at de gode orgelpedagogene skal ha gode arbeidsvilkår for å drive med orgelundervisning. Det er en av grunnene til at vi argumenterer for fulle stillinger for kirkemusikere, sier hun.

Frank Grimstad, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen KA, slår fast at det å få organister til å ha elever, har vært en personlig flaggsak han ikke har lykkes med.

– Slik utviklingen er gått med rekrutteringen, mener vi nå det må komme på plass sentrale midler til opplæringen. Det kan også være nyttig med en ansvarlig i hvert bispedømme som kan ta styring og bygge opp et fagmiljø for orgelopplæring. Med krevende økonomi i menigheter og kommuner er det ikke sjokkerende at kirken må prioritere organistenes arbeidstid til å gjennomføre kirkelige handlinger, sier han.

Finn rett person

I Bergen by spiller 24 barn orgel. Organist og ildsjel Amund Dahlen, som har bygget opp orgeltilbudet i Bergen, mener det som må til er å finne rett person, gi vedkommende lønn, tid og mulighet til å bygge opp en virksomhet.

– Kirkevergene bør ta initiativ, sier han.

Kantor Ole Johannes Kosberg, som tidligere underviste orgel i Oslo kulturskole, understreker at organistene selv har den største reelle påvirkningen til å få barn og unge interessert i orgel og at miljøene som lykkes, er de som har ildsjeler.

– Er det riktig å basere opplæringen på ildsjeler?

– Naturligvis ikke, siden kantorstillinger er offentlige stillinger. Det er i dag et stort misforhold mellom arbeidsmarkedet for organister og opplæringen, som det må være et helhetlig system for. Vi kan ikke legge dette på enkeltmennesker, sier han.