Phil Spectors motto «Back to mono!» fikk en ny betydning da Bose lanserte sine lydsøyler for noen år siden. Målet var ambisiøst: Å revolusjonere hvordan man jobber med live-lyd i mindre lokaler.

Poenget med søylene er at lydanlegget skal stå bak musikerne. Slik kan man slippe monitor, og sørge for at publikum og musikere får samme lydbalanse. Ideelt sett skal hver musiker ha sin egen søyle og anleggene spille i mono, men spre lyden likt i opptil 180 grader ut fra søylen. Dette er ingen ny tanke. På liveopptak med band som for eksempel The Doors og The Grateful Dead fra rundt 1970 vil du se at de spiller med PA-en bak seg.

Nå har flere kommet på banen med lydsøyler, og når vi vil teste dem, skjer det ved hjelp av et utpreget akustisk ensemble, som samtidig er avhengige av sanganlegg/PA. Bluegrassbandet Ila Auto har bred erfaring med lyd – fra billige og utslitte skoleanlegg til diger festival-PA – og vet hva de liker og ikke liker.

Bose

Vi begynte med Boses modell, LM-1 Compact. Dette er den minste av alle deres modeller og kommer med sub, liten søyle med forlengerstag og fire-kanalers mikser, hvorav én stereokanal, for å koble til for eksempel keyboard.

– Ikke verst lyd når jeg spiller og synger alene, sier sanger og gitarist Matias Hilmar Iversen.

– Jeg savner et peak-meter på inngangsvolumet, sier dobro-spiller Stein Are Fevang.

Han konstaterer at denne modellens mikser er litt liten for bandet.

– Men med litt kreativ plugging klarer vi nesten å skvise oss inn!

Bassist Kristoffer Iversen kobler seg til og spiller sammen med bror Matias.

– Det låter ganske bra, men den er litt rotete i bunnen.

– Enig. Selv om det er flere måter å stille EQ på, så er den ikke presis nok til å kunne filtrere bort de frekvensene som denne bassen trenger, sier Stein Are.

– Vi skal spille i bursdag til helgen. Da ville dette anlegget vært perfekt. Det er virkelig plug & play, sier Matias og ler.

Hele bandet plugger seg inn og spiller noen takter.

– Lydbildet blir fort mettet og rotete når vi spiller sammen. Det er ikke lett å skille instrumentene, sier banjospiller Kay Arne Sulutvedt.

Det kan se ut til at Bose har en langt høyere delefrekvens enn konkurrentene, og dermed får sub-en mer info som roter til litt.

– Det er sant, men nå har vi ikke satt oss ned og finjustert lyd og EQ. Jeg tror dette anlegget har mye mer å by på, sier Stein Are.

– Lyden sprer godt! Det låter nesten helt likt uansett hvor man står i forhold til toppen, sier Sulutvedt.

– Vi liker jo at alle har samme lydbilde å forholde seg til. Da kan man spille mer dynamisk.

Det må informeres om at mikseren som ble brukt på testen er tilleggsutstyr. LM-1 Compact er i utgangspunktet to kanaler inn, uten Bluetooth.

Fishman

Fishmans SA 330x ble lansert på NAMM i år, og har først nå funnet veien til norsk importør. Dette er den fysisk største av dem, og den kan settes sammen på flere måter enn de andre modellene, fordi man kan kjøpe separat sub og mikser.

– Førsteinntrykk er at den ikke sprer lyden like bredt som Bose, sier Kay Arne.

– Men den er artigere å spille på! Det er mer trøkk og bedre gjengivelse av instrumentene, sier Matias.

– Også er bassen bedre her. Sub-en er veldig bra og du kan velge mellom tre delefrekvenser, sier Stein Are.

– Banjoen er mye mer dynamisk her, sier Kay Arne.

– Det var ikke plass til min mandolin på mikseren på Bose-anlegget. Her låter den virkelig fint og varmt, sier Kai Henrik Ryen.

– Våre strengeinstrumenter krangler om det samme rommet i lydbildet, og det er en utfordring. Her funker det. Det er rom til alle, sier Matias.

Ila Auto bruker ofte en AKG C414, for at alle skal kunne kore i samme mikrofon. Dette er en kondensatormikrofon som får lett feedback. Alle anleggene er laget slik at de ikke skal feede lett.

– Da vi brukte denne på Bose fungerte det, men den lå og vaket på randen av feedback. Her er det faktisk intet problem. Mikseren er uten display og har heller ikke noe ok peak-meter. Personlig er jeg ikke så glad i display. Jeg foretrekker en enkel mikser hvor knappene er oppe i dagen og sier klart hva de gjør, sier Stein Are og smiler.

Ila Auto spiller Will the Circle Be Unbroken og smilet blir bredere.

– Dette var et morsomt anlegg, som vi kunne ha brukt på en god del av våre spillinger. De må ha benyttet seg av erfaringene fra å lage pick-up-systemer til strengeinstrumenter?

