– Det er mye mindre etterspørsel etter fiolin i begravelser. Det er musikaler og poplåter som gjelder. Jeg som er instrumentalist faller ut av markedet, sier Birgitte Stærnes.

I mange år var det å spille begravelser en stabil del av inntekten hennes. Nå spiller hun heller flere konserter og er involvert i Johan Halvorsen musikkfest. Et arbeidsstipend hjelper henne også akkurat nå, i overgangen markedet er i.

– Agentene i begravelsesbyråene anbefaler musikk til pårørende, mange av dem liker sikkert pop selv. Det finnes jo masse flott musikk, men jeg tipper agentene ikke vet nok om hva som finnes verken av instrumenter eller repertoar. Jeg har levert lister med forslag til byråene og har presentert stykker for dem, men uten effekt. Man kan jo tenke seg selv, at hvis man skal foreslå musikk til sørgende, så foreslår man det man selv synes er finest. Hvis det er Eg ser, ja, så blir det det da, sier hun.

Air holder stand

Kantor Erling Strøm i Bøler kirke i Oslo har drevet musikerformidling til bisettelser og begravelser i en årrekke og husker hvordan fiolinister satt på krematoriet og spilte gjennom hele dagen på 1980-tallet.

– En del levde godt av det. Det er nok ikke mulig lenger, sier han.

Musikkstykkene Air av Bach, Vaaren og Ved Rondane av Grieg holder stand, men noe av det klassiske repertoaret mener han er helt borte.

– Mot kveld av Agathe Backer Grøndahl ble ofte sunget eller spilt av fiolinist, den har forsvunnet ut. Likeså Stjernesangen av Sibelius. Den var i annenhver begravelse, men blir nå svært sjelden fremført. Dette handler vel om at generasjonen som er vokst opp med Bjørn Eidsvåg og Eric Clapton er blitt pårørende og ønsker seg denne musikken, sier han.

Låter fra film

Han har sett utviklingen over flere år. Selv spiller han rundt femti begravelser årlig i Bøler og merker at klassisk repertoar i stor grad er blitt erstattet av pop.

– Byråene ber stadig om nye musikkstykker, gjerne med link til YouTube, sier Strøm.

Han sier det er nye hiter hele tiden, låter som blir kjent gjennom TV-serier og filmer.

– Når en serie går på TV, tar det noen uker og så dukker låten opp som et ønske til en begravelse. Noen ganger betyr det at jeg må spille av, finne toneart, notere akkorder, eller skaffe noter. Det skjer også jevnlig at jeg får henvendelser fra andre som er på jakt etter noter og besifring, sier han.

Han mener det nærmest er frislipp av ønsker. De pårørende kan be om hva de vil av musikk.

– En del organister opplever overgangen til pop-repertoaret som krevende og synes ikke det er så lett å spille Di Derre. Noen uttrykker at de snart ikke orker det mer, sier han.

– Kan man si nei til stykkene som ønskes?

– Formelt er det organisten som godkjenner musikkinnslagene. Noen er restriktive, mens andre spiller alt. Selv sa jeg nylig nei til en black metal-låt. Verken låten eller teksten egnet seg til en kirkelig begravelse, sier Strøm.

– Hva er det rareste du har spilt i en begravelse?

– Det mest pinlige tror jeg i alle fall må være Jag trodde änglarna fanns.

Marked for fleksible sangere

Sangsolister, og især de som behersker flere sjangre og stiler, har trolig profitert på utviklingen. Nils Arne Helgerød, som formidler sangere til begravelser i Oslo og omegn, har en klar opplevelse av at sangere blitt etterspurt mye oftere enn før og at repertoaret er blitt mer variert. Gjennom 25 år mener han antallet sangoppdrag er fordoblet og at det brukes sangsolister i 20 til 25 prosent av alle begravelser.

– Folk synger mindre enn før, og sangerne trår gjerne til som forsangere på fellessangene. Det forklarer nok i tillegg den økende etterspørselen etter oss, sier Helgerød.

Han påpeker at det er de fleksible sangerne det er blitt marked for, de som kan synge både en finslipt Ave Maria av Schubert og en poplåt i samme seremoni.

– Det kan være så variert innen én og samme begravelse, som dette: D.D.E-låten Det fine vi hadd sammen, Ave Maria av Schubert, Tusen bitar av Björn Afzelius og Time to say goodbye, gjort kjent av Andrea Bocelli. Da trengs det sangere som behersker dette spennet så godt at ryktet sprer seg om at vi klarer det, sier han.

