Det viser en undersøkelse gjort i forbindelse med linjas 30-års jubileum.

– Vi har en nedgang i bandinstrumenter som gitar, bass og slagverk. Vi synes sjøl vi gjør et grundig rekrutteringsarbeid, men korpsbevegelsen er ikke hva den var og kjellerbandene er ikke hva de var. Vi kan ikke forandre alt, understreker Kjersti Gundersen Aarflot, lærer på musikklinja i Sandefjord gjennom 30 år.

Les mer: Flere kulturskolelærer trenger ped

Har kartlagt tidligere elever

Hun står bak spørreundersøkelsen blant tidligere elever ved en av landets største musikklinjer. 564 av totalt rundt 890 tidligere elever har svart på undersøkelsen. (Se faktaramme.) Hensikten har vært å kartlegge kjønnsfordeling, instrumentfordeling, yrkesvalg, hvilken tilknytning respondentene har til kulturlivet, om musikklinja har vært viktig for dem, og om den har vært et riktig valg.

Gundersen Aarflot mener resultatene har overføringsverdi til andre musikklinjer, i og med at linja i Sandefjord er gammel, har et stort antall elever og en stabil lærerstab.

Flere går over på sang

Noe av det mest oppsiktsvekkende ved undersøkelsen er hvor stor andel av elevene som har og har hatt sang som hovedinstrument.

– Det er flere elever som begynner hos oss på et instrument, men som går over på sang når de får undervisning i det. Særlig gutter som har kommet over stemmeskiftet, oppdager sangen. Som instrumentalist sjøl, synes jeg nok at instrumentalistene ofte må spille for sangerne, og ikke får den framskutte solistposisjonen som sangerne får, sier pedagogen.

Hun har klarinett som hovedinstrument, og har undervist i nesten alle fag på musikklinja i løpet av sin karriere.

Noe av grunnen til at vokalistene nå utgjør et betydelig flertall, er realitykonkurranser som Idol og X Factor, tror Gundersen Aarflot.

– Massemedia vier mye spalteplass til disse programmene, men en annen forklaring er ny teknologi. Det å kunne stå hjemme og synge med fullt komp er så enkelt nå, man kan bare trykke på play, påpeker hun.

Viktig for personlig utvikling

Svaret som overraska og gleda den erfarne pedagogen mest var at musikklinja har hatt betydning for tidligere elevers personlige utvikling.

– Her er det nesten enstemmig høyeste score! Ett av punktene i formålsparagrafen til den norske skolen handler om nettopp dette. Personlig utvikling er et overordna mål. Det er en god følelse å ha lyktes på dette området, sier Gundersen Aarflot.

– Hvorfor tror du musikklinja har klart å gi elevene en ballast utover det faglige?

– Det er nok en kombinasjon av at dette er teoretiske og praktisk utøvende fag. Elevene lærer å samarbeide, stå foran en forsamling og prestere under press. Elev og lærer kommer også veldig tett på hverandre. Vi har én-til-én-undervisning, og lærerne deltar dessuten i en rekke prosjekter. De treffer elevene på en annen måte enn i mange andre studiespesialiserende programmer, sier Gundersen Aarflot.

Les mer: Vil at kulturskolene eser ut og hjelper skolene

Mange med høy utdanning

Mange musikklinjeelever gir seg heller ikke med musikken på videregående, men velger å ta høyere utdanning i musikk, viser undersøkelsen.

– Veldig mange har musikkutdanning etter videregående, over 42 prosent. Mange ønsker å definere seg som musikere eller kulturarbeidere, men har hovedinntekten sin fra annet arbeid, som for eksempel butikk- eller restaurantjobb, forteller Gundersen Aarflot.

24 prosent har musikkrelaterte yrker.

Utdanningsgraden ser ut til å være høy, nesten 73 prosent har en bachelor- eller mastergrad. Noe av forklaringen kan ligge i at elever som begynner på linja ofte har høy poengsum med seg fra ungdomsskolen.

Engasjementet i det frivillige kulturlivet er også stort, langt høyere enn i befolkningen for øvrig. 71 prosent av dem som ikke har musikk- eller kulturrelatert arbeid oppgir at de er engasjert i det frivillige kulturlivet.