– Dette er så inngripende i folks liv, sier nestleder i MFO, Christine Thomassen.

Hun sikter til regjeringens forslag om å erstatte dansernes, sangsolistenes og korsangernes tidligpensjon med en etterlønnsordning på tre år.

– Disse arbeidstakerne blir allerede utsatt for aldersdiskriminering gjennom særaldersgrensene. Hvis de mister pensjonen, blir de stående igjen helt aleine, uten noen form for sikkerhet. Dette er mennesker som ønsker å bidra i samfunnet, men det er ikke rettferdig at de skal ta hele risikoen på egen hånd.

{f1}

Christine Thomassen veit hva hun snakker om. Hun har sjøl vært del av Nasjonalballettens kompani, og er smertelig klar over hva dansere som Yolanda Correa har ofra for sitt tilsynelatende uanstrengte svev over scenegolvet.

– Jeg vil anslå at cirka 70 prosent av Nasjonalballetten ikke har formalkompetanse utover ungdomsskolen. I tillegg er det så mange som er så ødelagt fysisk når de går av, at de ikke greier å jobbe 100 prosent om de så må, vil, eller prøver, sier Thomassen.

Hvem vil ansette en 50-årig arkitektspire?

Alder er ikke bare et tall for en danser, og 40 er ikke det nye 20. Pensjonsalderen i Nasjonalballetten er 41 år, og når 40-tallet ugjenkallelig nærmer seg, er det ikke alltid like lett å se lyst på framtida. Det kan Thomassen bekrefte:

– Man begynner å tenke «hva nå»? Jeg har dansa siden jeg var tre år, hele livet har vært dans. Når sceneteppet går ned for siste gang og du står der i det store intet – den identitetskris-en – hva gjør du da? Jeg synes det er kjempevanskelig. Skal jeg satse på å bygge på realkompetansen min, ta opp fag, ta studiekompetanse for å studere? Men hva skal jeg da studere, hvor langt blir studiet, og har jeg noen sjans til å få jobb i andre enden? Man har jo leilighet med lån, har fått barn, og for min del er mannen min også danser på Operaen. Han strever veldig med hva han skal bli når han blir stor. Han har mange fysiske begrensninger som følge av karrieren, har tre kneoperasjoner bak seg, og er også bekymra for den aldersdiskrimineringa som eksisterer i en del yrker. Hvem vil ansette en 50 år gammel arkitektspire uten yrkeserfaring på feltet, liksom, spør Thomassen retorisk.

Å omskolere seg i løpet av karrieren er urealistisk, mener hun. Et liv som profesjonell danser krever fullstendig dedikasjon.

– For dem som kommer gjennom nåløyet profesjonelt, holder det ikke å ville det, man må, understreker hun.

– Utopisk for sangerne å omskolere seg

Verken hennes eller mannens historie er unik. I en kvalitativ undersøkelse om operapensjon, gjort av Future Present Group for MFO, sier blant annet en av informantene: «Det er helt urealistisk og helt høl i hodet å tro at dansere i en alder av 42 skal klare å gå inn i et tøft arbeidsmarked og konkurrere med mange yngre mennesker med en lang CV og utdanning allerede på plass.»

I dag får danserne, korsangerne og sangsolistene utbetalt 66 prosent av inntekten sin når de går av. Særaldersgrensene ligger på 41 år for danserne, på 52 år for sangsolistene og 56 år for korsangerne. Tidligpensjonen fra Operaen har man fram til man er 67 år. Etterlønnsordninga regjeringen har foreslått skal gis over tre år.

– For sangerne er situasjonen litt speilvendt av dansernes. De fleste av dem har lang utdanning, men den er også ekstremt spesialisert. De kommer seinere ut i jobb og går også av seinere. Det er helt utopisk at en 56-åring skal omskolere seg og få ny jobb som 60-åring, mener Thomassen.

I motsetning til majoriteten av danserne, ønsker flere av sangerne å stå lenger i jobb.

– Mange av sangsolistene vil jobbe lenger, men av kunstneriske årsaker ønsker ikke arbeidsgiver dette. Sangsolistene vil faktisk oppfylle arbeidslinja, som politikerne er så opptatt av, men de gis ikke muligheten.

– En tragedie for framtidas nasjonalballett

For danserne betyr dagens pensjon at det er mulig å jobbe deltid og samtidig ha en anstendig inntekt.

– Med dagens pensjonsordning har man iallfall mulighet til å yte det man kan, sier Thomassen.

Hun er bekymra for at flere i Nasjonalballetten kommer til å avslutte karrieren altfor tidlig, dersom forslaget om etterlønn går igjennom. Frykten for ikke å få jobb når man går av, kombinert med frykten for at kroppen er så ødelagt at man ikke kan velge hva man vil gjøre, kommer til å tvinge danserne ut av stillingene sine lenge før de er 41, mener hun.

– Jeg har fått bekrefta fra mange kolleger at de vil gi seg tidlig i 30-åra og ikke stå tida ut, dersom pensjonen blir erstatta av en etterlønnsordning. Det er tragisk med tanke på at kunstnerkarrieren allerede er kort. Balletten trenger også modne kunstnere med erfaring. Vi har allerede et Nasjonalballetten Ung. Vi kan ikke risikere å få to ungkompanier, fordi kunstnerne går av i sin beste alder.

Thomassen mener at operapensjon ikke bare handler om bunnlinja. Dette er også et kulturpolitisk spørsmål.

– Det handler om landets eneste flaggskip for opera og ballett. Har vi råd til å ha sangere og dansere som er spesialister på dette feltet i Norge?