Han har lagt merke til at Liten fuggel av Vamp er i ferd med å seile opp som en ny hit, likedan Erik Bye-viser, men uten å true Eg ser som «ruler». Det har definitivt blitt mindre klassisk og kirke/bedehusmusikk, mener han.

– Noen ganger gir jeg tilbakemelding på at sammensetningen av repertoar er absurd og ikke kommer til å funke. Det er fort gjort at noe av verdigheten kan forsvinne dersom regien ikke er god. Noen ganger handler det om rekkefølgen eller at repertoar må introduseres så det får en mening for flere enn den aller nærmeste familien, sier Helgerød.

Flere nykommere

Jan Willy Løken, administrerende direktør i Jølstad begravelsesbyrå i Oslo, bekrefter at det er blitt større variasjon i musikken som fremføres i begravelser.

– Kirkemusikken er på vei ut, det er bildet vi ser. Folk vil i større grad ha den musikken de bruker og hører til daglig, eller en låt som kanskje var «avdødes sang», sier Løken.

På listen over mest brukte musikkinnslag i Jølstad-byråene i Oslo er det flere nykommere: Morning has broken, Gabriellas sång, You raise me up og Tears in heaven. Også Jahn Teigen har kommet seg inn på begravelsesmarkedet med Adieu og Det vakreste som finns. Samtidig er det noen klassiske svisker som holder stand i Jølstad, blant annet Ennio Morricones Gabriels obo, Amazing grace og Ave Maria av Schubert.

– Er dette en utvikling vi må akseptere eller kan den styres?

– Dette er en naturlig utvikling, ettersom samfunnet blir mer mangfoldig. Samtidig har gravferdskonsulentene en rolle i å anbefale og fraråde musikk. Kompetansen på musikk varierer naturlig nok en del blant gravferdskonsulentene. Derfor har vi vært med på musikk-fremvisninger og ønsker at de som jobber hos oss skal ha bredde, sier Løken.

– Er det visse musikkønsker dere burde stoppet før de kommer som bestilling til kantor?

– Vi tilstreber å ha en god dialog med kantorene. Men svarene fra dem er ikke nødvendigvis entydige. En låt som én sier nei til, kan det være en annen som sier ja til, sier Løken.

Salmer brukes mindre

På forespørsel fra Musikkultur har byrået Jølstad sammenlignet bruken av salmer og fellessanger nå og for tre år siden. Rangeringen blant de ti mest brukte salmene er nærmest uendret, men de brukes mindre enn før. I tillegg er det større variasjon. Kjærlighet fra Gud ble for eksempel brukt i 30 prosent av seremoniene i fjerde kvartal i 2013, men sank til 19 prosent samme periode tre år senere. Også Deilig er jorden, som er salmevalg nummer én, har sunket med fem prosent.

– Dette forteller at det er blitt mer variasjon i begravelsesmusikken. Dels synges det færre fellessanger, dels er disse blitt erstattet med andre musikkinnslag, sier Løken.

– Har du reagert på rare musikkønsker?

– I livssynsåpne seremonier skjer det oftere at det dukker opp uvanlige eller outrerte ønsker. Always look at the bright side of life har vi opplevd til utbærelse av kiste, sier Løken.

Han er gjerne med på en diskusjon om begravelsesmusikk, og mener det er legitimt å diskutere hvem seremonien er til for. Men han vil unngå en diskusjon der musikksmak blir et vikarierende argument for organistenes fremtidige rolle i begravelser.

– Mange organister er klassisk skolerte, men det er mange gode blant dem som setter seg langt frem på krakken og viser lyst og evne til å lære seg nye ting, gjerne i samspill med andre. Den holdningen trengs for at organistens rolle ikke skal marginaliseres, mener Løken.

Mer jobb til sangere

Oversikt fra byrået Jølstad tyder også på at det oftere hyres inn sangere enn før, i alle fall i Oslo.

– Tendensen fra 2013 til 2016 er ganske klar. Av alle titler som er sunget eller spilt, har musikksoloer hatt en nedgang på fem prosent, og det skyldes nesten utelukkende en nedgang i orgelsoloer. Sangsoloer har gått opp tilsvarende, med fem prosent, sier Løken.

Han bekrefter også at byrået noe oftere enn før bruker innspilt musikk. Alle byråene til Jølstad har gått til innkjøp av Bose lydanlegg, som de frakter med til seremonier.

– Kantorene opplever nok en reell konkurranse fra innspilt musikk, men våre tall for siste del av 2016 viser at levende musikk brukes i nær 97 prosent av seremoniene. Innspilt musikk velges særlig når pårørende vil ha et bestemt lydbilde, akkurat det de er vant til, og med den artisten de har hørt i opptak, sier Løken.