Musikklinjene rekrutterer i svært liten grad til det klassiske utøverstudiet på kontrabass. Musikkultur har hentet inn opplysninger fra landets 50 musikklinjer, og de fleste skolene som har svart, sier at de ikke har noen elever på kontrabass overhodet. På tretti skoler er det til sammen åtte elever med kontrabass som hovedinstrument. De som spiller, oppgir at de spiller mest jazz og bass uten bue og at de veksler mellom elbass og kontrabass.

På Askim videregående skole finner vi én elev med kontrabass som hovedinstrument, Susann Finpå. Hun er gått over til kontrabass fra elbass, og på skolen spiller hun mest jazz.

– Jeg ser for meg at jeg skal spille kontrabass i band, men orkester virker også gøy, så dette kan endre seg, sier hun til Musikkultur.

Læreren Sebastian Haugen, selv rytmisk utdannet, er opptatt av å gi eleven et bredt grunnlag. Han gir etyder og tar frem buen.

– Det er de færreste kontrabassister som bare gjør det ene eller andre, og man får en veldig stor læringsjobb senere i livet, hvis man aldri har rørt en bue i ung alder, sier han.

Lave søkertall nasjonalt

Søkertallene til det klassiske utøverstudiet på kontrabass har fått varsellampene til å blinke. Tallene ansees å være så lave at instrumentet har fått stempel som truet og må settes i fokus. Allerede for åtte år siden var det bare fire søkere totalt til bachelornivå i Norge. Siden da har tallene svingt noe, både oppover og nedover.

– Tallene er ikke så oppløftende når man ser alle utdanningsinstitusjonene i landet under ett, sier Kjetil Solvik, studiesjef ved Musikkhøgskolen.

For kommende skoleår har tre kontrabassister søkt opptak til Musikkhøgskolens utøverlinje.

– Hva slags bakgrunn har de som søker?

– Vi har én norsk søker fra musikklinje, de to andre er fra Sverige og Litauen. Av tre bachelorsøkere i fjor var to svenske og en litauisk, forteller Solvik. Han opplyser at over halvparten av søkerne til bachelor-utdanningene normalt har bakgrunn fra musikklinje.

Aldri for sent

Valdres Sommersymfoni, De unges orkesterforbund (UNOF) og Voksenåsakademiet er de tre hovedaktørene i arbeidet med å rette oppmerksomhet mot de truede instrumentene.

– Hvilken rolle bør musikklinjene ha i å rekruttere?

– Musikklinjene ønsker seg sannsynligvis klassiske bassister, men utfordringen er at så få spiller det. Om det kommer søkere på klassisk kontrabass, er inntrykket mitt at skolene vil legge til rette og skaffe lærer, sier Alf Richard Kraggerud, direktør for Valdres Sommersymfoni. Han er primus motor i kampanjen for de truede instrumentene, som har skiftet navn til «Instrumenter i fokus». Den går ut på å få til tiltak som kan bringe instrumentgruppene i bedre balanse med musikklivets behov.

– Det er ingen grunn til at kontrabassen skal være truet, sier Kraggerud.

– Er det ikke for sent å stimulere elever i videregående til å spille klassisk kontrabass?

– Nei, det er mange eksempler på at kontrabassister har begynt i videregående alder. Da er det selvfølgelig en fordel om de har spilt et annet instrument tidligere, sier han.

Fra elbass til kontrabass

På musikklinja ved St. Hallvard videregående skole i Lier har tre elever valgt kontrabass som hovedinstrument og tre har det som bi. I utgangspunktet var de alle elbassister.

– Vi har en bue på skolen, men foreløpig spiller elevene bass uten å stryke, sier lærer Ketil Aasen.

På musikklinja på Ski videregående står det en kontrabass i et av undervisningsrommene, men selv om elbass-elevene kan få spille kontrabass, er det få som ønsker det.

– Vi strever med interessen for de klassiske instrumentene i det hele tatt, sier avdelingsleder Kurt Soltveit.

– Er det musikklinjenes ansvar å rekruttere til de truede instrumentene?

– Når elevene begynner hos oss, har de allerede valgt seg instrument. Innsatsen på de truede instrumentene må starte tidligere. Å motivere elever til å bytte instrument kan bli et vanskelig landskap å manøvrere i, med elever som vil bytte til et instrument de tror er enklere, sier han.

– Ethvert orkester må ha bass

I februar ble det lagt strategi for kontrabass, kirkeorgel, harpe, obo og fagott Voksenåsakademiet i Oslo.

– Hvordan havna kontrabassen på rødlista?

– Det har aldri stått bra til med klassisk kontrabass i Norge, det har ikke vært tilstrekkelig med stillingsressurser til å rekruttere på instrumentet.

– Hvor mange må rekrutteres, for å dekke behovet i fremtiden?

– Ethvert skoleorkester eller korps må ha bass, fagott, harpe og obo, da kan vi få til balansen.