Hun frykter at færre norske talenter tør å satse på en karriere som danser, dersom pensjonen fjernes.

– Valget om å bli danser må tas før man er 18 år. Jeg tror ikke alle norske foreldre nødvendigvis vil støtte barna sine i å satse på et av de aller tøffeste yrkene, med viten om at barna blir stående uten noen form for sikkerhet når karrieren er over. Og når man ikke engang er myndig når man starter utdanninga, trenger man foreldre i ryggen både økonomisk og praktisk, påpeker Thomassen, og legger til:

– Norske arbeidsvilkår, om man er danser eller hva som helst annet, er fortsatt lukrative sammenlignet med mange andre steder i verden. Derfor vil nok ikke rekruttering av utenlandske dansere være noe problem. Vi har allerede en svært internasjonal nasjonalopera og -ballett, men uten norsk forankring og identitet vil den bli noe helt annet enn intensjon-en, understreker hun.

– Kan også ramme andre yrkesgrupper

Det er ikke bare i Den Norske Opera & Ballett at særaldersgrenser er et tema. Sykepleiere, politi og brannmannskap er eksempler på yrkesgrupper som i dag må gå av før normal pensjonsalder.

– Det er mange i LO-familien som synes det som nå foreslås for kunstnerne er skremmende. Det er en reell overføringsmulighet til andre yrkesgrupper. Det er blodig urettferdig at vi skal bli brukt som en spydspiss før den generelle gjennomgangen av særaldersgrenser er tatt, sier Thomassen.

LO-advokatene bestrider lovligheten av forslaget fra regjeringen, fordi det bryter med et viktig prinsipp i norsk og europeisk arbeidsliv: Når man sparker en arbeidstaker på grunn av alder, skal vedkommende ha rett til pensjon. En kompensasjon er noe ganske annet enn en pensjon, mener LOs advokatteam.

– Vi forstår ikke at departementet ikke har satt seg ned sammen med oss og Operaen for å løse dette i fellesskap. MFO har hele tida sagt seg villige til å jobbe sammen med de andre partene om å løse utfordringene ved Operaen. Det er mye som skjer med pensjon i samfunnet for øvrig, og vi er villige til å ta vår del av ansvaret, men departementet har ikke ønska å snakke med oss, sier Thomassen.

Hun legger ikke skjul på at MFO er svært misfornøyde med hvordan Kulturdepartementet har håndtert denne saken.

– Det har kun vært muntlige redegjørelser, og vi har kun fått lov til å komme med innspill når departementet egentlig allerede har jobba seg ferdig og lagt prinsippene for en ny ordning, sier hun.

Kulturdepartementet: Kan ikke forsvare operapensjonen

Den anstrengte økonomiske situasjonen i Den Norske Opera & Ballett skyldes i hovedsak pensjonsutgiftene som følge av operapensjonsloven.

– Departementet jobber derfor med å erstatte nåværende operapensjonslov for ballettdansere, sangsolister og korsangere med en ny ordning som sikrer utøverne flerårig støtte til omstilling. Hensikten med omstillingstilskuddet er å sikre utøveren økonomisk i en videre- og etterutdanningsfase, slik at det skal være mulig for den enkelte å fortsette sin yrkesaktivitet fram til ordinær pensjonsalder, skriver Folke Fredriksen i en e-post.

Men det er også andre samfunnsmessige forhold som gjør at regjeringen nå mener det er nødvendig med en endring av pensjonssystemet.

– Det forventes at alle i framtida må bidra mer og stå lenger i arbeid, slik at samfunnet klarer å dekke alle pensjonsutgiftene. Utgiftene til pensjon er økende, andelen eldre øker, befolkningen lever lengre og pensjonsalderen øker, påpeker statssekretæren.

Samtidig anerkjenner han at det eksisterer noen fysiologiske begrensninger for de yrkesgruppene operapensjonsloven omfatter.

– Vi kan likevel ikke forsvare å opprettholde et særskilt pensjonsopplegg for de kunstnerisk ansatte i Operaen, som innebærer at de blir fulltidspensjonister 16, 20 og 31 år før det arbeidsmiljøloven i dag setter som øvre aldersgrense, nemlig 72 år.

– Hvor realistisk er det å få omskolert for eksempel danserne i løpet av en tre års periode, når et flertall av dem kun har ungdomsskole i bunn?

– Det er åpenbart krevende å skifte karriere midt i livet. Det er nødvendig å legge til rette for ulike tiltak som sikrer en best mulig overgang til et nytt karriereløp, som kortere opptjeningstid og fleksibilitet med hensyn til uttak av omstillingsstøtten, samt praktiske tiltak som god karriereveiledning.

– MFO har kritisert Kulturdepartementet for ikke å ha tatt dem med i prosessen. Hvorfor har ikke departementet hatt interesse av å ta MFO og Operaen med på råd om en ny pensjonsordning?

– Både arbeidstakerorganisasjonene og Operaen er i flere runder blitt informert om departementets arbeid med omlegging av dagens pensjonsordning og har også kommet med innspill. Seinest 26. april i år hadde departementet et felles møte med partene der hensikten var å orientere om hovedlinjene i forslaget departementet jobber med, og å invitere til å komme med innspill før høringsnotatet ferdigstilles, skriver Folke Fredriksen.

Kulturdepartementet legger opp til å sende ut et høringsnotat før sommeren. Arbeidstakerorganisasjonene vil være en helt sentral høringsinstans når saken sendes ut, lover statssekretæren.

– Organisasjonene får god tid til å melde tilbake sine synspunkter til oss, både skriftlig og i møte.