Bandet opplever at det visuelle inntrykket for publikum hemmes av at to kanaler plugges rett i bunnen av søylen, og skaper et visst forstyrrende kabelsurr. Haakon Øgreid hos importør Luthman AS kan fortelle at det er fordi anlegget er modulært. Man kan spille kun med søyle, eller med søyle og sub, pluss ekspansjonsmikser. Vi testet alt sammen og gjør samtidig leserne oppmerksom på at hele pakken fra Fishman til sammen gir en høyere pris enn de andre.

HK Audio

Etter å ha demontert det forholdvis store Fishman-anlegget, satte vi opp HK Audio Lucas Nano 608i.

– Denne var meget enkel å rigge! Den har fire kanaler pluss en stereokanal, sier Stein Are.

Anlegget har også en stereo-phonoinngang, samt Bluetooth. Dette er også det eneste av de vi testet hvor søylen kan splittes i to enheter og, ved hjelp av en bryter, koble om til normal stereobruk. Det er ingen kontroller utover volum og nivå for den innebygde klangen.

HK-Audio har valgt å lage en egen app for EQ, flere effekter og kompressor. Det eneste aberet er at det ikke er enkelt å finne app-en. Den heter Lucas Nano Remote. Selv om vi søkte på navnet, dukket den ikke opp annet enn i tysk(!) iTunes appstore og den var kun for iPad. Vi fant heller ingen Android-versjon. Vi oppdaget også en annen kuriøs, men logisk løsning: For å sette på fantommating, må kanalene stå i Mic og ikke line-posisjon.

– Her er lydbildet mye mer rotete, sier Kristoffer.

– Bassen er romlete.

– Enig. Mandolinen er heller ikke så bra her. Jeg får litt mer ungdomslokale-følelse her, sier Kai Henrik.

– Lydbildet er krønsja sammen. Det er ikke så lett å finne veien her. Bose låt bedre enn denne, sier Matias.

HK Audio er det anlegget som har flest kanaler i utgangspunktet. Bruk av iPad er trolig motivert av plasshensyn, og gitt at EQ og kompressor fungerer, så vil nok det rydde opp i lydbildet.

JBL

– Siden det bare er to kanaler inn, samt blue-tooth, gjetter jeg på at denne er rettet mot singer/songwriter-segmentet, sier Matias.

– Vi må ha submikser for å få alle inn på denne.

Kristoffer spiller litt på kontrabassen.

– Rart…for å få nok nivå på bassen må jeg stille fra linje- til mikrofonsignal, selv om jeg bruker DI på bassen, sier Stein Are.

– Men når det er sagt, låter bassen fint på den. Vokalen er derimot veldig skarp, sier Kristoffer.

Matias spiller en rolig låt med fingerspill.

– Men det låter faktisk meget fint når jeg spiller på denne måten. Anlegget er ikke så glad i plekter og hard komping, men jeg kan klart se for meg en soloartist eller en duo bruke denne med hell. Også er den hyper-enkel å rigge og ikke minst bære med seg.

Ila Auto plugger inn det som er mulig å skvise inn uten sub-mikser og lydbildet blir fort mettet. Men det hører med til historien at dette er det klart minste anlegget og med en helt klar målgruppe, nemlig én til to utøvere som trenger et kjapt anlegg å rigge.

Konklusjon

Vi testet anleggene i et øvingslokale på Øvingshotellet, og uten publikum. Det er rimelig å anta at de vil reagere på luft og rom. Alle systemene låter fint, særlig med tanke på at dette i prinsippet er små line-array. Det er relativt stor forskjell på systemene, og de har ulik prisklasse. Det er derfor vanskelig å sammenlikne direkte. Men noen konklusjoner kan vi dra:

• JBL-anlegget er minst, og funker fint for soloartister eller duoer, men ble litt lite for et femmannsband. Det er også det enkleste å montere og plugge inn i.

• HK Audio var enkelt å sette opp, og det anlegget som i utgangspunktet hadde flest kanaler inn, og sånn sett var beregnet for flest musikere på scenen. Men når EQ, klang og kompressor kun er tilgjenglig på iPad, er det litt igjen før det er så strømlinjeforma at det er et plug & play-turné-anlegg.

• Bose-anlegget er også litt lite for femmannsbandet, men låter fint med en mindre besetning. Det ble i ettertid klart at vi hadde brukt en mikser til det, som egentlig var tilleggsutstyr, og at det grunnleggende oppsettet er to kanaler inn. Det kan forklare at lyden ble noe rotete med et helt band.

• Fishman-anlegget var mye større enn de andre, og størrelsesforskjellen kan nok ha gitt en fordel. Fishman-anlegget er også så nytt at det kom til Norge først noen dager før testen, og vi hadde ikke samme forhåndskunnskap om dette som vi hadde om de andre anleggene. Det må også informeres at med sub og ekspansjonsmikser, er Fishman-anlegget en god del dyrere enn det billigste, og testen må leses med den infoen i mente.