«Ved å øke støtten til kulturarenaer, kunstnere og utøvere vil vi få styrket økonomien og utjevnet de sosiale forskjellene.»
KULTURVALGET: Partiet Rødt vil styrke kulturlivet ved å bruke mer penger på arrangører og utøvere.
I nettserien Kulturvalget lar vi de politiske partiene slippe til med egne ord for å gjøre rede for sin kulturpolitikk.
Musikkultur har gått gjennom partienes valgprogram, og funnet få konkrete ambisjoner på kulturområdet. Her er et forsøk på å bøte på det, ved å la partiene selv konkretisere og forklare hvorfor du bør stemme på dem.
Først ute er Rødt, ved første nestleder Marie Sneve Martinussen.
Her finner du det vi fant i Rødts valgprogram om kulturpolitikk.
• Hva er den første kulturpolitiske saken Rødt vil ta grep om hvis dere kommer i regjering?
– Kulturpolitikken til nåværende og forrige regjering har vært sentrert rundt bygging av dyre signalbygg, framfor å sikre at de som skal skape og fremføre ulike former for kunstneriske uttrykk har gode vilkår for å gjøre nettopp det. I tillegg utdanner vi mange utøvere og kunstnere hvert år til et arbeidsmarked hvor det kuttes i budsjettene ved statlige institusjoner, festivaler og ensembler.
I stedet for å gi skattelette til de som har mest, ønsker vi å øke den statlig støtten til kulturarenaer og utøvere i takt med de faktiske kostnadene for kunst og kultur. I tillegg ønsker vi å jobbe for at kulturarbeidere får de velferdsgodene de betaler skatt for å få, samt at de sikres anstendige pensjonsordninger og lønnsvilkår.
Vi vil også følge debatten om opphavsrettigheter tett. Det er veldig bra at paragraf 71 i forslag til ny åndsverklov er fjernet, men vi er sjokkert over at et slikt forslag i det hele tatt ble lagt på bordet av regjeringen. At «opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom den skapende kunstneren er i et ansettelsesforhold» vitner om et svært merkelig syn på hvordan kunst skapes og hvem verdiene tilhører.
• I partiprogrammet sier dere at «Kulturarbeidere må sikres inntekter som er tryggere og bedre enn i dag.» Hvordan vil dere oppnå dette?
– Ved å kreve at statlige institusjoner, større ensembler og statsstøttede kulturarrangører tilbyr tariff fremforhandlet av fagforeningene vil vi motarbeide sosial dumping og styrke lønnsutviklingen. Ved å øke støtten til kulturarenaer, kunstnere og utøvere slik at den svarer til dagens kostnads- og lønnsnivå vil vi få styrket økonomien og utjevnet de sosiale forskjellene, i tillegg til at den økte aktiviteten ved scenene også genererer jobber til et mettet arbeidsmarked for kunstnere. Vi vil også sikre anstendige pensjonsordninger og forenkle søknadsprosessene for frilansere og fast ansatte hos Nav. Slik vil kunstnere lettere få tilgang til de velferdsgodene de faktisk betaler skatt for.
• Hvorfor skal frilansmusikere stemme på Rødt?
– Frilansmusikere bør stemme på Rødt slik at vi kan styrke økonomien til konsertarrangører og scener i hele landet og slik generere flere jobber. Festivaler er morsomt, og Norge har blitt rene festival-landet. Men vi må ikke glemme at musikere må ha scener å spille på året rundt, og ikke minst må nye og ukjente artister få en scene å stå på. Vi vil derfor sikre gode støtteordninger til konsertarrangører og scener som er vert for aktører i det frie feltet, slik at tilbudet gjenspeiler det mangfoldet vi har av utøvere og musikalske uttrykk. I tillegg er frilansmusikere en utsatt gruppe som ofte går glipp av velferdsgoder de betaler skatt for, og dette ønsker vi som sagt å gjøre noe med.
• Hvorfor skal kulturskolelærere stemme på Rødt?
– Alle partier elsker kulturskolene, men likevel står tusenvis av barn i kø og skolene sliter med dårlig økonomi. Mange kulturskolelærere blir ansatt i 20-30-prosentstillinger. Det handler såklart om penger og prioriteringer. Norske kommuner har dårlig råd og mange oppgaver, og da er det lett at kultur for barn og unge nedprioriteres når budsjettene skal forhandles. Rødt mener kommunene må sikres en bedre økonomi, slik at de ikke trenger å ofre kulturskolene for å få råd til vikarer i barnehagene. Vi mener også at det burde ansettes flere kulturskolelærere i fulle stillinger, og slik kunne man tilby kulturskoleplass til flere. Norge er et land med mye rikdom, og økende ulikhet. Rødt mener at de som har mye skal bidra mer, slik at vi i fellesskap kan skape et samfunn som er bedre for alle. Kunst og kultur er en viktig del av dette fellesskapet.
• Hvorfor skal ansatte i norske orkestre stemme på Rødt?
– Orkestermusikere bør stemme på Rødt fordi vi ønsker å legge til rette for videreutvikling og økonomisk styrking av de profesjonelle orkestrene i hele landet, samt styrke Forsvarets musikk, som har vært truet med nedskjæringer og nedlegging. Med økte overføringer over statsbudsjettet tilpasset dagens kostnads- og lønnsnivå vil orkestrene kunne satse på et høyt kunstnerisk nivå med bredde i repertoar og økt turnévirksomhet. Slik vil det bli flere faste stillinger og fulltidsstillinger, samt flere engasjementer til frilansere.
Alle partiene svarer for seg i dagene fram til valget:
Rødt: «Ved å øke støtten til kulturarenaer, kunstnere og utøvere vil vi få styrket økonomien og utjevnet de sosiale forskjellene»
Fremskrittspartiet: «Det beste kulturlivet er det som slipper politisk innblanding»
Høyre: «Frihetsreform for kulturfeltet, desentralisering og flere private penger»
Miljøpartiet De Grønne: «Kulturlivets profesjonelle utøvere må få tilstrekkelige og mer forutsigbare bevilgninger»
Kristelig Folkeparti: «Elever og ansatte i kulturskolen bør ha like gode arbeidsvilkår som i barnehage og grunnskole»
Sosialistisk Venstreparti: «Det første vi vil gjøre er å sørge for at budsjettene faktisk styrkes»
Venstre: «Den viktigste satsingsskaen nasjonalt er å løfte det frie feltet»
Senterpartiet: «Vi vil sikre et likeverdig profesjonelt kuturtilbud over hele landet»
Arbeiderpartiet: «Det første vi vil gjøre er å gjennomføre et nytt kulturløft.»